– Run, Reshma! Run, run, run! Reshma Qureshi var 17 år gammel da hun ble angrepet med syre av sin søsters eksmann og flere medsammensvorne mens hun var på vei til skolen. Hun ble holdt nede av to menn mens en tredje helte syre over ansiktet hennes. Qureshi lå på gaten og brente som et levende lik i fem minutter før noen nærmet seg henne, og på sykehusene og hos politiet møtte hun et byråkrati så omfattende at det tok seks timer før hun fikk noen form for hjelp eller behandling. Da var ansiktet hennes nærmest etset bort.

Den ultimate hevn. Angrepet på Qureshi var et resultat av at søsteren hennes hadde flyktet fra et voldelig og livstruende ekteskap. Angriperne gikk først etter søsteren, men da dette ikke fungerte som planlagt, vendte de seg mot Qureshi. I og med at hun var den yngste jenta i familien, og ugift, ville hevnen være fullendt. For syreangrep er gjerne nettopp et hevnangrep.

Qureshi har senere skrevet bok om sin historie, og hun forteller om uker og måneder med smerter så voldsomme at det eneste hun gjorde var å fantasere om sin egen begravelse. Da hun for første gang etter angrepet så sitt eget ansikt i speilet, forsøkte Qureshi å ta sitt eget liv.

Skyteskiver. – Overlevende med synlige arr opplever en høy grad av diskriminering og ender ofte med å sitte hjemme og føle seg triste og deprimerte, sier Tania Singh, daglig leder i organisasjonen Make Love Not Scars, som jobber med å rehabilitere syreangrepsoverlevende.

Hun forklarer at hensikten med syreangrep mot kvinner er å ødelegge utseendet deres på en sånn måte at de vil skamme seg over å vise seg offentlig og dermed ødelegge fremtidsutsiktene deres med tanke på ekteskap og jobb.

Ifølge Singh blir de overlevende ofte beskyldt for selv å ha fremprovosert angrepet. Disse beskyldningene kan komme både fra egen familie og fra fremmede på gaten, og mange blir skyteskiver for hets og kommentarer.

Reshma Qureshi forteller at hun etter angrepet overhørte besøkende hos familien sin som undret seg over hva slags forferdelige ting hun kunne ha gjort for å ha brakt dette over seg selv.

Økonomisk selvstendighet. Alok Dixit, grunnlegger av organisasjonen Stop Acid Attacks, mener at selvstendiggjøring gjennom jobb og arbeidstrening er noe av det viktigste de kan gjøre for å hjelpe dem som overlever slike angrep.

– Problemet er at mange av de overlevende er unge og i utgangspunktet avhengig av familiene sine. Men det er ikke alltid at familien støtter dem. Høye medisinske utgifter betyr også at kvinnene trenger en stabil økonomi i mange år etter angrepet. De trenger jobber. Det var slik ideen om Sheroes' Hangout ble født, forteller Dixit.

Sheroes' Hangout er en kafé hvor alle de ansatte er kvinner som har overlevd syreangrep. Dixit forteller at de begynte med en kafé i Agra, men nå har de også en i Delhi, og flere er i emning. Her får de overlevende inntekt samtidig som kafeen bidrar til bevissthet rundt problemet og gjør at de overlevende har noe å være stolte av i stedet for å gjemme seg bort.

Sensureres. Å finne jobb i etterkant av et syreangrep kan nemlig være et stort problem.

– De få av oss som får jobb, blir gjerne stuet bort i posisjoner uten kundekontakt fordi arbeidsgiverne er redde for at ansiktet vårt skal støte kundene, forteller Qureshi.

Tania Singh illustrerer dette med å fortelle at en av kampanjene til Make Love Not Scars ble sensurert av Facebook på grunn av støtende innhold.

– Vi lever i en verden hvor vi tror vi trenger å bli beskyttet fra realitetene. Disse kvinnene har gått gjennom de mest grusomme opplevelser, og så er ansiktene deres for mye for oss å se på, sier Singh oppgitt.

