Mer enn et dataspill. Til mine foreldres store fortvilelse strøk jeg i både naturfag og spansk på videregående. Men de visste ikke at jeg var travelt opptatt med en slags kveldsjobb ved siden av. Jeg levde et dobbeltliv. Jeg var faktisk ansatt som hovedtrener i den italienske storklubben Fiorentina, noe som betød daglig pendling mellom Porsgrunn og Firenze.

Hvem har vel tid til å pugge det periodiske system når byens hjemvendte sønn Roberto Baggio, og målmaskinen Cherno Samba, står klare til kamp mot erkerivalen Juventus? Spillerne trengte min coaching fra sidelinjen. Spansklekser? Mañana.

Football Manager forklart. Jeg var selvsagt ikke ansatt som trener for Fiorentina på ordentlig. Jeg satt foran PC-en med fotballtrenersimulatoren «Championship Manager». I dag heter spillet «Football Manager». 2019-utgaven har solgt over to millioner kopier, og versjonen for 2020 er på vei mot lignende salgstall.

En nordmann ble for et par år siden tidenes første europamester i spillet, men før vi snakker med ham må jeg først forklare fenomenet «Football Manager» for uinnvidde lesere.

Spillet kalles gjerne for «FM», og det er like enkelt som det er vanskelig. Du tar over en fritt valgt fotballklubb – fra Bryne FK til FC Barcelona – og gjennom spillerutvikling, spillerkjøp, taktiske vurderinger og treningsopplegg, forsøker du å vinne alt som vinnes kan. Du gir spillerne dine bøter for å komme for sent på trening, du motiverer dem med garderobeprat før kamper, og du må svare kritiske journalister dersom resultatene uteblir.

Det er absolutt ikke i den visuelle utformingen at «FM» har sin appell. På skjermen ser du egentlig bare en mengde tall, navn, formasjoner og statistikk. Riktignok simuleres nå fotballkampene, men det er inne i hodet på den som spiller, at de virkelige bildene skapes. I dette parallelle fotballuniverset kan nemlig alt skje dersom du er en god trener.

Tenk deg at du leder Strømsgodset til Champions League-seier i 2036, med et lag anført av bysbarnet Martin Ødegaard som nå har vendt hjem etter en lang karriere i Real Madrid. Kan du se for deg hvilken folkefest det blir på Bragernes torg etterpå? Drammensere som synger navnet ditt taktfast, veteranen Ødegaard som sier til TV 2 at du faktisk er den beste manageren han har hatt i karrieren, og gratis Aass-pils til hele byen! Umulig, sier du? På FM er alt mulig.

Nederlagsdømt. Det finnes entusiaster der ute som tar innlevelsen til elitenivå. Det verserer nok av historier om folk som tar på seg dress før de skal lede laget sitt i cupfinaler, og setter på Champions League-hymnen før midtukekamper – en av spillets norske oversettere har innrømmet å være en av dem. Enkelte stapper papirkurven full av aviser og setter fyr på, for å imitere bluss på tribunen og slik skape en autentisk heksegryte-stemning i rommet under bortekamper mot tyrkiske lag.

Det var det engelske brødreparet Paul og Oliver Collyer som åpnet denne porten inn til fotballnerdenes fabelaktige verden. På starten av 1990-tallet satt de på soverommet i sitt barndomshjem og kodet det som skulle bli den aller første utgaven av spillet.

Sportsspill-giganten EA Sports, som i dag står bak FIFA-serien, var blant dem som ikke hadde noen tro på konseptet. I avslagsbrevet begrunnet selskapet dette med at spillet neppe ville selge ettersom det var statistikkbasert og manglet «live action». De tok feil.

Helt siden den første utgaven av «Championship Manager» ble lansert i 1992 – med tekstbaserte kamper – har fotballnerder sittet klistret til statistikken på dataskjermen og levd seg inn i rollen som en hissig, gestikulerende fotballtrener på sidelinjen. En ny utgave kommer nå ut hvert år, og 2019-versjonen satte altså en foreløpig salgsrekord med over to millioner solgte kopier.

EM i «FM». – Det sies at menn tenker på sex hvert syvende sekund eller noe sånt, men jeg tenkte på «Football Manager». Jeg kunne bli stående i dusjen i evigheter og filosofere over hvordan jeg best kunne utnytte ubalanse i laget hos motstanderen.

Mats André Breesth Kristiansen (27) sitter i bilen på vei hjem fra jobb, og over telefon forteller han oss om sitt forhold til kultspillet. I tillegg til å være en av distriktssjefene hos Nordens største distributør av vin og brennevin, regnes han som en av Norges beste managere. I 2017 vant han nemlig tidenes første EM i «FM». Turneringen gikk av stabelen hos spillprodusenten Sports Interactive i London, og etter hektiske forberedelser, og i hard konkurranse med deltagere fra 16 europeiske nasjoner, var det Kristiansen som løftet pokalen.

