Handlingsregelen. Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten plasseres i Statens pensjonsfond utland (SPU). Alle partier unntatt Frp mener at man over tid bare skal bruke «den forventede realavkastningen» – anslått til 4 prosent – av fondet i statsbudsjettet. Frp vil skille mellom drift og investeringer i budsjettet og definere samfunnsmessig lønnsomme investeringer i for eksempel veisektoren som formuesplassering.

Skattenivå. I årets budsjett setter Frp ned skatter og avgifter så mye at skattetrykket – eller skatte- og avgiftsinntektene – blir redusert med ca. 23 milliarder kroner. Det er fire ganger så mye som Høyre foreslår. Venstre reduserer skatter og avgifter med mindre enn én milliard kroner, og KrF med bare 59 millioner kroner. Når KrF og Venstre endrer skatter og avgifter, sørger de stort sett for at regnestykket totalt går i null, slik at statens inntekter opprettholdes.

Skatteprofil. Høyre, Venstre og Frp er villige til å gå mye lenger når det gjelder lettelser i inntektsskatten enn KrF. Sistnevnte parti er mest opptatt av å gjøre det skattemessig mer gunstig å gi penger til frivillige organi-sasjoner og lettelser i bedriftsbeskatningen.

Miljøavgifter. Venstre og Frp er mot-poler. Venstre foreslår en vridning fra personbeskatning til kraftig økning av miljøavgifter. I årets budsjett øker Venstre for eksempel avgifter på bensin, diesel og NOx-utslipp med ca. 10 prosent – og foreslår økte avgifter på strøm, fyringsolje, svovel med mer – og ny avgift på plastposer og fly-reiser. Frp går i motsatt retning.

Alkoholpolitikk. Frp og KrF er motpoler. Frp vil sette ned alkoholavgiftene til EU-nivå. I årets budsjett øker KrF dem med 10 prosent, mens Frp reduserer avgiften på øl og vin med 14 prosent. Frp går inn for en kraftig liberalisering i alkoholpolitikken: nedlegging av Vinmonopolet, vin- og brennevinssalg i butikker (i hele butikkenes åpningstid) – og mer liberal skjenkepolitikk. KrF går heller motsatt vei. Høyre går inn for en viss liberalisering.

Landbrukspolitikk. Frp går i årets budsjett inn for milliardkutt i overføringer til bøndene. Partiet foreslår å halvere den potten som er satt av til gjennomføring av jordbruksavtalen – fra rundt 14 milliarder til snaut syv milliarder kroner. Partiet vil åpne for mye mer import og avvikle de fleste reguleringer. Høyre tar skritt i samme retning, men ikke på langt nær så langt. KrF og Venstre vil opprettholde overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men foreslå enkelte liberaliserende endringer i lovverket.

Kulturpolitikk. Frp har et helt annet syn på offentlig støtte til kultur enn Høyre, Venstre og KrF. Frp mener i hovedsak at det ikke er et offentlig ansvar å finansiere kulturelle opplevelser. Mens Venstre kjemper for bedre støtteordninger til kunstnere, vil Frp avskaffe dem.

Privatisering. Høyre og Frp prioriterer privatisering og konkurranseutsetting mye høyere enn de to andre partiene. Når Høyre og Frp snakker om privat sektor, handler det ofte om å slippe til kommersielle aktører i ulike sektorer. Venstre har ikke prinsipielle motforestillinger mot dette, men er ikke i samme grad pådriver for det. KrF er ingen stor tilhenger av kommersielle aktører på for eksempel sykehjem. Når KrF snakker om å slippe til private initiativ, er det oftest ideelle og frivillige organisasjoner de har i tankene.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk. Høyre, og ikke minst Frp, prioriterer økte bevilgninger til Forsvaret langt høyere enn KrF og Venstre. De to høyrepartiene legger i større grad enn KrF og Venstre vekt på vår allianse med USA. Frp går lengst i retning av å støtte NATO-operasjoner som ikke er forankret i FNs sikkerhetsråd.

Klimapolitikk. Frp mener FNs klimapanel bygger sine konklusjoner på ufullstendig vitenskapelig grunnlag når det mener menneskelig aktivitet bidrar til økte klimautslipp. Frp advarer derfor mot å sløse bort ressurser på «symboltiltak». Frp står alene om dette synet.

