Kampala, Uganda
Ifølge tall fra ILGA, The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association, var det i 2017 72 land som hadde anti-homofili-lover. I 33 land i Afrika blir LHBTIQ-samfunn ignorert, stigmatisert eller utnyttet til politisk vinning av myndigheter som viser til tradisjon eller kultur for å forklare hvorfor «disse menneskene» ikke er ønsket i samfunnet. I disse landene argumenterer myndighetene med at homoseksualitet er en avvikende praksis importert fra Vesten, som er totalt fremmed i Afrika.
Frontlinje i menneskerettighetskampen
Siden 2014 har jeg dokumentert livet i LHBTIQ-samfunnet i Uganda og på den måten utforsket en av de siste frontlinjene i menneskerettighetskampen. Ugandiske myndighter har gjentatte ganger bestrebet seg på å stramme inn lovgivningen.
| Fakta |
Uganda> Uganda er en republikk i Afrika som har felles grenser med Tanzania, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. > Yoweri Museveni (77) har vært president i Uganda siden 1986. Foran valget i 2006 endret han grunnloven slik at han kunne bli gjenvalgt for tredje gang. Ved valget i 2021 vant Museveni, men ved dette valget som ved de to foregående, er det satt frem påstander om valgjuks. > Internasjonalt er Musevenis regjering blitt anerkjent for sitt suksessrike engasjement mot hiv-epidemien, relativt vellykket økonomisk politikk og relativ pressefrihet. > Rettigheter for homofile og LHBTIQ-personer er stadig blitt dårligere i Uganda de siste årene. I begynnelsen av 2014 skrev president Museveni under på en lov som åpnet for å straffe «gjengangerhomofile» med livstid i fengsel.
|
Etter en forhastet avstemning sent en kveld i desember 2013 ble «Kill the Gays Bill» (en lov som gjorde at homofili kunne gi dødsstraff, red.anm.) vedtatt. Under et politisk møte i Kampala som ble holdt for å feire loven, refererte president Yoweri Museveni til homofile som Ekifire – halvdøde. Loven ble imidlertid senere erklært ugyldig av grunnlovsdomstolen fordi avstemningen var holdt uten det beslutningsdyktige antall representanter som var nødvendig.
Kolonitidens Criminal Law Code fra 1950 med dens «anti-sodomi-lov» som kriminaliserer homofili, er dermed den som gjelder, og blir nå igjen håndhevet. Siden da har fremtredende politikere jevnlig lovet å gjenoppta korstoget mot homofile.
Daglig kamp for overlevelse
Ugandiske LHBTIQ er ofre for fysisk, psykisk og sosial vold i deres daglige kamp for å leve med tabuet som er så etablert. Deres måte å leve på regnes som kritikkverdig av mange av deres egen familie og venner. Det beste de kan håpe på, er at venner og familie ganske enkelt nekter å innse faktum. Det verste er total avvisning.
I Uganda, hvor det ikke finnes noen sosialhjelp, er det å komme ut av skapet ensbetydende med sosial isolasjon. Det blir nesten umulig å finne seg en jobb, et hjem eller en annen meningsfull menneskelig eksistens. Overlevelse er en splittet øvelse, fordi man må leve i skjul for å finne fred.
Likevel er det aktivister som nekter å leve i fornektelse. De er fast bestemt på å kjempe for sine rettigheter og nekter å leve i frykt. De forenes av felles mot som gjør dem sterkere, og de drives av sin urokkelige tro på endring.
De oppmuntrer LHBTIQ-medlemmer til å komme ut, til å bli sett og til å utfordre det øvrige samfunnet.
> Fotojournalist Frédéric Noy har dokumentert LGBTIQ-samfunn i flere afrikanske land gjennom flere år. Arbeidet er samlet i boken «Ekifire», utgitt på fransk. Ekifire refererer til Ugandas president Musevenis nedlatende omtale av homofile, et ord som betyr 'halvdøde'.
Inne på toalettet på et av de få hotellene i Ugandas hovedstad hvor LHBTIQ-personer føler seg trygge, tar en ung transkvinne på seg antrekket sitt før hun går inn i selskapslokalet hvor det holdes en fest. De andre veskene på toalettet tilhører noen av vennene hennes som også er på festen. Transpersoner går ikke ut i gatene i Kampala i kvinneklær, men gjemmer dem i en bag og kler seg først opp når de føler det er trygt nok. Alle foto: FRÈDÈRIC NOY
«Hvorfor nekter dere å beskytte oss?» roper en aktivist til politiet under en demonstrasjon foran politistasjonen i Kampalas gamleby. Organisasjonen HRAPF har nylig opplevd innbrudd for andre gang på ett år. Det er ikke alle som setter pris på deres arbeid. De tilbyr juridisk bistand til mennesker som opplever rettsforfølgelse på grunn av sin legning. Så fort en person blir arrestert under mistanke om homoseksualitet, tilbyr organisasjonen fri rettshjelp og betaler om nødvendig kausjonen. Hvis det blir rettssak, tilbyr de å forsvare den tiltalte vederlagsfritt.
Den første rettssaken på grunn av homofili etter at Uganda vedtok Anti-homoseksualitetsloven, fant sted i mai 2014. De to siktedes advokat, Lasislaus Rwakafuzi, holdt her sin prosedyre. Jackson (t.h. i rødt) ble senere løslatt mot kausjon etter å ha tilbrakt fem måneder i fengsel uten rettssak. Rihanna (nr. 2 f.h. i hvitt) måtte bli i fengsel fordi hun ikke hadde fast bostedsadresse, noe som er påkrevet for kausjon.
