Andhra Pradesh, India. Den fattige indiske gjeteren Pavan Bollempally (22) hadde aldri noe valg. For å betale tilbake familiens gjeld på 10 000 indiske rupier ble han tvunget til å gi opp sin barndom og ungdomstid til landsbyens lokale lånehai. I fem år jobbet han gratis 18 timer om dagen, syv dager i uken, akkurat som faren og storebroren før ham. Om natten sov han blant geitene.

Til tross for at medlemmer av Bollempally-familien jobbet gratis i til sammen ti år, ble gjelden, som i utgangspunktet tilsvarte 1400 norske kroner, aldri redusert. Familiens gratisarbeid var nok til å dekke renten på lånet, men ikke mer, ifølge lånehaien. Han krevde at ett av familiens mannlige medlemmer jobbet gratis til enhver tid, men hadde aldri intensjoner om å la deres blodslit eliminere gjelden.

Bollempally-familien, som med sin manglende forståelse for bokstaver og tall var enkle ofre for lånehaiens kyniske manipulering av lånerenten, ble holdt som moderne slaver.

Slaveri er nemlig ikke opphørt. Det finnes minst 12,3 millioner personer holdt i moderne slaveri verden over, ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).

«Dette er et absolutt minimum. Vi er sikre på at det finnes flere», sier Aurélie Hauchère, prosjektleder for ILOs program mot tvangsarbeid.

Moderne slaver finnes i alle verdensdeler og i de aller fleste land, ifølge ILO. De finnes i fattige og rike nasjoner, i diktaturer og demokratier, i sitt eget hjemland eller i utlandet. De blir tvunget til arbeid av private eller statlige aktører, og de er ofre for fysisk, psykisk eller seksuell utnyttelse.

Mange varianter. Moderne slaveri har imidlertid ikke nødvendigvis mange likhetstrekk med den mest kjente formen for historisk slaveri.

«Vi får gjerne et bestemt bilde i tankene når vi tenker på slaveri», sier Nisha Varia i den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, og refererer til den transatlantiske slavehandelen, som ble avskaffet på 1800-tallet.

«Men slaveri kommer i dag i mange forskjellige former.»

Formene for tvangsarbeidet varierer fra verdensdel til verdensdel, fra land til land. I India og resten av Sør-Asia er det for eksempel vanlig at moderne slaver tvinges til arbeid i jordbruk eller i fabrikker for å tilbakebetale en gjeld til arbeidsgiveren. Ofte blir flere generasjoner av samme familie utnyttet av arbeidsgivere som aldri lar ofrene bli gjeldsfrie.

I Brasil er den mest kjente formen for moderne slaveri tvungent plantasjearbeid i Amazonas-jungelen. Fattige menn blir lokket til arbeid i fjerntliggende strøk, der de blir holdt mot sin vilje. Ofte blir plantasjene voktet med bevæpnede vakter for å hindre mennene fra å rømme.

I afrikanske land som Niger og Mauritania er det moderne slaveriet gjerne tettere knyttet opp mot det historiske slaveriet. Her er det ikke uvanlig at en arbeidsgiver mener at han eller hun eier sin moderne slave, samt hans eller hennes barn. Disse fungerer gjerne som hus-hjelper og gjetere, og kan kjøpes og selges etter behov.

Varianter av moderne slaveri finnes imidlertid også i mer hjemlige trakter. ILO estimerer at minst 360 000 moderne slaver, hovedsakelig ofre for menneskesmugling, befinner seg i den industrialiserte verden. Dette dreier seg i stor grad om kvinner og jenter fra Øst-Europa somer tvunget til prostitusjon i byer i Vest-Europa og Nord-Amerika.

«Felles for alle de utallige variantene av moderne slaveri er imidlertid at de inneholder et element at tvang og berøvelse av personlig frihet», påpeker Varia.

Moderne slaveri handler ikke alltid om at noen truer deg med et våpen eller med fysisk vold. Tvangen kan også være mer subtil, for eksempel ved at noen tar fra deg passet i et land der du risikerer fengsel om du ikke har dokumentene dine.

Flest kvinner. Kvinner er mer utsatt enn menn for de fleste former for moderne slaveri, ifølge ILO. Kvinner og jenter utgjør 56 prosent av moderne slaver som er utnyttet for økonomiske årsaker, og hele 98 prosent av dem utnyttet for seksuelle årsaker.

