Flyktet fra Syria. «De som hjalp meg med falskt pass i Tyrkia, sa at Norge var det beste landet å reise til hvis jeg ønsket å få familien ut av Syria», sier «Nazim». Nå angrer han dypt. Han burde valgt Sverige. Hans kone og barn venter fortsatt i Syria, hvor 60 000 mennesker har mistet livet siden borgerkrigen startet.

«Det eneste jeg tenker på, er å få min familie hit så fort som mulig. De er i fare hver eneste dag», sier «Nazim», som må holde sitt egentlige navn skjult av frykt for regimet i Damaskus.

Han er én av 1,1 millioner mennesker fra Syria som FN anslår vil være på flukt i 2013. Hvis bare en liten del av dem velger Norge, kan asylstrømmen øke svært kraftig i år.

Tre måneder etter flukten fra et borgerkrigsherjet Damaskus, bor han på et trangt åttemannsrom på Torshov transittmottak i Oslo med eritreiske asylsøkere.

«De av mine venner som valgte Sverige, har allerede fått svar og oppholdspapirer. Jeg gikk til politiet i Oslo og spurte om jeg kunne ombestemme meg. Da var det for sent», sier «Nazim».

Operasjon Aphrodite. Rundt 8 millioner innvandrere uten opphold er på reise gjennom Europa – men Schengen-reglene om fri ferdsel gjør at vi vet lite om hvordan asylstrømmene fungerer. I samarbeid med 27 EU-land gjennomførte derfor norsk politi før jul operasjon «Aphrodite». Hensikten var å undersøke reiserutene til innvandrere uten lovlig opphold i Europa.

12 norske politidistrikter deltok og gjorde kontroller ved fly-plasser, veier og havner. I løpet av kontrollene i to uker i november sjekket politiet ekstra nøye 55 personer – 13 prosent av ankomstene. For Norges del var resultatet entydig:

• De fleste kommer til Norge fra andre EU-land, noe som gjør at mange egentlig burde søkt asyl i et annet land.
• Halvparten kommer med buss.
• De fleste turene var organisert.

Nesten uten unntak har de hatt falske dokumenter, eller er blitt pågrepet uten dokumenter, ifølge den norske rapporten fra aksjonen laget av Romerike politidistrikt.

«Det er liten tvil om at de fleste asylsøkerne som kommer til Norge, reiser inn fra et annet Schengen-land», heter det i rapporten.

Et vanskelig valg. «Da vi kom til Tyrkia, ble vi tatt imot med åpne armer. Mange tilbød seg å hjelpe oss videre, men de skulle ha mye penger», sier «Nazim».

Han valgte til slutt å stole på en mellommann som skaffet ham et falskt polsk pass for 5000 dollar. Da kunne han fly rett til Norge med Turkish Airlines som polakk.

«Mange velger buss og bil gjennom Europa, men det er farlig.»

«Du er helt i hendene på menneskesmuglerne. Mange blir frastjålet det de har på veien, og jeg har hørt historier om flere som er blitt drept.»

Burde valgt Sverige. I Sverige økte antallet asylsøkere med 60 prosent i 2012, og i år regner svenskene med å ta imot 54 000 asylsøkere. Økningen skyldes i stor grad strømmen fra Syria.

Hittil har bare én av 30 syriske flyktninger som kommer til Skandinavia, gjort som «Nazim» og valgt Norge.

Dette til tross for at bare 3 prosent av syrerne som søkte asyl i Norge i 2012 har fått avslag.

Neste stopp for «Nazim» er et asylmottak et sted «i midten av Norge» mens saken behandles.

«Hadde jeg vært en rikere mann, kunne jeg fått hele familien min i sikkerhet. Det tyngste ved å vente på svar, er å vite at de fortsatt er i fare.»

Publisert første gang i Aftenposten 14. januar 2013.

UDI-sjefen: «Én av våre største utfordringer.»

Store utslag. «Det at asylstrømmen kan snu raskt, er én av våre største utfordringer. Dette kan svinge raskt når vi ser hvordan situasjonen er i resten av Europa», sier UDI-direktør Frode Forfang.

«Vi er usikre på prognosene. Hvis bare 10 prosent av asylsøkerne som er ventet til Sverige i stedet skulle velge å dra til Norge, så utgjør det en vekst på 50 prosent», sier UDI-sjef Frode Forfang.

Sverige vs. Norge. I utgangspunktet er asylreglene i Norge og Sverige svært like. Likevel er det Sverige som er førstevalget for mange av utlendingene som strømmer fra Tyrkia, Hellas, Italia og Spania, og nordover i Europa til Skandinavia. UDI-sjefen peker på flere mulige forklaringer:

Sverige har noe mer liberale regler på familiegjenforening.

Landet har en stor innvandrerbefolkning fra før.

Svenskene har et image i verden som mer innvandringsliberale enn Norge.

I Sverige kan asylsøkerne bo hvor de vil, med støtte fra staten. I Norge må de bo på mottak, ofte langt vekk fra Oslo, hvis de vil ha økonomisk støtte.

Fingeravtrykk. «Det er vanskelig for asylsøkerne å komme seg til Norge uten å ha vært innom et eller flere europeiske land. Noen kommer på vanlig visum, for senere å kvitte seg med reisedokumenter og søke asyl i Norge eller i et annet land», sier UDI-sjefen.

Bruk av fingeravtrykk er blitt ett av de viktigste verktøyene for å håndtere asylstrømmen.

Det blir tatt fingeravtrykk av alle asylsøkere i Europa, som lagres i et europeisk register.

I løpet av de neste årene vil det også bli tatt fingeravtrykk av alle som søker visum til Schengen, noe som betyr at de lettere kan identifiseres hvis de søker asyl.

«Det vil gjøre det vanskelige å søke asyl i flere land, eller komme til et land med visum for deretter å søke asyl», sier Forfang.