Reykjavik, Island

Nøyaktig to år før Neil Armstrong ble det første mennesket på Månen, sto han og fisket i en islandsk lakseelv. Et bilde fra sommeren 1967 viser ham iført baseballcaps og pilotsolbriller med en fiskestang i hånden under en skyfri julihimmel. Astronauten ser ganske fornøyd ut der han står i det høye gresset langs elvebredden, men han hadde ikke reist til Island for å fange fisk.

Under romkappløpet på 1960-tallet begynte NASA, den amerikanske romfartsorganisasjonen, å sende astronauter til Island for å forberede dem på en snarlig månelanding. Fra 1965 til 1967 landet 32 amerikanske astronauter på vulkanøya – deriblant Neil Armstrong og Buzz Aldrin.

De trente i det golde terrenget ved foten av Europas største isbre, Vatnajökull. De fleste av dem var utdannet piloter, de var ikke forskere, så under besøket ble de blant annet undervist av erfarne islandske geologer i å velge ut de mest relevante steinene i landskapet. Noen av astronautene ble siden silt bort, men for en knapp tredjedel av dem ble Månen deres neste stopp.

«Island var en av våre beste ekskursjoner», lød det noen år senere fra Apollo-ferdens egen geolog, dr. Elbert A. King.

«Hvis du ønsker å besøke et sted på Jorden som ligner på Månen, så bør det sentrale Island stå høyt på listen, da det på et vakkert vis viser den vulkanske geologi, som stort sett ikke er dekket av vegetasjon.»

Geologer på egen hånd

Etter den siste månelandingen i 1972 gikk Island litt i glemmeboken. I flere tiår hørte ikke islendingene noe fra NASA fordi regjeringen i Washington D.C. hadde nedskalert de dyre romprosjektene.

Men i de senere årene har et nytt romkappløp igjen tatt form, og NASA har vendt tilbake til Island for å forberede kommende ekspedisjoner. Pausen på et halvt århundre forhindret imidlertid ikke islendingene i å fortsette det geologiske feltarbeidet på egen hånd.

Uten amerikanerne handlet det ikke lenger om å sikte ut i rommet. I stedet gravde de bokstavelig talt etter å forstå deres egen lille planet, planeten Island. Og det ble de virkelig gode til.

Hvis man har fulgt mediedekningen av vulkanutbruddet like utenfor Reykjavik i vår og sommer, har man kunnet oppdage at Island i dag har bemerkelsesverdig mange geologer pr. innbygger.

I mediene har tallrike eksperter uttalt seg erfarent om magmakamre, lavastrømmer og fortidens utallige kratre.

Én av disse ekspertene er den 27 år gamle vulkanologen Helga Kristín Torfadóttir fra Islands Universitet.

En bedre forståelse av universet – og oss selv

Torfadóttir skriver for øyeblikket en doktorgrad om forskjellige bergarter, og så driver hun den populære Instagram-profilen «Geology with Helga».

På flere av bildene hennes er hun ikledd en kritthvit, futuristisk romdrakt mens hun vifter med det islandske flagget i landskapet ved isbrevulkanen Grímsvötn. Det er NASA som har utviklet romdrakten til bruk ved de første bemannede romreisene til Mars om et tiårs tid. Og Island var det opplagte stedet å teste den før ekspedisjonen går videre ut i rommet. 

Ifølge Torfadóttir hersker det mange misforståelser om at vi vil la mennesker reise til andre planeter fordi vi holder på å kjøre vår egen i grøften.

«Jo, vi er i ferd med å ødelegge jorden vår, men hensikten med å sende folk til Mars er ikke å finne oss et annet hjem. Tro meg, det er mye verre å bo på Mars enn på Jorden. For eksempel er atmosfæren på Mars veldig tynn, det er for øyeblikket ikke noe rennende vann som vi vet om, ingen vegetasjon og en skadelig kosmisk stråling», påpeker hun.

«Men faktum er at vi ved å utforske Mars eller Månen får en bedre forståelse av universet. Menneskets romforskning bidrar til å besvare grunnleggende spørsmål om vår plass i universet og vårt solsystems historie. I likhet med Jorden har Mars mange geologiske hemmeligheter som må avdekkes før vi kan begynne å sammenligne de to planetene på en bedre måte. Finner vi tegn til liv, eller ser vi klare beviser på hvordan forholdene på Mars har vært tidligere? Kanskje ser vi en avspeiling av Jordens fremtid? Et sted der ute venter noe utrolig på å bli oppdaget», påpeker vulkanologen med hentydning til astronomen Carl Sagans berømte sitat.

Kanskje er det liv under overflaten

Island har ingen statlig romorganisasjon, men NASAs gjenvunne interesse for vulkanøyas geologiske forhold fikk i 2017 en privat organisasjon til å stifte Iceland Space Agency.

I spissen for foretaket står amerikaneren Daniel Leeb som har bodd på Island i en årrekke. Han har selv bakgrunn fra film- og turistindustrien, men han så mulig-heter i det å legge til rette for den gjenoppstartede romforskningen, den praktiske treningen og logistikken mellom Island og utenlandske aktører – deriblant NASA. I dag har han og kollegene på kontoret i Reykjavik det svært travelt med henvendelsene fra utlandet.

«På grunn av Islands mange forskjellige jordarter har øya adskillige fellestrekk med Mars. Kombinert med en velfungerende infrastruktur og en strategisk plassering både geografisk og politisk gjør det Island til et ideelt teststed for NASA, ESA og private romvirksomheter med planer om å sende roboter eller mennesker til Mars eller Månen», forklarer Leeb.

I motsetning til det vulkanske terrenget på Hawaii har Island også kaldere temperaturer og dermed en glasiologi som romforskere mener ligner de forholdene som formet deler av Mars’ overflate for millioner av år siden, og som gjør det mulig at det kan ha eksistert liv i oldtidens miljø på den røde planet.

