En stille klode. Astronomen Augustine (George Clooney) har valgt ensomheten. Han tilbringer dagene på en avsidesliggende forskningsstasjon i Arktis, hvor han kan studere stjernene uforstyrret. Enda mer isolert blir han da en global katastrofe rammer verden og kontakten med omverdenen forsvinner.
Samtidig konstaterer besetningen om bord i romfartøyet «Aether», hvor mannskapet blant annet består av Sully (Felicity Jones) og Tom (David Oyelowo), at signalene fra Jorden er brutt. For Augustine blir det nå et mål å få kontakt med astronautene, for å advare dem om hva som er skjedd.
Dette er premisset for «The Midnight Sky», en filmatisering av Lily Brooks-Daltons roman «Good Morning, Midnight», som er satt opp med premiere 23. desember på Netflix. Hovedrolleinnehaver Clooney er også regiansvarlig.
Konkret isolasjon. «The Midnight Sky» riffer på to velkjente bilder fra filmhistoriens ensomhetsfortellinger: «Siste mann på kloden» og «Alene i verdensrommet». Science fiction-sjangeren har nemlig en gammel fascinasjon for slike skjebner, og velger ofte temmelig bokstavelige innfallsvinkler til temaet. Ensomheten og isolasjonen skal helst være både konkret og fysisk. Slik blir det selv i filmer hvor hovedfiguren er en intelligent maskin, noe «Wall-E» (2008) og (på sitt vis) «A. I.» (2001) kan illustrere.
Det er ellers påfallende at flere av de mest velkjente eksemplene er postapokalyptiske fortellinger, som sjangermessig tenderer mot å overlappe med grøsseren. For eksempel er Robert Mathesons roman «I Am Legend» (1954) blitt filmatisert flere ganger. Mens de fleste av dagens kinogjengere vil forbinde tittelen med Will Smith-filmen fra 2007, ble fortellingen festet til celluloid allerede i 1964 («The Last Man on Earth») og nyinnspilt som «The Omega Man» i 1971.
Ensom i flokken. Men ensomhet og isolasjon er også et åpenbart tematisk valg for psykologiske dramaer med ambisjoner om å skildre fremmedgjøring eller avsondrethet i det moderne samfunnet. Her løsrives begrepene fra den fysiske definisjonen. Rollefigurene i disse filmene kan godt være omgitt av andre mennesker. Isolasjonen er i stedet emosjonell eller sosial, og noen ganger blir den fremstilt som en årsak til alvorlige mentale problemer.
I etterkrigstidens klassikerkatalog finner vi eksempler som Roberto Rosselinis «Stromboli» (1950), Robert Bressons «En landsbyprests dagbok» (1951), Michelangelo Antonionis «Rød ørken» (1964) og Roman Polanskis «Repulsion» (1965).
Aktuell uro? Spennet i de filmatiske ensomhetsskildringene hinter antagelig om hvor mye uro utsikten til langvarig isolasjon vekker i oss. Alenetid vil vi helst velge, ikke bli påført, uansett hvor disponert for einstøingstendenser personligheten vår er. Selv eksentrikere og særlinger har behov for litt kontakt innimellom. Eller i det minste behov for å vite at muligheten finnes.
I løpet av 2020 har en del av oss fått smake litt på hva karantene kan innebære, mens de aller fleste har fått innsnevret det sosiale livet under nedlukningene. Mon tro om ikke dette kan ha gjort oss litt ekstra mottagelige for temaene som behandles i «The Midnight Sky»?
Under omtales seks andre filmer (samt seks bonustitler) – fra de senere årene – som tar for seg ensomhet og isolasjon på ulikt vis.
«LYS I SKUMRINGEN»
(«Laitakaupungin valot». Regi: Aki Kaurismäki, 2006)
Tilgjengelig på HBO Nordic, Canal Digital og SF Anytime.
Minimalisme er et stikkord i alle verkene til den finske regissøren Aki Kaurismäki. Tilbakeholdenheten gjelder stilistiske virkemidler og dramaturgi, samt det emosjonelle vokabularet til skuespillerne. Resultatet er særegne filmer som ubesværet kombinerer kompromissløs tristesse med underspilt humor. Det er meningen du skal gråte-le av dem. Selvfølgelig er finnen på hjemmebane når temaet er ensomhet i storbyen.
«Lys i skumringen» introduserer oss for den venneløse nattevakten Koistinen (Janne Hyytiäinen). Han blir et enkelt mål for den kriminelle gjengen til Lindholm (Ilka Koivula), som planlegger et innbrudd i juvelbutikken på kjøpesenteret Koistinen patruljerer. De sender lokkeduen Mirja (Maria Järvenhelmi) hans vei, for å manipulere ham til å yte insider-bistand i brekket.
Se også: Klassikeren som kombinerer ensomhet og kriminalitet i en metropol, «Taxi Driver» (Martin Scorsese, 1976), kan strømmes på Blockbuster, Canal Digital og Viaplay.
«MOON»
(Regi: Duncan Jones, 2009)
Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital og SF Anytime.
Tre år. Så lenge har Sam Bell (Sam Rockwell) vært på Månen, hvor han – helt alene – har driftsansvaret for en helautomatisert gruvedrift som utvinner helium-3. Nå nærmer det seg heldigvis slutten på oppholdet.
Kroniske kommunikasjonsproblemer har gjort tilværelsen mer isolert og ensom enn nødvendig, og den eneste samtalepartneren hans har vært en kunstig intelligens ved navn GERTY (stemmen til Kevin Spacey).
