Påfyll i spagat
Jeg har aldri hatt stort behov for å lære meg hverken spagat eller sjonglering. Norsk behersker jeg noenlunde greit, og lappen har jeg hatt noen tiår. Likevel vil Google gjerne fullføre søket ‘hvor lang tid tar det å lære seg ...’ med norsk, spagat, gitar, kjøre bil og sjonglere. Antagelig er dette dermed noe et visst antall andre der ute har ønsket informasjon om. Sant nok kunne både sjonglering og spagat vært nyttige ferdigheter i vår nye, fragmenterte tilværelse.
Om årets vårrengjøring også sveiper over eget velvære, kan det være en god idé å rydde litt opp i hva vi bruker tid på hver dag. For kanskje er ikke dét alltid i overensstemmelse med hva vi egentlig er opptatt av, interessert i, eller drømmer om.
Et endeløst antall tilbydere oversvømmer oss døgnkontinuerlig med underholdning og informasjon. Konsentrasjonen kjemper for å fullføre noe, nærmest hva som helst, men avledes kontinuerlig av nye, interessante muligheter. Når vi lurer på noe, tyr vi til Google. Der står også avledningsmanøvrene i kø, som fort parkerer det vi egentlig var ute etter svar på. En litt vag interesse for piano kan fort ende opp i et søk etter gitarundervisning.
Og bak denne flommen av avsporinger fra det vi kanskje egentlig ønsker påfyll av, bygger det seg opp behov for bedre rammevilkår for konsentrasjonen – slik at også moderne teflonhjerner makter tilstedeværelse og kontinuitet, som så ofte fordamper på heisaturene med stimuli.
Behovet for påfyll av kunnskap og innsikt i nye ferdigheter har beredt grunnen for nettkursaktører som gjerne bistår oss med å dekke dette suget ved hjelp av alle slags eksperter. Under «fire øyne» deler de sin ekspertise og erfaringer.
Det stilles ingen kvalifikasjonskrav – om vi bare er villige til å betale.
Ikke tilfeldig har mange av disse kurstilbyderne hatt et oppsving de siste par årene. Pandemien har gitt de fleste av oss velutviklede ferdigheter og fortrolighet med online-formatet for møtevirksomhet, kursing og undervisning.
Profesjonelle aktører utnytter fordelene ved å henvende seg til oss «eksklusivt» i en opplevelse av én til én-møter. Vi velger selv tid og sted – der vi etter hvert er tilvendt til å like oss aller best: hjemme. Det fristes med kreative læringsmetoder og profesjonelle opptak milevis unna youtuberes hjemmesnekring.
MasterClass, den ledende amerikanske aktøren i onlinekurs-markedet, frister med et bredt spekter av temaer. Ikke alle er like godt egnet for nettlæring, og mange av de nødvendige bestanddelene for optimal læring er fraværende: Læreren er ikke i rommet med deg, du kan ikke stille spørsmål eller bli evaluert.
Mange temaer er høyttravende, som matematisk tenkning, romfart eller filosofi. Andre er trivielle og konkret nyttige, som overlevelse i villmarken, poker, tryllekunst eller matlaging. Noen er tilsynelatende innenfor rekkevidde, inntil det siger inn at nettkurset med for eksempel Oscar-regissør Martin Scorsese kanskje ikke gir optimalt utbytte uten et kamera i hundretusenkronersklassen eller en egen klippesuite. De mange skrivekursene krever til gjengjeld lite utstyr, men troen på eget talent blir fort satt på prøve når Salman Rushdie bruker «Sataniske vers» til å forklare hvordan også du kan «utnytte det surrealistiske» og «la teppet fly».
Som de fleste kursinstruktørene i MasterClass, er de enere innenfor sitt felt, verdensmestre, nobelprisvinnere eller kjendiser av ulike grunner. De har navn som Malala Yousafzai, Paul Krugman, Serena Williams, Gordon Ramsey, Ringo Starr, Jeff Koons, Timbaland og David Lynch.
Om man ikke ser den store verdien av å høre på Bill Clinton som vil innvie deg i forhandlingsteknikkene han benyttet i Nord-Korea, kan to av verdens beste klatrere fortelle deg hvordan du må unngå å kløne i møte med fjellveggen.
Få episoder varer mer enn et drøyt kvarter. Konseptets grunnmur er da også bygget på en konsentrasjonsevne i fritt fall. Har du likevel tro på egen bestandighet, står Garry Kasparov klar til å gjøre deg til en mester
i sjakk.
Kanskje rekker du et par leksjoner før det plinger i innboksen.
Tine Skarland, redaktør.