Botswana, Zimbabwe og Namibia. Fornybar energi, spesielt vind- og solkraft, har vokst i enestående grad det siste tiåret. Allerede i 2017 produserte verden mer solkraft enn kull-, gass- og atomkraft tilsammen. Teknisk utvikling og økonomiske stordriftsfordeler har resultert i betydelig kostnadsreduksjon. I dag er flere kommersielt tilgjengelige fornybare teknologier billigere enn fossilt brennstoff.

Afrika, og spesielt det sørlige Afrika, har trolig verdens største potensial for solenergi. Strålingen her overgår ifølge forskere den i California og er dobbelt så stor som den er i et land som Tyskland. Men behovet for elektrisitet i det sørlige Afrika vokser også raskt, og det er ventet en fordobling i perioden frem til 2030. Det er et race på mange plan. 

Offgrid-skoler. Vi befinner oss i et klasserom på landsbygda i Botswana, i Seherelela 136 kilometer fra landets hovedstad Gaborone. Stille, for ikke å forstyrre læreren, betrakter vi toppkonsentrerte elever ved Seherelela grunnskole. På pulten foran hver enkelt av dem står et magisk verktøy – en liten hvit datamaskin. Her sitter unger fra de enkleste kår og deltar i et moderne liv takket være noen få plater på taket: solcellepaneler.

Inntil nylig var Seherelela en av altfor mange landsbyer i Botswana uten tilgang til elektrisitet. Tallene er dystre. 40 prosent av landets 2,2 millioner innbyggere mangler strøm i hjemmet. Med en befolkningstetthet på kun tre mennesker pr. kvadratkilometer er Botswana et av verdens tynnest befolkede land. Følgelig blir det en dyr affære å knytte landlige lokalsamfunn til det nasjonale strømnettet.

For å møte denne utfordringen har Botswanas regjering begynt å ta i bruk små offgrid-installasjoner, som leverer strøm til skoler i områder som ikke er tilknyttet strømnettet. Nylig ble solcellepaneler og batterier satt på plass ved 21 grunnskoler. 

Høy inflasjon og kontantmangel. Før vårt besøk i Seherelela gikk veien gjennom Zimbabwe, et land låst mellom elvene Zambezi og Limpopo. Zimbabwe lider atter en gang, eller fremdeles, av en alvorlig økonomisk krise med mangel på de fleste basisvarer. Ved grensen fra Mosambik sto en 10 kilometer lang kø med lastebiler fulle av mat og brensel. Alle ventet – lastebilene på at tollstasjonen skulle innvilge innreisetillatelse – menneskene over grensen på at livsviktige varer skulle ankomme.

Zimbabwes befolkning har erfaring med kriser. Robert Mugabes versjon av sosialisme og spesielt hans «landreform» fra 2001 slynget folk ut av et velfylt kornlager og inn i et sultplaget limboland. I 2009 var 80 prosent av den arbeidsføre delen av befolkningen arbeidsløs, og inflasjonen hadde nådd ufattelige høyder. Som redningstiltak innførte Zimbabwe amerikanske dollar som nasjonal valuta.

Den første byen vi kommer til er Mutare. Som alltid etter å ha passert en ny landegrense, går veien først til nærmeste minibank. Vi prøver ni stykker – ingen har kontanter. Ved automat nummer ti har vi omsider hell. Ifølge informasjonen på skjermen kan vi få ta ut en liten sum amerikanske dollar. Men det vi får i hendene, er ikke dollar. Det er «bonds».

Helt siden Zimbabwe introduserte US dollar som sin offisielle valuta, har det hersket kontantmangel. I 2016 introduserte sentralbanken bondsedler som skulle tilsvare dollar. Regjeringen har ikke tillatelse til å trykke dollar, men de kan trykke bonds. Én dollar tilsvarer én bond – offisielt. Det varte ikke lenge – blant annet da vi gikk tom for bensin – før vi befant oss på svartebørsen. Der var regnestykket et annet: Én dollar tilsvarte syv bonds. Det er resultatet når regjeringer «løser» sine budsjettproblemer ved å trykke penger. 

Nye muligheter med vannkraft. I Zimbabwe mangler hele 60 prosent av husholdningene elektrisitet. For disse menneskene blir utdannelse, helse og inntekt skyhøye utfordringer. I Hondedalen i det østlige høylandet har et privat firma installert seks små vannkraftverk med forbindelse til skoler og sykehus. En sykepleier ved det enkle sykehuset forteller at før de fikk tilgang på strøm, hadde gravide kvinner, som ofte måtte vandre mange kilometer for å føde, med seg stearinlys.

Vannkraftverkene har tent lys i Hondedalen. Dette førte også lønnsarbeid, bedre helse og utdannelse med seg. Og elektriske pumper har skapt nye muligheter for landbruk.

Daglige strømbrudd er gjengs ellers i Zimbabwe. Folk vi snakket med, spøkte: «Det er bare to steder i dette landet med pålitelig strømforsyning – presidentpalasset og Hondedalen!»

Rikelig med vind og sol. I Namibia, etter å ha krysset store ørkenområder i retning sørover, når vi byen Lüderitz ute ved havet. Vind- og kitesurfere kommer hit fra alle verdenshjørner for å delta i den årlige konkurransen om rekordfart. Det er få steder med bedre vindforhold. Dermed er det forståelig at Namibias første vindpark ble bygget nær Lüderitz. De fem vindmøllene genererer mer enn 2,5 ganger mer elektrisitet pr. år enn sammenlignbare installasjoner i Tyskland.

For å føle på vindens krefter setter vi kursen nordover langs den eventyrlige atlantiske kystruten, der stripen av land mellom frådende bølger og en bratt ørkenvegg noen steder bare er akkurat bred nok til ett kjøretøy. Målet er Okahandja, 70 kilometer nord for Namibias hovedstad Windhoek.

Okahandja er hererofolkets kulturelle sentrum. Her genererer Osona Solar Plant kraft til det nasjonale strømnettet. Med mer enn 300 soldager i året er dette en av verdens beste steder for solenergi. Strålingen gjør det mulig å generere inntil 3,5 ganger så mye elektrisitet som ved lignende anlegg på våre breddegrader.

Ren energi er nøkkelen. I 2017, for første gang i moderne tid, ble antall mennesker i verden uten elektrisitet redusert til under en milliard. Dessverre lever 60 prosent av disse i Afrika sør for Sahara. Med 2030-agendaen for bærekraftig utvikling har alle land underskrevet på å bekjempe fattigdom, fremme likeverd og takle klimakrisen, slik at ingen blir hengende etter. FNs bærekraftsmål nummer syv, om «Ren energi til alle», oppfordrer alle nasjoner til å sørge for allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris. Fornybar energi er dessuten nøkkelen til nesten alle de andre bærekraftsmålene.

På veggen i klasserommet i Seherelela i Botswana har barna notert sine egne mål, i glade farger: «En utdannet, informert nasjon; en empatisk nasjon; en åpen, demokratisk og ansvarlig nasjon; en trygg og sikker nasjon; en samlet og stolt nasjon; en moralsk og tolerant nasjon.»

I den vestlige delen av verden, hvor mange av oss lever med flere elektroniske eiendeler enn vi klarer å liste opp, står vi i fare for å glemme en enkel sannhet: Noe så prosaisk-teknisk som elektrisitet, er en essensiell byggekloss i et verdig liv ved at det legger til rette for utdannelse, helsevesen, kommunikasjon og lønnsarbeid.

Fornybar energi er lokomotivet som kan drive den sosioøkonomiske utviklingen mot en bærekraftig fremtid for hele regionen. Intet mindre.