«Muligens eksisterer det stadig den dag i dag, et sted under overflaten», spekulerer amerikaneren.

Samler inn data NASAs Argo J5-rover og kvadrokopter kjører rundt i det mørke islandske sandlandskapet. I feltforsøkene tar man blant annet bilder i høy oppløsning fra en ubemannet drone. Bildene kan øke sjansen for å velge riktige interessepunkter samt å forutse mulige farer, som for eksempel bratte skrenter. Foto: NASA

Ærefryktinngytende naturkrefter

I likhet med sin kollega Torfadóttir har han også vandret rundt i vulkanlandskapet iført NASAs skreddersydde romdrakt, men det meste av arbeidet hos Iceland Space Agency foregår på kontoret. Det krever lokalkjennskap og logistisk sans å koordinere samarbeidet mellom de islandske spesialistene innen geologi og teknologi og romforskere fra utlandet.

Daniel Leeb sier at han føler en ydmykhet overfor planeten og menneskenes plass i universet hver gang han beveger seg fra kontorlandskapet og ut i Islands natur.

«Her på Island er vi omgitt av – og ofte i direkte kontakt med – mange av de ærefryktinngytende naturkreftene som har formet himmellegemene på tvers av kosmos», poengterer Leeb.

Islands regjering har fortsatt ingen planer om en nasjonal romfartsorganisasjon, og ifølge Leeb er Island kommet relativt sent i gang med å utvikle landets romsektor. Men han er samtidig ikke i tvil om at de mange samarbeidene og programmene vil sette fart i utviklingen, med eller uten regjeringens hjelp.

«Vi opplever at flere og flere innser at hvis de vil lykkes med en ekspedisjon til Mars eller Månen, så er det en fordel å komme til Island først», sier Leeb.

Som Mars for 3,5 milliarder år siden

På NASA Johnson Space Center i Houston i Texas sitter romforsker Liz Rampe. Hun har så smått begynt å pakke koffertene, for snart går turen til Island hvor hun for øyeblikket er tilknyttet tre ulike NASA-finansierte forskningsprosjekter.

«I det ene prosjektet undersøker vi hvordan vi kan bruke dronebilder og software til å klassifisere et bestemt terreng. Det er to funksjoner som Perse-verance (roveren som landet ved Jezero-krateret på Mars i februar 2021, red.anm.) skal bruke, og prosjektet på Island kan hjelpe oss med å planlegge ruten på Mars», sier Rampe.

De to andre NASA-prosjektene går ut på å studere sammensetningen av Islands sedimentære bergarter i elver og under isbreene som kan minne om dem Perseverance-roveren skal lete etter på Mars. Romforskeren forteller at hun samarbeider med geologer og ingeniører fra hele verden, som alle har øynene rettet mot Island.

«Fjellsammensetningen gjør Island særlig relevant når man skal forberede ekspedisjoner til Månen og Mars. De fleste vulkanske fjellene på Mars og noen på Månen har et relativt lavt innhold av grunnstoffet silisium, som tilsvarer innholdet av silisium i den islandske natur. Dessuten er Island forlokkende på grunn av klimaet. Vi tror at Mars for ca. 3,5 milliarder år siden var kaldt og isete, med isbreer, isbrematede elver og innsjøer, slik Island ser ut i dag. Vi kan studere de geologiske prosessene på Island i dag, som muligens har lignet dem på Mars tidlig i den røde planets historie», skisserer Rampe.

Varm velkomst fra presidentparet

Liz Rampes kollega ved NASA Johnson Space Center, romforskeren Candice Bedford, har allerede vært på Island ved flere anledninger. Første gang var i 2019 da hun og de andre NASA-folkene ved ankomst ble møtt av Islands president og førstedame, samt forskere fra Reykjavíks Universitet.

«Den varme velkomsten økte i stor grad vår moral for det kommende arbeidet. Det viste oss at Island betrakter det internasjonale samarbeidet og romforskningen som viktig for dem også», sier Bedford.

Oppgaven var å gjennomgå en rekke scenarioer for kommende Mars-ekspedisjoner. En Argo J5-rover kjørte rundt i det islandske landskapet med et kvadrokopter hengende over seg.

Feltforsøket viste at bilder i høy oppløsning fra en ubemannet drone kan øke sjansen for å velge riktige interessepunkter samt å forutse mulige farer, som for eksempel bratte skrenter.

«Resultatene våre bekreftet at disse teknologiene vil være utrolig nyttige for utforskningen av rommet i årene fremover», sier hun.

I Armstrongs fotspor

Den amerikanske romforskeren var selv bergtatt av møtet med det islandske landskapet.

«Det både ligner og føles som å tre inn i en annen verden, særlig når man er i den ørkenaktige delen av høylandet hvor det ikke er noen mennesker i mils omkrets, og hvor man er omgitt av isdekte fjell og røde sandsletter som skjuler gamle lavastrømmer frosset i tid», sier Bedford. Hun mener at selv om Island er et lite land, har islandsk forskning stor innflytelse på planetsamfunnet, som hun kaller det.

«En stor del av Mars-forskningen siterer undersøkelser som er utført på Island – særlig den som handler om planetarisk vulkanisme, astrobiologi og glasiale prosesser. Islands vilje til å fremme samarbeidet med romforskere og globale romorganisasjoner gagner vår kollektive forståelse av andre planeter i vårt solsystem», sier Bedford.

«Utforskningen av rommet er i tiden. Det er ekstremt spennende, og mange drømmer om å bli astronauter en dag. Island gjør det mulig å ta de første skrittene mot å leve ut drømmen. Bare se på Neil Armstrong», sier hun.