Nakivale, Uganda. En labyrint av støvete veier leder vei til et indre gårdsrom med graffiti på veggene og en bygning laget av gamle glassflasker. Ved lokalet til organisasjonen Opportunigee sitter noen kvinner med målebånd rundt halsen og nettbrett på fanget. Lærer Augustin Rusagara snakker om et nytt klesdesign, mens studentene følger med på nettbrett og lager tegninger på papir.

Feza Madu er en av et tyvetall unge kvinner her som tar kurs i skreddersøm.

– Vi bruker Youtube for å få ideer og skape nye modeller. Med kunnskapen kan jeg skape meg et levebrød her, sier Madu.

Vi er i flyktningbosetningen Nakivale i sørvestre Uganda. Her har organisasjonen Hello World i samarbeid med det nasjonale teleselskapet Roke Telkom bygget åtte digitale wi-fi-sentre, såkalte «Hello Hubs», der barn og voksne kan studere, kommunisere og gjøre research.

Enkelte steder er wi-fi-senteret formet som en kuppel, og andre steder består huben av værbestandige nettbrett festet til en vegg et sted i lokalsamfunnet. De solcelledrevne utdanningssentrene i miniformat har gratis wi-fi-tilgang, og hit kommer barn for å lære ved hjelp av de ferdiginstallerte kunnskapsappene. Her kan ungdommer og voksne gjøre research til jobb og studier.

Flyktet etter overfall og drap. Madu kom som flyktning fra Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) i 2015.

– Det var natt da noen ukjente personer tok seg inn i hjemmet vårt. De voldtok moren min, drepte min bestemor og skjøt min far. Vi søkte tilflukt hos en god venn av faren min, men soldatene fant oss igjen, og til slutt måtte vi forlate landet, sier Madu.

Hun gikk flere mil til fots sammen med moren og de fem søsknene over grensen til nabolandet Uganda.

Minnene fra flukten har satt dype spor, og hun sliter psykisk etter krigen på grunn av det grusomme hun har opplevd.

– Jeg har levd med konflikter i store deler av mitt liv. I Uganda er det fred, men som flyktning begynte en ny kamp. Med mangel på både mat, vann og medisiner måtte moren min prostituere seg for å hjelpe familien, sier Madu.

Skredderkollektiv. Hun viser vei gjennom Nakivale frem til et rom der hun og 25 andre kvinner har skapt et fellesskap der de designer klær. Den hamrende lyden fra symaskiner fyller det 8 kvadratmeter store rommet der fargerike plagg henger på en steinvegg.

Som Madu, har de fleste her flyktet fra konflikter og uro i Ugandas naboland, og er blitt klesdesignere via Youtube.

Mwaminis historie minner om den Madu forteller om. Hun flyktet også fra tortur og forfølgelse i DR Kongo. De harde kampene skilte henne fra foreldrene, og hun og søsteren tok seg til Uganda på egen hånd. Hun vet fortsatt ikke om foreldrene er i live, og hverdagen i Nakivale byr på mange utfordringer.

– Det er ikke bare mangel på mat og vann som er problemet her. Vi mangler sosial integrering, og det finnes ingen jobber, sier Mwamini.

Da Hello World åpnet der hun bor, begynte hun på nettbrettundervisningen i skreddersøm.

– Jeg elsker å sy fordi jeg vet at kunnskapen kan gjøre meg til en selvstendig kvinne, sier hun.

Teknologi vs. tradisjonell utdanning. Nakivale, som ble etablert i 1958, er en av Ugandas eldste flyktningbosetninger. Det eldste området her ser mer ut som en liten by enn en flyktningleir. Bo-setningen huser rundt 132 000 mennesker fra DR Kongo, Burundi, Eritrea, Somalia og Sør-Sudan.

En times kjøretur med bil fra Nakivales «Base Camp» ligger området Rohoko. Grunnskolen her har vanligvis over 1700 studenter, men siden koronakrisen stengte skoler på landsbasis i mars, står lokalene tomme. Det er bare skolens Hello Hub som er åpen.

