Landes, Frankrike
Sett ovenfra utgjør de 1 millionene hektar skog, som for det meste ligger i det franske departementet Landes i regionen Nouvelle-Aquitaine, en perfekt likesidet trekant. Frem til midten av 1800-tallet var dette området, ifølge den franske forfatteren Théophile Gautier, et «fransk Sahara dekket av hvit sand», med flekker av helsefarlig myr, som kun ble krysset av gjetere som var kjent for å være «primitive».
Keiser Napoleon IIIs beordring i 1852 var ment å «sivilisere et underprivilegert landområde». Myrene ble drenert, trær ble plantet. Det fantes naturlig skog i Landes ute ved Atlanterhavskysten. Men på bare 50 år bidro plantingen til at skogen ble utvidet innover i landet med en mangedobling i areal.
Gjeterne gikk over til tømmerhugst og skogbruk, og området gjennomgikk en industrialisering. De viktigste produktene var treverk til jernbanesviller og reisverk i gruver. Utvinning av harpiks til kjemisektoren, som blant annet brukes til fremstilling av terpentin, var også viktig. Da harpiksmarkedet kollapset på 1970-tallet, tok tømmer- og papirproduksjon over.
Det intensive skogbruket har formet hele landskapet i Landes – også sosialt, øko-nomisk og kulturelt. Gjennom tiår er det bygget opp omfattende kunnskap i alle ledd. Sektoren som har fått fotfeste her, omfatter forskning og genetisk utvelgelse av trær, en blomstrende trevarehandel og en innovativ papirproduksjon. Skogen i Landes leverer 12 prosent av alt fransk treverk.
Franske tre- og papirprodukter eksporteres også til andre land. Og når materialenes opprinnelse tillegges stadig større vekt, kan Landes garantere at produktene er 100 prosent lokalt produsert.
I en tid med karbonkutt og mangel på treverk har franske myndigheter nylig kunngjort en satsing til en verdi av 500 millioner euro for å sikre lokal tilgang til treverk og modernisering av landets skogbruk.
Sanker egnede kongler Alle furutrærne i denne frøhagen er rundt 15 meter høye. Formålet med disse trærne er å bære frem frø til nye trær som er spesielt tilpasset de klimatiske forholdene i området og trevareindustriens krav. Alle foto: EMERIC FOHLEN
Modne kongler Frøene sitter fast inni de ferske konglene. Klatrerne plukker bare kongler som er sjokoladebrune fordi det betyr at de er modne. Klatrerne får betalt etter vekten på konglene de plukker, og klatrer i gjennomsnitt opp i 30 trær om dagen.
Høster kongler og planter nye trær
90 prosent av skogen i Landes er strandfuru (Pinus pinaster), en lokal furuart som kan bli opptil 40 meter høy og som er fullvoksen etter knappe 40 år. For å sikre en opprettholdelse av denne ressursen blir 25 millioner trær plantet hvert år fra spesielt utvalgte frø plukket av såkalte ekornmenn.
Under innhøstingen klatrer Matthieu Audoin, som har jobbet med konglehøsting i 12 år, opp i rundt 30 furutrær om dagen. Han saumfarer hele treet for kongler, for frøene har stor verdi.
For å møte kravene fra industrien har det pågått en nøye seleksjon siden 1960-tallet. Pollen og stiklinger blir krysset for å få frem høyreiste og voksevillige sorter. Den genetiske utvelgelsen foregår ved INRAE – Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt for jordbruk, mat og miljø like ved Bordeaux, som er blant de fremste i verden på dette området. Den fjerde generasjonen furutrær vil snart begynne å bære frukter.
Frøutvinning En ladning kongler fra strandfurutrær losses ved Joux i Jura hvor de skal tørkes. Deretter skilles frøene ut og blir solgt til en planteskole hvor frøene blir til småplanter før de settes ut i skogen.
Avler frem egnede trær Rémi Dourthe, en ingeniør ved landbruksinstituttet INRAE ved Bordeaux, har ansvar for å kontrollere polli-neringen av konglene på toppen av et furutre. På dette stadiet er det mulig å foreta genetiske krysninger mellom eksemplarer med de beste egenskapene, som for eksempel god høyde og veksttakt.
Ledende skogforskning Små furutrær er podet ved landbruksinstituttet INRAE ved Bordeaux. Forskning for å forbedre trærnes egenskaper pågår kontinuerlig for å kunne tilpasse seg morgendagens skog. Det er viktig for at Landes og trevareindustrien skal være bærekraftig på sikt.