To uker før avreise blir han skadet i et uhell med en av gruvemaskinene, men det virkelige sjokket får han da han skal inspisere maskinen i etterkant: Sam er kanskje ikke helt alene likevel.
«Moon» er spillefilmdebuten til Duncan Jones, sønnen til David Bowie, og er blitt godt mottatt i romforskningsmiljøet. Den er blant annet vist på et NASA-seminar.
Se også: «The Martian» (Ridley Scott, 2015) tar for seg hvordan man overlever alene på en fremmed klode, og kan ses på Blockbuster, Canal Digital, Google Play, Itunes, SF Anytime og Viaplay.
«HER»
(Regi: Spike Jonze, 2013)
Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, HBO Nordic, Itunes og Viaplay.
Vi lever i et digitalt kommunikasjonssamfunn, med kontaktmuligheter og fellesskap som var utenkelig for få år siden. Men mon tro om det ikke også eksisterer mye reell ensomhet i denne virtuelle sosialiseringen? Vil det bli bedre når den kunstige intelligensen lærer seg å samhandle mer sømløst og naturlig med oss?
«Her» utspiller seg et lite steinkast inn i fremtiden og gir et skeptisk bud på spørsmålsstillingen. Livet til den introverte Theodore Twombly (Joaquin Phoenix) blomstrer opp etter at han anskaffer seg en ny virtuell personlig assistent. Algoritmen, som kaller seg Samantha (og har stemmen til Scarlett Johansson) er såpass avansert at den kan simulere en egen personlighet og fungere som substitutt for menneskelige relasjoner. Theodore lar seg fascinere – og bedåre. Han innleder rett og slett et nært forhold til Samantha.
Se også: I «Black Mirror»-episoden «Be Right Back» (Owen Harris, 2013), som er tilgjengelig på Netflix, søker en ung kvinne trøst i en virtuell replika av sin avdøde samboer.
«OBLIVION»
(Regi: Joseph Kosinski, 2013)
Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, Google Play, Itunes, Netflix, Prime Video, SF Anytime og Viaplay.
En av de nyeste «Siste mann på Jorden»-filmene demonstrerer at forestillingen lever i beste velgående. Premisset er fortsatt interessevekkende nok til å danne grunnlaget for en habil sjangerøvelse.
«Oblivion» utspiller seg i en fremtid hvor kloden vår synger på siste verset etter en ødeleggende krig mot invaderende romvesener seks tiår tidligere. Nå er planeten tom. Menneskeheten, det som er igjen av den, er i ferd med å realisere en kollektiv evakuering til Titan. Droneoperatøren Jack Harper (Tom Cruise) utgjør baktroppen som skal sikre at vi får med oss nok naturressurser, en jobb som straks er fullført.
Men så kræsjlander plutselig en gammel sonde i ruinene av New York. Den eneste overlevende – Julia (Olga Kurylenko) – har ligget i dvale siden før krigen. Og Jack tror han kjenner henne.
Se også: Den newzealandske kultfilmen «The Quiet Earth» (Geoff Murphy, 1985) kan strømmes på Canal Digital og SF Anytime.
«10 CLOVERFIELD LANE»
(Regi: Dan Trachtenberg, 2016)
Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, Itunes, SF Anytime, Viaplay og Youtube.
Michelle (Mary Elizabeth Winstead) er på vei gjennom Louisiana da bilen hennes kræsjer og hun selv mister bevisstheten. Fortumlet våkner hun opp med et ødelagt bein, hos en mann ved navn Howard (John Goodman), som forklarer henne at de befinner seg nede i hans egenkonstruerte underjordiske bunker.
En eller annen form for katastrofe har gjort det livsfarlig å bevege seg utendørs – påstår han. Men Michelle har store problemer med å akseptere at dette kan være sant, selv om tredjemann i selskapet, Emmett (John Gallagher Jr.), bekrefter at luften er forgiftet. Og selv om dette stemmer, hvor lenge er det trygt å forbli i bunkersen med den underlige Howard? Et tilfluktsrom kan jo også bli et fengsel.
Se også: «Retreat» (Carl Tibbets, 2011) er tilgjengelig på Itunes, og handler om et par som må finne ut om trusselen fra en påstått pandemi er reell.
«THE LIGHTHOUSE»
(Regi: Robert Eggers, 2019)
Tilgjengelig på Canal Digital, Google Play, Itunes og Youtube.
Havet er en gjenganger i ensomhetsfortellingene. Det er barrieren rundt robinsonadene og elementet som kapsler inn skipsbesetningenes sosiale tilværelse. Like ubarmhjertig kan det være mot fyrvokterne.
I Robert Eggers psykologiske grøsserdrama, som er tettpakket med jungiansk og freudiansk symbolikk, må nykomlingen Ephraim (Robert Pattinson) forsøke å holde ut selskapet med Thomas (Willem Dafoe) på en øy langs den værbitte kysten av New England. Det er lettere sagt enn gjort, all den tid veteranen setter ham til den ene slitsomme drittjobben etter den andre og forbyr ham å drepe måker – fordi de kan være reinkarnerte sjømenn.
Verre blir det da Ephraim begynner å hallusinere om sjømonstre og havfruer, mens en storm trekker inn mot fyret.
Se også: En mer konvensjonell historie om isolasjon ved havet er «Cast Away» (Robert Zemeckis, 2000), som kan sees på Blockbuster, Canal Digital, Itunes, Prime Video, Viaplay og SF Anytime.