To år etter rettssaken for homofili er Rihanna hjemme i slummen i Kampala. I perioden etter rettssaken har hun forsøkt å holde en lav profil i nabolaget. Hun har begynt å bruke sitt mannsnavn igjen og forsøker å se mer maskulin ut når hun er ute i gatene i den ugandiske hovedstaden.
I en forstad til Kampala bor Asan (27) sammen med en venn. Hun er flyktning fra Sør-Sudan og ble tvunget til å forlate hovedstaden Juba etter at kontoret til organisasjonen Access for All ble raidet av Sør-Sudans nasjonale sikkerhetsstyrker i desember 2017. Organisasjonen var den eneste offisielle LHBTIQ-organisasjonen i Sør-Sudan og hadde 75 medlemmer, men var kun i drift i seks måneder. Alle dokumenter og datamaskiner ble konfiskert og gjennomgått. I tillegg ble alle personer eller organisasjoner tilknyttet Access for All arrestert eller avhørt. Medlemmene ble anklaget for å «lære unge mennesker å bli pornostjerner». Asan er ettersøkt i Sør-Sudan.
Sweet Love, som er transkvinne, ble angrepet på gaten i nabolaget sitt på vei hjem fra en fest sammen med kjæresten sin. Ved Mulago sykehus, Ugandas største offentlige sykehus, undersøker en lege med flere turnusleger som tilskuere, øret hennes som har blødd i flere dager. Tilstanden hennes er fremdeles uavklart. Fire av fem LHBTIQ-personer blir avvist av helsetjenestene og er derfor tilbakeholdne med å oppsøke hjelp. Etter angrepet gjemte Sweet Love seg hjemme i flere uker før hun fikk økonomisk støtte av en LHBTIQ-organisasjon til å oppsøke hjelp.
Skylar Petrah, en transkvinne som har flyktet fra Rwanda, ligger på sengen på rommet sitt i Bukesa-området i Kampala. Hun er redd for å bli angrepet slik to av hennes venner og naboer, som også er flyktninger på grunn av sin legning, ble uken før. Skylar er poet og forfatter av en diktsamling kalt «Hvem sa du ikke ville være lykkelig». «Aktivismen er viktig for meg, selv gjennom poesi, fordi det lar meg være nyttig for verden, ved å gi en liten stemme til dem som ikke har noen: Hjemløse barn, foreldreløse, fattige, LHBTIQ-personer som lever i land som forfølger dem uten nåde.» Skylar slo opp leir foran FNs høykommisjon for flyktninger i Kampala for å få hjelp, og etter noen uker fikk hun mulighet til å reise til Toronto i Canada. Alle foto: FRÈDÈRIC NOY
Simon Mpinga, også kjent som Pastor Ronnie, er pastor i menigheten Living Gospel som praktiserer et radikalt og inkluderende evangelium som ikke avviser LHBTIQ-samfunnet. Han innvier en nykommer i menigheten like ved Kampala.
David Kato Kisule ble drept 26. januar 2011 i et angrep mot hjemmet sitt. Drapet er beskrevet av Human Rights som hatkriminalitet. På dagen seks år etter hans død hedres han av Kasha Jacqueline Nabagesera (i midten), omtalt som «Grunnleggermoren» av den ugandiske LHBTIQ-rettighets-bevegelsen. Til venstre står Kisules mor, og til høyre tanten hans. Kisule, som var lærer på en skole og homoaktivist, er kjent som den første åpent homofile ugander og den ugandiske LHBTIQ-bevegelsens far.
På minnedagen for transpersoner står en gruppe artister på toalettet hvor de har tatt på seg kostymene sine og venter på å innta scenen for å gjøre dansenummeret sitt.
Sweet Love sitter gråtende i stuen i det lille huset sitt i en forstad til Kampala. Få dager tidligere ble hun avvist av sin egen familie på grunn av et fotografi som ble publisert i sosiale medier. Familien hennes sverget på at Sweet Love aldri ville få se sønnen sin igjen, og sa at hun ikke ville få bli gravlagt på familiens gravplass.
Kasha Jacqueline Nabagesera er grunnlegger av den ugandiske LHBTIQ-bevegelsen og en bauta i homokampen i Uganda. Hun måtte søke tilflukt i hjemmet sitt etter en vanskelig periode hvor hun ble trakassert av myndighetene.
Ugandas Gay Pride Parade skal etter planen gå av stabelen om et par timer i Entebbe, like ved Victoriasjøen. Noen av LHBTIQ-samfunnets medlemmer benytter ventetiden til å kjøle seg ned. Å arrangere Pride-festival i et land som er kjent for å slå hardt ned på og forfølge LHBTIQ-personer, er risikabelt. Senere viser det seg at festivalen blir stanset.
Shamin er transkvinne og ble klar over kjønnsidentiteten sin i en alder av ti år. Hun er blitt arrestert seks ganger. Første gang var i 2015, og da ble arrestasjonen filmet og spredt av en lokal TV-stasjon. Hun ble lynsjet og etterlatt for å dø. Hun har den dag i dag fremdeles problemer med å puste.
Shivan er lesbisk og en del av det ugandiske LHBTIQ-samfunnet. En fotograf tar her bilder av henne i et lite fotostudio i Kampala for å promotere hennes siste låt. Hun har laget en sang som LHBTIQ-samfunnet regner som sin hymne. Shivan bor for tiden i Kenya.
Det er nettopp annonsert at Mahad Ntege krones til Miss Pride i RAM bar i Kampala. Juryen påpeker at Mahad tilfører noe nytt på scenen med sin opptreden basert på såkalte Kiganda-tradisjoner. «Jeg vil reise rundt i landet og fortelle ugandere om deres rettigheter», sier Mahad etterpå.