Nå må du la din sønn overta*
Året var 1990, og deLillos sang ømt om nye tider som fortrenger tradisjoner og erfaringer. Sønnen vil overta farens skomakerverksted og leie ut video, og forklarer far at folk ikke lenger er interessert i å slite ut skoene, langt mindre i å reparere dem: «De vil slappe av og se på en koselig film fra en tid hvor du ville passet inn.» Ikke altfor mange år senere var også videoutleie blitt passé. I dag kunne lokalet huset et treningssenter eller en espressokafé.
Slike eksempler på generasjonskløfter er kanskje mest å anse som overfladiske markører. Men tidsånd og kulturelle puslespillbiter danner fellesskap av naturlig tilhørende årskull med like erfaringer. Derfor har de også fått sine generasjonsnavn. Kanskje var deLillos' unge mann en representant fra Generasjon X, som kolliderte med en far tilhørende Den stille eller Den store generasjon.
Også generasjonsinndelingen stammer fra USA, som så mye annet som har kommet vår vei. Det har rukket å danne seg åtte av dem og startet i sin tid med en poets beskrivelse av dem som var unge og stilte seg til tjeneste under den blodige, første verdenskrigen: You are all a lost generation.
Det å monitorere hvordan menneskene hadde det, hva som preget dem og hva de var opptatt av – for så å gruppere dem, var noe helt nytt. Inndelingene, slik de er blitt stående, er med sitt opphav naturlig nok preget av vestlige politiske forhold og kulturuttrykk. Kriger, studentrevolusjoner, økonomiske og sosiale faktorer unnslipper ingen og preger en ung befolkning i sin samtid. Sammen kan de gi markante likhetstrekk for en ellers uensartet gruppe.
Selv tilhører jeg den litt tafatte Generasjon X, som hverken bygde landet eller har bidratt i noen revolusjonerende studentopprør. Som «dessertgenerasjonen» fikk vi det meste tilrettelagt for oss uten tidligere generasjoners slit og kamp. Dermed kunne vi gi barna våre en helt ny oppmerksomhet, som ga dem en tilsvarende nedsettende merkelapp som «glasur-generasjonen». Med barna på vei ut av redet, startet en selvransakelse blant Gen X hvorvidt de i mangel på motstand i eget liv, heller ikke hadde gitt sine håpefulle tilstrekkelig motstand.
Kanskje var det et pussig utslag av savn etter hverdagslig motstand, da jeg forleden fant frem min slitne, 20 år gamle tråsykkel fra innerst i kjellerboden, to år etter at jeg ble stolt eier av min første elsykkel. Jeg lengtet brått etter å kunne overføre energien med egen vekt på pedalene og selv å stå for den fulle fremdriften. Når man suser av gårde med motorisert bistand og egen innsats ikke er like avgjørende, utfordres den ‘opprinnelige’ sykkelopplevelsen.
Tilsvarende friksjonsfritt kan det fort føles å lytte til fremfor selv å lese en bok. Når det nå selges flere lydbøker enn papirbøker i Sverige, skyldes det kanskje et ønske om mindre motstand og egeninnsats. For at ikke det økende antallet lydboklyttere skal falle av, oppfordres svenske forfattere nå til å skrive enklere og med et mer sparsomt persongalleri.
De to yngste generasjonene, Gen Z og Alfa, leser markant mindre enn sine forgjengere, men har møtt uendelig, uforskyldt motstand på annet hold. Og om ikke de pløyer tjukke bøker med analyser av klima-, natur- og energi-krisene de har fått i fanget, er de langt mer aktivistiske enn sine foreldre. Ikke alle lenker seg fast til gravemaskiner, men som digitalt innfødte finner de nye kanaler for aktivisme i sosiale medier.
Men som en konstant påkoblet generasjon trues imidlertid deres evne til oppmerksomhet. Den utgjør nå en helt egen økonomi der det er store penger å tjene på kontinuerlig distraksjon, som til syvende og sist er lett å utnytte for kommersielle aktører.
Bevisstheten om at verden ikke lenger er stabil, og der hver nye krise ser ut til å overskygge den forrige, har imidlertid satt sitt preg på Gen Z og Alfa i form av et helt spesielt samhold. Det alene gir håp om at de skal finne ut av kaoset vi har skapt for dem.
Bare de ikke blir for opptatt med å filme brannslukkingen.
Tine Skarland, redaktør.
Kilder: *deLillos: «Da tiern var gul»/«Svett smil» (1990), Pew Research, Klassekampen, BBC, Aftenposten, NRK