– Flesteparten av familiene her har hverken strøm, telefon, radio eller TV hjemme. Her kan folk lade sine telefoner gratis, kommunisere med venner og familie og tilegne seg kunnskap innen ulike områder, sier lærer Douglas Arinaitwe.

Tusiime Jackson (15) åpner en matematikk-app på et av nettbrettene som henger på veggen. Han har vært her ofte under nedstengningen, og det digitale rommet er hans favorittplass på skolen. Som de fleste barna her, hadde han aldri brukt nettet før skolen fikk en Hello Hub.

– Jeg bruker Google for å lære om ting som jeg ikke lærer i klasserommet. Min drøm er å bli lærer og komme tilbake til denne skolen og undervise barna, sier Jackson.

Prossy Tukesiga åpner et kart over Uganda og peker på landegrenser, Victoriasjøen og Nilen. Hun er lærer på skolen og bruker internett i både undervisningen og for å tilegne seg egen kunnskap.

– Skolens undervisningsmateriell er ikke detaljert nok, og bøkene mangler ofte bilder. Det digitale rommet hjelper meg i min egen research for å bli en bedre lærer. Jeg kommer ofte hit med barna når jeg trenger bilder og annet materiell for å kunne forklare et tema på en bedre måte, sier Tukesiga.

Wi-fi-kiosken på denne skolen, liksom alle andre steder, er åpne for alle. De er særlig viktige for de av barna som ikke kan gå på skolen.

– Ett av fem barn står utenfor skolesystemet på verdensbasis, og vi har 69 millioner for få lærere for å nå de globale utdanningsmålene. Den ideelle løsningen på undervisningsunderskuddet ville selvsagt vært bra skoler og lærere i hver landsby, men det er umulig å oppfylle. Det er helt tydelig at vi trenger et nytt paradigme, og svaret er teknologi og samfunnsstyrt engasjement, sier grunnlegger av Hello World, Katrin McMillan.

«Hole in the Wall». Inspirasjonen til å bygge wi-fi-kiosker i utviklingsland fikk hun av den indiske professoren i utdanningsteknologi, Sugata Mitra. I 1999 monterte han en datamaskin i en vegg i en slum i New Delhi. Så forlot han stedet. Det tok ikke lang tid før barn begynte å undersøke datamaskinen og koblet seg til internett. Eksperimentet «Hole in the Wall» demonstrerte at barn har evnen til å lære uten formell undervisning.

– Jeg vil bevise hvordan vi med teknologi og samfunnsstyrt utvikling kan lukke utdanningsgapet. Fattigdom bestemmer ofte en persons fremtid. Det ville jeg gjøre noe med. Ved å gi de mest marginaliserte barna i verden tilgang til en utdanning, gir vi dem verktøyene for å forme sin egen fremtid, sier McMillan.

Tidenes første «Hello Hub» ble bygget i Suleja i Nigeria for syv år siden. Så kom internett til fjellene i Nepal og til områder i Uganda der folk flest står uten nettilgang. Samfunnsengasjement og lokalt eierskap er en viktig byggestein i prosjektet.

– Det ville vært både enklere og billigere å bygge alle wi-fi-kioskene på forhånd, men den metoden ville undergravd den kulturelle kapitalen i samfunnet. Det er lokalbefolkningen som vet hva de vil og hva de trenger. Selvsagt skal de bygge og forvalte sin egen «Hello Hub», med hjelp av veiledning fra vårt lokale team, sier McMillan.

Verden er på nett. Milliarder av mennesker på verdensbasis er i dag på internett, som er blitt kjernen i det moderne informasjonssamfunnet. 59 prosent av verdens innbyggere har tilgang til internett, og Nord-Europa leder statistikken med 95 prosent internettilgang i befolkningen, ifølge flere kilder, deriblant nettstedet statista.com.