«En av grunnene til at kvinner er mest utsatt er den underliggende statusen til kvinner i samfunnet. De har mindre skolegang, færre jobbmuligheter og mindre tilgang til informasjon», sier Varia.

Historien til filippinske Leah (33), som ikke tør oppgi etternavnet sitt, er representativ for hva utallige kvinner fra Sørøst-Asia opplever når de reiser utenlands for å jobbe som hushjelper. I hjemlandet ble Leah lovet en månedslønn på 200 amerikanske dollar for å jobbe i Libanon i to år. Fremme i Beirut ble imidlertid betingelsene i kontrakten endret, mot hennes vitende og vilje. Månedslønnen ble redusert til 150 dollar i måneden, tidsperioden forlenget fra to til tre år.

Siden Leah var tvunget til å tilbakebetale arbeids-giveren for flybilletten til Beirut, hadde trebarnsmoren likevel ikke annet valg enn å bli værende i Libanon. Selv da arbeidsgiveren sluttet å betale lønnen hennes og begynte å slå henne regelmessig, ble hun værende. Arbeidsgiveren hadde nemlig tatt passet hennes, og uten pass så hun ingen mulighet til å flykte.

Millioner av barn. Barn er også svært utsatt for tvangsarbeid og frihetsberøvelse, ifølge ILO, som estimerer at 40-50 prosent av moderne slaver i verden i dag, er barn.

Barn blir i stor grad holdt som moderne slaver i bygg- og anleggsvirksomheter, på plantasjer, i fabrikker eller som hushjelper, ifølge kampanjeansvarlig Kate Willingham i den britiske organisasjonen Anti-Slavery International.

De lever uten kontakt med familiene sine, og er helt prisgitt arbeidsgiveren, sier Willingham, og legger til at barn er svært attraktive for arbeidsgivere som lever av tvungen arbeidskraft. Barn er mindre tilbøyelige til å kreve bedre lønn og arbeidsvilkår. De er mer sårbare.

Foreldreløse Santoshi (15) fra India var ett av disse sårbare barna. Da Santoshi, som ikke husker sitt eget etternavn, var ti år gammel, ble hun solgt av sin egen storesøster. Storesøsteren fikk  50 000 indiske rupier, tilsvarende 6700 norske kroner, for sin lillesøsters frihet og ubegrensede arbeidskraft.

«Arbeidet var hardt. Jeg var redd og lei meg», sier Santoshi, som jobbet ti timer om dagen, syv dager i uken, som hushjelp i et privat hjem.

Underliggende årsak. «Det er svært mange årsaker til at moderne slaveri er såpass utbredt i dagens verden», påpeker Aurélie Hauchère.

«På grunn av globalisering av den moderne øko-nomien har du et større behov for billig arbeidskraft. Dette gjør det mer interessant for arbeidsgivere å bruke tvangsarbeid», sier hun.

Det faktum at svært få av disse arbeidsgiverne blir straffet, og at enda færre får en straff som står i forhold til forbrytelsen, gjør utnyttelsen av moderne slaver ekstra attraktivt. Hauchère minner om at det finnes en mer underliggende årsak til at slaveri ennå ikke er opphørt. Vi kan ikke eliminere moderne slaveri med mindre vi også får bukt med andre problemer. Moderne slaveri har en klar sammenheng med fattigdom.

Frie. Bollempally-familien, Leah og Santoshi var alle sårbare for utnyttelse fordi familiene deres var desperate etter penger. Fattigdommen førte dem inn i en situasjon der de ble tvunget til å gi opp mange år av sitt liv som moderne slaver. Først da fikk hjelp fra lokale veldedige organisasjoner, ble de befridd.

«Selv når jeg hadde feber, måtte jeg jobbe. Jeg bodde med geitene. Jeg var tvunget til å spise det de ga meg. Om de vekket meg ved midnatt og ville at jeg skulle jobbe, måtte jeg det. Nå er jeg fri. Jeg kan jobbe når jeg vil, og spise det jeg vil», sier Pavan Bollempally, som i dag eier 25 geiter som gir ham en jevn inntekt.

Bollempally vet han er heldig som slapp unna slavetilværelsen med helsen i behold og et langt liv foran seg.

Til tross for at det er nesten 150 år siden slaver fra Afrika sist ble fraktet med båt over Atlanter-havet, finnes mer enn 12,3 millioner mennesker som ikke har vært like heldige.