Han startet sin «trenerkarriere» allerede som fjortenåring, men selv om EM-seieren henger høyt, så er det andre meritter han helst trekker frem fra CV-en.

– En gang tok jeg over en bitte liten klubb på fjerde nivå i England. Etter fire strake opprykk, spilte Accrington Stanley FC i Premier League, og to år senere var vi plutselig i Champions League-finale. Vi tapte dessverre den kampen 0–1 mot Real Madrid. Det syke er at han som puttet vinnermålet for Real, var et talent jeg selv hadde brukt masse tid på å utvikle i Accrington gjennom flere år. Men styret i klubben min bestemte seg for å selge ham til nettopp den spanske storklubben bare noen måneder før den finalen.

Kristiansen høres ut som en ekte fotballtrener når han med iver i stemmen forteller om sin fotballfilosofi.

– Jeg sverger til en ballbesittende 5-3-2-formasjon. Så lenge jeg har ballen kan jo ikke de andre score mål. Jeg er derfor glad i å dyrke frem ekstremt offensive vingbacker, for det er nemlig den spilleren som statistisk sett er rettvendt med ball flest ganger i løpet av en kamp.

Han bruker faguttrykk som posisjonell balanse og sittende playmaker med den største selvfølgelighet. Det taktiske aspektet ved fotballen har han full kontroll på, men hvordan er Kristansen som lagleder? Føler han seg som en ilter Nils Arne Eggen som løper opp og ned langs sidelinjen, eller er han en rolig og kalkulerende type som Egil Drillo Olsen?

– Jeg er en trener som ser hver enkelt spiller. Jeg er god på man management. Men jeg kan også bli forbanna i garderoben, altså. For å være litt freidig her, så kan jeg kanskje si at jeg er litt som Jürgen Klopp, sier han og ler.

Fra virtuelt til virkelighet. Enkelte bruker faktisk sin CV fra «FM» til å søke jobb innen fotballen i det virkelige liv. Mange gjør det på spøk, men noen får faktisk napp.

En serber ved navn Andrej Pavlovic (24) ledet den lille klubben Bežanija og vant den serbiske ligaen i ti år på rad – i den virtuelle verden. Han sendte klubben sin merittliste, de lot seg imponere, og i dag jobber han som analytiker for dem.

Kristiansen går selv med en drøm om å ta steget over i den virkelige fotballverdenen. For øyeblikket er han travelt opptatt i jobben – noe som gjør at han ikke lenger har tid til å prioritere laget sitt på «FM» – men i løpet av de neste årene er planen hans å ta trenerkurs. Europamesteren er sikker på at han har lært mye av spillet.

– Kall meg gjerne naiv. Men når man har sittet i 3000 timer, testet ut strategier og gjort alt for å optimalisere lagets prestasjoner, så tror jeg, i all ydmykhet, at mye av det som fungerer i «FM» også kan fungere i den virkelige verden. Jeg kan ikke ligge på sykesengen som 80-åring og aldri ha forsøkt å sette dette ut i livet.

Morgendagens stjerner. Det er ikke bare glade amatører som lever seg inn i «Football Manager» og ser en overføringsverdi fra PC-skjermen til den virkelige verden. Vaskeekte fotballtrenere gjør det også.

«Det er jo et fantastisk spill, og det har betydd mye for meg opp igjennom.»

«Det er jo et fantastisk spill, og det har betydd mye for meg opp igjennom.» Ole Gunnar Solskjær

Ordene kom fra mannen som i skrivende stund er hovedtrener i Manchester United, sånn på ordentlig liksom, nemlig Ole Gunnar Solskjær. I et videointervju med pressfire.no tilbake i 2013 – da han fortsatt var trener for Molde FK – fortalte Solskjær om sitt forhold til managerspillet.

Helt fra Ole Gunnar var liten gutt spilte han «The Boss» på Commodore 64-konsollen, og da det mer avanserte managerspillet til Collyer-brødrene dukket opp, begynte han med det. Solskjær har tidligere fortalt at han på slutten av 1990-tallet ofte satt og spilte i Uniteds lagbuss på vei til bortekamper, gjerne sammen med sin daværende lagkamerat Jordi Cruyff som nå er trener i den kinesiske superligaen.

Hvorvidt Solskjær skriver sine «Football Manager»-meritter opp på CV-en, sammen med de to seriemesterskapene han har som trener for Molde, vites ikke. Men Solskjær har fortalt om hvordan han som trener sto for den samme filosofien på «FM» som han nå gjør i virkeligheten: Han gir unge spillere sjansen til å utvikle seg. Og nettopp dette med å forutse hvem som blir morgendagens stjernespillere, mener United-treneren at utviklerne i Sports Interactive har vært suverene på.

«Det har vært utrolig likt virkeligheten med tanke på hvem som kommer til å bli gode, så de har gjort en utrolig research», sa Solskjær i det nevnte intervjuet.