På det afrikanske kontinentet er internettdekningen 39 prosent, og i Afrika Sør for Sahara er mobilbruk mer utbredt enn strøm. Mens bare halvparten av befolkningen har strøm, har 747 millioner mennesker (75 prosent av befolkningen, red.anm.) en SIM-tilkobling, ifølge en fersk undersøkelse fra foreningen for verdens mobiloperatører – GSMA.

I Uganda er internettdekningen rundt 40 prosent, men for mange er den elektroniske verden fortsatt ukjent. Internett er dyrt, og for mange koster 500 MB data mer enn en dagslønn.

Ungdommer blir entreprenører. Digitale innovasjoner skapes i et rasende tempo i Afrika. Den raske utviklingen kommer delvis av den lave gjennomsnittsalderen, som er rundt 19,7 år på det afrikanske kontinentet, ifølge nettstedet Worldometer. Uganda har verdens nest yngste befolkning, etter Niger, med 48 prosent under 15 år.

I et hjørne av Nakivale ligger organisasjonen Unleashed. Her driver Joel Mafigi opplæring i entreprenørskap for flyktninger mellom 18 og 30 år. Da Mafigi, som opprinnelig er fra DR Kongo, kom til Nakivale i 2014, hopet problemene seg opp.

– Arbeidsledighet er den største utfordringen her. Ungdommer lever des-truktive liv, og mangel på arbeid leder til fattigdom, alkoholisme, vold og prostitusjon, sier Mafigi.

I gårdsrommet til organisasjonen hans står en «Hello Hub» der ungdommer får utvikle sine egne prosjekter, og herfra har mange ideer blitt til entreprenør-virksomheter. I Nakivale i dag finner vi blant annet helsejuicen Miracle Juice som angivelig hjelper røykere å rense brystet for slim. Bedriften Go Soapy har utviklet en såpe laget på geitemelk, og gir jobber til folk med fysiske handikapp.

Passion Baraka (21) har entreprenørskap i blodet. Allerede som 13-åring begynte han å eksperimentere med ulike naturprodukter i hjemmet i Nord-Kivu i DR Kongo. For to år siden ble han en del av fellesskapet på Unleashed og begynte å gjøre research på hvordan man frem-stiller et naturlig myggmiddel.

Han åpner en boks med et vaselin-lignende innhold som lukter friskt av kokos og lavendel.

– Så snart produktet er kvalitetsmerket, begynner vi med produksjon og salg. Jeg håper på fremgang, og i fremtiden drømmer jeg om å hjelpe andre ungdommer til entreprenørskap og bedre liv, sier Baraka. 

– Et overveldende prosjekt. Katrin McMillan har store mål for sin «baby» Hello World, og hun er overbevist om at teknologi og internettbasert utdanning er fremtidens klasserom.

– Utdanning er en rettighet for alle barn uansett hvor de er født, og jeg ønsker å bevise at vi kan lukke utdanningsgapet med teknologi og samfunnsstyrt utvikling, sier hun.

For hver «Hello Hub» som bygges, får rundt 1000 barn og voksne tilgang til alternativ utdanning. Men å være nyskapende og bringe internett til verdens mest marginaliserte samfunn, byr på mange tekniske og kulturelle utfordringer.

– Det har vært tøft. Jeg hadde kanskje aldri begitt meg ut på denne reisen om jeg visste hvor vanskelig det skulle bli. Samtidig var jeg fullt klar over at det ikke finnes noen rask løsning for å lukke utdanningsgapet. Jeg må si at jeg er glad at jeg ikke visste da hva jeg vet nå, sier McMillan.

Tilbake i skredderstuen jobber Feza og venninnen Mwamini med noen nye klesdesign. De har fortsatt lang vei å gå før de klarer å livnære seg på skreddersøm, men hver time på nettbrettet hos lærer Augustin fører dem nærmere målet.

– Dette er mer enn en jobb, det er min største lidenskap. Den digitale undervisningen har ført meg nærmere drømmen om å bli en anerkjent klesdesigner, sier Madu.