Energipolitikk. Frp åpner for kjernekraft i Norge, ønsker økt utbygging av vassdrag – og da ikke bare av småkraftverk – og sier nei til å stille strengere miljøkrav til norske gasskraftverk enn det gjøres i EU. Venstre og KrF er sterkt uenig i alt dette. Høyre befinner seg et sted mellom sentrumspartiene og Frp i energipolitikken.

Miljøvern. Frp og Venstre er motpoler. Frp vil fjerne forbudet mot å bygge i strandsonen, Venstre ønsker sterkere restriksjoner. Venstre vil verne større arealer, Frp mener vern i hovedsak bør skje på offentlig grunn. KrF ligger nær Venstre, Høyre mellom KrF og Frp.

Lofoten/Vesterålen. Venstre ønsker permanent vern av blant annet Lofoten og Vesterålen og sier nei til petroleumsaktivitet i disse og en rekke andre sårbare områder. KrF sier også nei til oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, mens Høyre og Frp ønsker slik aktivitet.

Distriktspolitikk. Frp og til dels Høyre ønsker mindre omfordeling mellom kommuner enn KrF og Venstre. Frp og Høyre går også inn for kutt i mange støtteordninger til Distrikts-Norge som Venstre – og ikke minst KrF – vil opprettholde.

Kommunestruktur. Høyre og Venstre vil ha færre kommuner og mener Stortinget bør bestemme kommunestrukturen, altså om kommuner skal slås sammen. Frp ønsker også færre kommuner, men vil heller primært bruke «sterke virkemidler» for å tvinge dem sammen. KrF går imot tvungen sammenslåing.

Fylkeskommunen. Høyre og Frp vil legge den ned og fordele oppgavene på kommuner og stat. KrF og Venstre vil erstatte fylkeskommunene med større regioner som skal styres av direkte valgte politikere.

Eldreomsorg. Frp vil at staten via folketrygden skal betale for alle tiltak i eldreomsorgen – ikke kommunene. Ingen av de andre støtter dette.

EU-medlemskap. Høyre ønsker å melde Norge inn i EU, Venstre er delt i to, KrF ønsker kun EØS-avtalen, og Frp er forsiktig med å tone flagg når det gjelder EU-medlemskap.

Bompenger. Frp er sterkt motstander av å finansiere offentlige veiprosjekter ved hjelp av bompenger. De andre er for. Frp og Høyre er også motstandere av rushtidsavgifter/ køprising. Venstre og KrF er for.

Justispolitikk. Frp er forkjemper for strengere fengselsstraffer. Venstre er minst like opptatt av å øke bruken av alternative straffereaksjoner. Frp og Høyre prioriterer økte bevilgninger til politiet langt sterkere enn Venstre og KrF.

Bistandspolitikk. Frp og KrF er motpoler. Frp går inn for kraftige kutt i norsk statlig bistand. KrF vil i første omgang øke bistanden til 1,4 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekten). Venstre vil opprettholde den på minimum 1 prosent, mens Høyre går imot tallfesting og kutter i regnskogsatsingen i årets bistandsbudsjett.

Asyl- og flyktningepolitikk. Frp og KrF/Venstre er motpoler. Frp ønsker en kraftig innstramming på området. Venstre og KrF tar til orde for oppmyking på områder som spesielt gjelder barn.

Bio- og genteknologi. Frp og KrF er på kraftig kollisjonskurs. Frp ønsker liberalisering, mens KrF er imot dagens abortlov, imot tidlig ultralyd, imot forskning på befruktede egg, motstander av å endre genetiske egenskaper for å designe mennesker med bestemte egenskaper og har et forholdsvis restriktivt syn på assistert befruktning.

Skole. Høyre og Frp ønsker økt timetall og lengre skoledag. Det gjør ikke KrF og Venstre. Høyre og Frp vil ha karakterer i barneskolen. Venstre har hittil ikke gått inn for dette. KrF er imot.

Ekteskapslov. KrF og Frp har vært de største motstanderne av at lesbiske/homofile skal kunne gifte seg og få barn/adoptere. Venstre vil gi homofile slike rettigheter og sier ja til tilbud om assistert befruktning for enslige.

Likestilling. Frp er imot kjønnskvotering, likestillingsloven, likestillingsombudet og fedrekvote. Av de tre andre er Venstre mest imot en slik linje og vil blant annet at en tredjedel av foreldrepermisjonen øremerkes far.

Publisert første gang i Aftenposten 25. januar 2013.