Budapest, Ungarn

I et kontorbygg litt sør for det ungarske parlamentet møter Gyula Csák opp hver morgen. På vei til jobb pleier han å gå forbi Frihetsplassen, Szabadság ter, for å minne seg selv på sitt daglige virke: Å bringe fri og uavhengig journalistikk ut til de ungarske borgerne.

Gyula Csák, sjefredaktør for Szabad Európa

Csák er sjefredaktør for det ungarskspråklige nettmediet Szabad Európa, som er en del av den amerikanske organisasjonen Radio Free Europe. Og det er Csák og hans medarbeideres oppdrag å levere nøytrale og nøkterne nyheter i et land hvor både mediene, politikken og befolkningen er mer splittet enn i noe annet EU-land.

«Szabad Európa representerer en nøytral posisjon i de sterkt polariserte ungarske mediene», sier Csák.

Som en ideell organisasjon er Szabad Európa, ifølge sjefredaktøren selv, fullstendig uavhengig av økonomisk og politisk press.

«Det hjelper oss med å være uavhengige, objektive og kompromissøkende. Vi dekker historier som vi mener i størst grad påvirker ungareres liv», sier han.

Sannheten er den beste propaganda

Radio Free Europe oppsto i sin tid som et antikommunistisk medium initiert av den amerikanske Kongressen og grunnlagt i 1949 av Nasjonalkomiteen for et fritt Europa, en organisasjon nært tilknyttet CIA. Radiostasjonen skulle «fremme demokratiske verdier og institusjoner ved å spre faktisk korrekt informasjon og ideer», men var dermed samtidig del av USAs egen idéspredning.

Fra det daværende hovedkvarteret i München i Vest-Tyskland sendte radiostasjonen for første gang i 1950 – på USAs uavhengighetsdag 4. juli.

Signalet nådde til Tsjekkoslovakia, mens Sovjetunionen og andre sosialistiske land forsøkte å blokkere radiosignalene med støysendere.

Med tiden ble Radio Free Europe, som ble direkte finansiert av CIA, en del av amerikanernes informasjonskrig mot myndighetene i de sosialistiske landene i Øst-Europa. CIAs deltagelse ble imidlertid holdt hemmelig til slutten av 1960-tallet i frykt for sovjetiske represalier.

Opptøyene i den polske byen Poznán i 1956 ble dekket grundig, og ifølge boken «Cold War Radio: The Dangerous History of American Broadcasting in Europe, 1950–1989», skrevet av den tidligere radioredaktøren Richard H. Cummings, inspirerte det ungarerne til deres oppstand mot sovjetregimet senere samme år.

På 1970-tallet ble Radio Free Europe fusjonert med en annen vestlig radiostasjon, Radio Liberty. Og mens førstnevnte fortsatte å sende til satellittstater som Ungarn og Tsjekkoslovakia, konsentrerte Radio Liberty seg om å få radiosignaler og journalistikk inn i Sovjetunionen.

Mange steder kan man i dag lese om den enorme betydningen disse radiostasjonene fikk for kommunismens endelige kollaps. Daværende redaktør på Praha-kontoret, Pavel Pechácek, mente det viste seg at «den beste propagandaen er sannheten».

Oppdrag utført, og så likevel ikke

Etter Berlinmurens fall sa Radio Free Europe takk for seg i Øst-Europa (mens Radio Liberty fortsatte arbeidet i de tidligere sovjetrepublikkene). Oppdraget var utført, og radiosignalene ble skrudd av midt på 1990-tallet. 

Men nå, tre tiår etter den kalde krigen, er det amerikanskfinansierte mediet tilbake i området bak det gamle jernteppet for igjen å forsyne østeuropeere med journalistikk. Og de er langt fra alene. Også det tyske mediet Deutsche Welle og flere EU-støttede nettmedier har åpnet kontorer i blant annet Bulgaria, Romania og Ungarn.

Egentlig finnes det jo ikke lenger noe «jernteppe», men sett fra Vesten er friheten i de gamle østblokk-landene igjen i tilbakegang, og de har behov for hjelp utenfra:

«Vi spiller en nøkkelrolle i disse landene fordi vi tar tak i historier som de frie journalistene i disse landene ikke tør å gå etter på grunn av sikkerhetstrusler eller press fra regjeringen», lyder begrunnelsen fra Radio Free Europes amerikanske direktør, Jamie Fly.

To vidt forskjellige tidsperioder

Men hva er det egentlig som står på spill? Hvilken interesse har Vesten – og altså ikke bare EU, men også USA – av å blande seg i de østeuropeiske landenes mediebilde?

«Situasjonen i Ungarn i dag – og for den saks skyld også i Polen – er uakseptabel og problematisk når det gjelder regjeringspartienes styring av mediene, deriblant de statlige radio- og TV-kanalene», sier den dansk-tsjekkiske journalisten Ota Tiefenböck.