Kvalitetsfrø En forsker studerer hvordan frø fra strandfuru utvikler seg. Laboratorietester gir informasjon om frøkvaliteten og spireevnen, noe som er viktig informasjon for planteskoler. Strandfuru har ofte en spirevne på over 90 prosent.
Ettertraktede småplanter Stiklinger av strandfuru dyrkes ved planteskolen Naudet midt i Landes. Disse stiklingene er tredje generasjon strandfuru som er dyrket her, og planteskolen klarer knapt å dekke den stadig økende etterspørselen fra lokale skogbrukere.
De høstede konglene sendes østover i Frankrike til et statlig tørkeanlegg nær grensen mot Sveits, hvor halvparten av frøene utvinnes, testes og oppbevares. Hvert år selger og distribuerer denne statlige skogetaten også 45 millioner av disse frøene. De aller fleste sendes tilbake til Landes hvor de blir sådd og tilbringer et år ved planteskoler før de plantes ut.
Den siste delen av prosessen gjøres for hånd. Utstyrt med et planterør og en kasse med små furuplanter klarer Gueidao Belmeiro å plante 1500 trær om dagen. Han er, i likhet med sin far, utdannet tømmerhugger og har immigrert fra Portugal, men byttet beite etter at tømmerhuggingen ble mekanisert.
«Jeg er 59 år og jobbet 26 år som tømmerhugger. Men jeg har helt klart plantet flere trær enn jeg har hugget ned.»
Effektiv treplanter Gueidao Belmeiro var tidligere tømmerhugger i likhet med sin far. Men nå planter han trær i stedet. På en time planter han 400 små stiklinger, og rundt 26 000 på en måned. Alle foto: EMERIC FOHLEN
Lokalt tilpasset
Skogbruket her er tilpasset Landes. Jordsmonnet er skrint og surt, noe som setter begrensninger for hvilke trær som kan vokse her. Kun strandfuru er velegnet for intensivt skogbruk i denne regionen. Og monokulturen er forankret i det opprinnelige lokale DNA-et i dette området. Andre regioner opplever derimot at nåletrær gjør sitt inntog i skoger som opprinnelig har bestått av løvtrær med hard ved, som ask, bøk og eik.
Landes rammes jevnlig av tiårsstormer, som alle frykter. Den siste kom i 2009 og ødela en fjerdedel av skogen.
Men industrien lønner seg likevel. Treverk har vist seg å være et strategisk materiale for fremtiden.
Viktig industri Fabrikken Chemviron i byen Parentis-en-Born har spesialisert seg på aktivt kull. Etter å ha opplevd stor vekst på begynnelsen av 1900-tallet er trevare- og papirindustrien blitt viktige aktører i den regionale økonomien. Alle foto: EMERIC FOHLEN
Metervis med tømmer Stokker som nettopp er losset, føres inn i sagbruket Gascogne Bois i Escource og skal kuttes til planker. Sagbruket produserer over 40 000 treplanker om dagen.
Etterspurt vare Sagbruket jobber for fullt for å dekke etterspørselen etter trevarer til byggematerialer som vinduslister og parkett, samt trepaller.
Karakteristisk svovellukt Et oversiktsbilde viser papirfabrikken Gascogne i Mimizan i hjertet av Landes. Haugene av sagflis og den sterke lukten av kål karakteriserer papirproduksjonen og er forankret i den lokale bevisstheten.
Kortreist papir Emballasje-fabrikken Gascogne Sacs holder til i Mimizan. Papiret de bruker, kommer fra selskapsgruppens egen papir-fabrikk som kun ligger noen hundre meter borte. Etterspørselen etter papiremballasje har skutt i været på grunn av ønsket om å gå bort fra plast.
Pandemien utløste en enorm etterspørsel etter trepaller fra sagbrukene i Landes til bruk i matvare- og legemiddelbransjen. Samtidig er papirprodusenter i ferd med å utvikle nye produkter til innpakking som et alternativ til plast.
«Hvis vi skal erstatte alt med papir, vil det ikke være noen skoger igjen i Frankrike», sier Jean-Eric Gancille, salgsdirektør ved selskapet Gascogne Paper.
«Vi trenger også litt måtehold i forbruket».
Skogene i Landes gir 34 000 direkte arbeidsplasser og er regionens økonomiske sentrum. Men det er også i ferd med å bli et turiststed, som sanddynene ved Pilat, som hvert år besøkes av rundt 2 millioner turister.
Den kunstige skogen i Landes er nå en del av den lokale arven. Ingen kunne forestilt seg dette stedet uten strandfuruene.