Det kontroversielle gresset.
Blant den animerte TV-serien The Simpsons mange humoristiske skråblikk på amerikanske samtids- og kulturfenomener, er selvsagt marijuana også et tema. I episoden «Weekend at Burnsie's» spør Homer legen sin om hjelp til å lindre øyesmertene han har fått etter et brutalt angrep av hissige kråker.
«Det finnes én medisin, men den er litt kontroversiell», sier legen og gir Homer en resept på medisinsk marijuana. «Men er ikke marijuana ulovlig?», spør Homer. «Bare for dem som nyter det», svarer dr. Hibbert megetsigende – og angir dermed kjernen i kontroversen rundt stoffet, og antyder at nytelsesfaktoren alene kan utgjøre en rød klut for sensurivrige myndigheter som lar dette aspektet komme i veien for forskning på den helsemessige nytteverdien av cannabis. (Muslimske teologer på 1500-tallet straffet hasjrøyking for nytelse, men tillot det til medisinsk bruk.)
Med en romslig tolkning av legens forordning, ramler Homer ut i en fnisende, regnbuefarget tilværelse, der alle rusklisjeer karikeres på klassisk, humoristisk Simpsons-vis. Homer ringer hjem fra jobben hvert femte minutt for å fortelle om opplevelser som: «Jeg innså nettopp at jeg er 'å'en i 'nå'!», han betaler datteren Lisa for å spille saksofon for seg i timevis (et instrument han ellers hater lyden av), mens han ser for seg saksofonen som en gigantisk pipe.
Det går som det må gå i The Simpsons, Homer blir avhengig – og tvinges til å gi opp røykingen. Vennene er glade for å ha Homer tilbake i normaltilstand: «Jeg er virkelig glad du har sluttet med den røykingen. Nå er du full, men ikke sånn sjaskete full», kommenterer Moe i stambaren.
Menneskets intense lengsel etter mening i tilværelsen, er utvilsomt en sentral drivkraft for bruk av rusmidler – alkohol inkludert. I marijuanarus oppleves kanskje musikk mer levende, film kan virke sterkere, eller samtaler kjennes dypere. Rask virkning gir rask – om enn midlertidig – effekt på uro og meningslengsel. Som journalist Kristin Solberg skriver i boken «Gjennom de renes land», om de religiøse opplevelsene til sufimuslimene i Pakistan, der cannabisbruk er utbredt: «Hasjen gjør utvilsomt transen lettere oppnåelig».
Mennesker vil alltid finne måter å distrahere seg fra livet på, enten det er gjennom dataspill, poker, religion eller alkohol. Cannabis er en kjemisk variant av en slik distraksjon, men virker – i motsetning til alkohol – også medisinsk, noe verden i økende grad har fått øynene opp for.
Det rusfremkallende stoffet THC er bare ett av 500 ulike aktive virkestoffer i cannabis. Den brede medisinske anvendelsen av stoffet, som også kan gis i rusfrie varianter, har i forskning vist seg virksomt for så ulike sykdommer som Alzheimer og MS. Ny, banebrytende forskning i USA hevder at marijuana kan gjenoppbygge cellene som hiv-viruset river ned. Fra før har marijuanaens evne til å stimulere appetitt vært livsforlengende for en rekke hiv-pasienter.
Men uten tilgang på stoffet man skal forske på, og uten tillatelse til å teste det på mennesker, kommer ikke legevitenskapen videre, som i relativt beskjedent omfang nå behandler smerte, epilepsi og en rekke andre sykdommer med marijuanaens ulike virkestoffer. Allerede i år 2700 f.Kr oppdaget kinesere plantens legende virkning, og som de siden mente å kunne dokumentere effekt av for mer enn 100 lidelser, deriblant revmatisme, malaria og blødninger.
Det er ikke lenger batikkskjorter, sandaler og uflidd hår som kjennetegner denne næringens fremste talspersoner. En ny dresskledd lobby i USA ønsker nå å påvirke myndighetene til å løsne det stramme reguleringsgrepet om cannabisproduksjon og -utnyttelse. Hvorfor? I 2013 omsatte den lovlige delen av næringen (til medisinsk bruk) for syv milliarder kroner i USA alene.
Man er ikke dermed kvitt skadevirkningene eller behovet for regulering, slik mange fortsatt anser alkohol som uegnet til frislipp. Men alkohol gir langt større risiko både for voldelig oppførsel, generell organskade og utvikling av hjerneskader. I dette perspektivet synes det merkelig at cannabis og de oppsiktsvekkende funnene om dets positive virkninger, fortsatt befinner seg i skammekroken.
Ved en feiltagelse skriver Homer (i marijuanarus) under på et opprop som forbyr medisinsk bruk av marijuana. Øl blir igjen løsningen på hans fortrengningsbehov – med de helsemessige konsekvensene dét gir. Homers venn Carl antyder ufrivillig ironien: «Da vi planla en fest for å få deg til å slutte med marijuana, holdt jeg på å dø av alkoholforgiftning!»
Når alle i baren ler av Carls fyllehistorie, har The Simpsons igjen tatt stilling – på linje med flertallet i USA, og et økende antall land ellers i verden.
Tine Skarland, redaktør.