Han vokste selv opp i det kommunistiske Tsjekkoslovakia og er i dag sjefredaktør og grunnlegger av medievirksomheten Mr. East som publiserer nyheter, arrangerer reiser og gir ut bøker om Sentral- og Øst-Europa. I 2019 ga Tiefenböck ut selvbiografien «På den andre siden av jernteppet».

Ota Tiefenböck, dansk-tsjekkisk journalist

Ifølge flere organisasjoner, blant andre Freedom House og Reportere uten grenser, er pressefriheten i Ungarn og Polen blitt svært innskrenket de siste årene. Tilbakegangen skyldes blant annet at de to landenes regjeringer «fører en politikk som hemmer journalister, medier og andre organisasjoner med perspektiver som regjeringen finner ugunstige», som Freedom House skrev i en rapport i 2020.

«Men det er ikke det samme som at det slett ikke finnes noen regjeringskritiske medier i de to landene. Det gjør det i høy grad, og den slags var jo helt utenkelig under kommunismen. Så Radio Free Europes betydning i dag kan på ingen måte sammenlignes med tiden frem mot murens fall», mener Tiefenböck.

Orbans folk svarer

Fra hans synspunkt skyldes vår tids polarisering og den intensiverte paneuropeiske kampen om å definere historien snarere at det ofte er en ensidig dekning av for eksempel Ungarn sett med vestlige briller. Han sier at han merker dette daglig når han skal danne seg et overblikk over mediedekningen i henholdsvis øst og vest.

«Vestlige medier kjører etter min mening mer eller mindre på autopilot uten å ha vilje – eller snarere evne – til å se nyansene og avdekke problemenes reelle omfang», sier Tiefenböck. Som eksempel trekker han frem den siste debatten om Orbán-regjeringens såkalte homolov i Ungarn som er blitt fordømt i store deler av Vest-Europa.

«Hvor mange vestlige journalister og politikere som faktisk har lest loven, er jeg veldig i tvil om. Kritikk av medielandskapet i Ungarn er på sin plass, men politikerne og mediene burde etter min mening konsentrere seg om reelle problemer i Ungarn, som styring av statseide medier, fremfor unyansert kritikk av alt som skjer i landet», påpeker Tiefenböck.

En konsekvens av dette, mener han, er at det nå er langt flere ungarskfinansierte nasjonalkonservative medier med base i Vest-Europa, deriblant Remix og nyhetsbyrået V4NA, som begge har koblinger til Orbán-regjeringen.

«Alt dette fører til en uheldig polarisering, og i virkeligheten gjør det situasjonen i Ungarn enda verre», mener Tiefenböck.

Liten organisasjon med store ressurser

Til sammen råder de nasjonale radiostasjonene under Radio Free Europe-paraplyen over et stort, årlig budsjett på 124 millioner dollar, som betales av den amerikanske regjeringens U.S. Agency for Global Media. Spørsmålet er om støtten til et medium som Szabad Európa i Ungarn, overhodet bidrar til å gjøre en forskjell for ungarske borgere.

«Det hjelper ikke», lyder det bastant fra Tiefenböck.

«Medier som disse, henvender seg kun til det samme lille segmentet, nemlig de progressive og liberale ungarerne i Budapest som allerede føler seg godt opplyst og har et bestemt syn på tingenes tilstand», hevder han.

Ifølge Tiefenböck handler det mer om at folkene bak Radio Free Europe gjerne vil «fremstå som de virkelige progressive kreftene, fremfor et reelt ønske om å gjøre noe godt for Ungarn», som han sier.

«De burde heller sende noen av bevilgningene og pengene til for eksempel Klubrádió», foreslår den dansk-tsjekkiske redaktøren med henvisning til en regjeringskritisk ungarsk radiostasjon som er i store økonomiske vanskelig-heter på grunn av politisk press.

Ifølge medieprofessor Gábor Polyák fra Universitetet i Pécs er det største problemet for de uavhengige mediene i Ungarn at de er underfinansiert.

«USA burde snarere ha gitt direkte støtte til disse eksisterende ungarske mediene som har lesere helt ute på landsbygda, i stedet for å lansere et helt nytt hovedstadsmedium», sier han om Szabad Európas amerikansk-finansierte comeback i Ungarn.

Gábor Polyák, medieprofessor ved Universitetet i Pécs

Tilbake i kontorbygningen i Budapest maner sjefredaktør Gyula Csák til besinnelse.

«Selvfølgelig gjør det en forskjell», understreker han.

«Selv om vi er en liten organisasjon, har vi viljen og ressursene til å dykke dypt ned i historier som ellers ikke ville blitt offentliggjort», sier Csák og trekker frem som eksempel en avsløring om at de ungarske statlige mediene foran valget til Europaparlamentet i 2019 lot seg presse til å droppe en historie om migrasjon som ville satt regjeringen i et dårlig lys.

«Det er selvfølgelig ikke lett å arbeide i et polarisert medielandskap. Men vi gjør alt for å nå bredt ut i samfunnet og avdekke ungarernes hverdagsliv og problemer», sier Csák.

«Forhåpentlig kan vi i siste instans bidra til å bremse polariseringen.»