Ukjent argentiner. Sports Interactive, som er et underbruk av selskapet SEGA, har rundt 100 folk på lønningslisten som jobber med å hente inn spillerdata. I tillegg er flere tusen amatørspeidere rundt om i verden involvert på frivillig basis. Inne på «FM» finner man derfor svært presise data på flere hundre tusen fotballspillere. På en skala fra 1 til 20 blir hver og en av dem rangert på egenskaper som taklinger, avslutninger og utholdenhet, og unge spilleres utviklingspotensial estimeres.

Småklubber som ikke har et stort speidernettverk i det virkelige liv, bruker derfor spillet til å lete etter rimelige signeringer som en dag kan selges videre for større summer. I 2017 var Sports Interactives øverste sjef, Miles Jacobson, rangert som nummer 47 på en liste over de mest innflytelsesrike personene i den virkelige fotballverdenen.

En kjent historie fra det tidlige 2000-tallet illustrerer hvordan folkene bak spillet som regel treffer med sine prediksjoner. Sønnen til den skotske fotballtreneren Alex McLeish – som på det tidspunktet ledet Glasgow Rangers – var en ivrig «manager» foran skjermen. Inne på spillet hadde han oppdaget en 14 år gammel, argentinsk guttunge fra FC Barcelonas B-lag, som utviklet seg til å bli en verdensstjerne.

Denne spillerens navn var helt ukjent for de aller fleste, også for Alex McLeish, men sønnen hans insisterte på at Rangers burde hente den talentfulle argentineren til Glasgow i virkeligheten. Klubben forsøkte etter hvert på dette, uten å lykkes. Talentet het Lionel Messi – ballgeniet som til nå er blitt tildelt prisen som årets fotballspiller i verden, Fifa Ballon d´Or, hele seks ganger. 

Talenthåpet som ble knust. Men det er ikke alltid at folkene bak Football Manager klarer å forutse hvilke talenter som kommer til å lykkes. Den engelske unggutten Cherno Samba var en målmaskin i 01/02-utgaven av spillet. Med ham på laget har mang en manager vunnet alt som vinnes kan i den virtuelle fotballverden. Men i virkeligheten gikk det ikke like bra.

VG skrev våren 2000 om at Liverpool FC da var «villige til å betale hele 20 millioner kroner for nettopp fylte 15 år gamle Cherno Samba». Moderklubben Millwall ville etter sigende ha mer, og det ble aldri noe av overgangen. I sin biografi «Still In The Game» (2018), fortalte den gambiskfødte kraftspissen om hvordan han da ble så knust at han mistet gleden ved å spille fotball. Han forsvant inn i en ond sirkel, som noen år senere endte med dyp depresjon og et forsøk på å ta sitt eget liv. I 2012 var han faktisk innom FK Tønsberg her i Norge, men la skoene på hylla før han fylte 30.

I dag er Samba ungdomstrener, men han er fullstendig klar over hvilken stjerne han ble på spillet den gang det het «Championship Manager». Da satt han selv foran PC-en, og der så han historien om alt det som kunne ha vært, spille seg ut. Fortsatt stoppes han på gaten av folk som vil si takk for alle målene han scoret for dem der inne i fotballnerdenes fantasiverden.

I et intervju med Financial Times i 2019, hadde han følgende å si om saken: «Når jeg er 92 år gammel og går rundt med stokk, kommer folk til å komme bort til meg og si 'Championship Manager', og jeg kommer til å stoppe for å snakke med dem. Det er en del av livshistorien min, en del av min identitet.»

I 2010 ble spillskaperne Paul og Oliver Collyer slått til riddere av Den britiske imperieorden (MBE) for sine bidrag til spillindustrien. Men brødrenes fotballtrenersimulator har også bidratt til konflikt i mangt et hjem.

Ifølge boken «Football Manager Stole My Life» (2012) hadde spillet til da vært oppført som direkte skilsmisseårsak 35 ganger i Storbritannia. Ektefellene klaget over for lite samvær, og sa de hadde fått nok av denne altoppslukende fotballtrenersimulatoren.

Kan redde samlivet. Som følge av koronautbrudd og karantenetilværelse har samlivseksperter verden rundt spådd en skilsmisseboom. Forskning viser nemlig at skilsmisseraten øker når par må tilbringe mye tid sammen. Fotballsporten er en populær arena for egentid for mange, men den er nå stengt inntil videre. Så fotballfolk som sitter i karantene sammen med kona/mannen, har aldri hatt en bedre unnskyldning for å trekke seg tilbake på roterommet og gjøre fotballmanager av seg i den virtuelle verden.

Du kan nå faktisk redde samboerskapet dersom du takker ja til den trenerjobben i Bryne FK eller FC Barcelona.

Kilder: «An Alternative Reality – The Football Manager Documentary», «Still in The Game» (2018) av Cherno Samba, «Football Manager Stole My Life» (2012) av Iain Macintosh, Pressfire.no, Financial Times