Men det finnes heldigvis unntak. Reshma og en av de andre jentene fra Make Love Not Scars er nå utplassert på et hotell hvor daglig leder understreker at alle rollene deres vil involvere direkte kundekontakt.

Må snakkes om. Tania Singh forteller at deres hovedfokus i organisasjonen er å hjelpe de overlevende med medisinske utgifter, terapi og advokater – all slags støtte de trenger i etterkant av angrepet. Men de ønsker også å bidra til at de overlevende kan gjenoppbygge livet sitt, blant annet gjennom utdanning og hjelp til å finne arbeid. Singh mener at arbeid er en måte for de overlevende å finne tilbake til selvtillit og selvfølelse på, i tillegg til at de kan frigjøre seg økonomisk.

– Mange av angrepene som begås av egne familiemedlemmer, skjer fordi kvinnene er økonomisk avhengige av angriperne, og derfor ikke kan ta seg ut av ekteskapet eller familiesituasjonen i tide. Det kan også bety at de etter angrepet ender opp med å dra tilbake for å leve med angriperen, sin far eller ektemann, for eksempel, fordi de ikke har noe annet sted å dra. Vi ønsker ikke dette for våre overlevende, sier Singh.

Hun mener også at syreangrep må snakkes om, på lik linje med voldtekter eller vold i hjemmet, for at det skal kunne bli en del av den offentlige bevisstheten.

Treårsplan. Alok Dixit i Stop Acid Attacks har nylig tatt et steg videre i sin tilnærming til arbeid.

– Etter å ha drevet kafeen i tre år fant vi ut at vi trengte å gjøre mer, sier han.

De er nå i gang med å finansiere oppstarten av selvstendige bedrifter for flere av kvinnene som har jobbet hos dem. Én starter en egen kafé i sin hjemby, mens en annen starter en skjønnhetssalong. Sistnevnte arbeidet i en salong før angrepet, og har fått ytterligere trening i denne retningen gjennom organisasjonen.

Dixit ser for seg at de kan gjøre dette til et treårsprogram, hvor kvinnene først kan få arbeidstrening innenfor de feltene de interesserer seg for, for så senere å få støtte til å starte opp sin egen bedrift.

Manglende oppfølging. Dixit, som selv er samboer med en syreangrepsoverlevende, mener at i tillegg til rehabilitering så må de jobbe med å få regulert salget av syre på en ordentlig måte.

– Syre er et våpen det er lett å få tak i, og det er derfor det blir brukt, understreker han.

I 2013 innførte indisk høyesterett et nytt lovverk når det gjelder salg av syre, nettopp for å redusere angrep på kvinner. Ifølge det nye lovverket må du nå oppgi hva du skal bruke syren til når du kjøper den, du må vise legitimasjon, være over 18 år, og alle salg skal innrapporteres til politiet. I tillegg ble strafferammen for syreangrep økt, og det skulle gis større økonomiske kompensasjoner til ofrene.

Ifølge Dixit er imidlertid manglende oppfølging av lovverket fremdeles et stort problem. I en artikkel i Hindustan Times fra 2017 står det at svært få av de overstående forskriftene blir overholdt i dag. Det er likevel forskjeller fra stat til stat, så mens politiet i stater som Delhi og Uttar Pradesh rapporterer at de har vanskeligheter med å overvåke alle butikkene, ser man forbedringer i andre stater.

Stolt seier. Tania Singh i Make Love Not Scars mener at problemet er manglende ressurser.

– Det er ikke nok politi til å følge opp lovgivningen, rettsvesenet er overarbeidet, og folk blir fengslet og så løslatt mot kausjon fordi de må gjøre plass til nye arrestanter, sier hun.

– Pr. nå er det nærmest ingen konsekvenser for å angripe noen med syre, selv om saken blir anmeldt. Så lenge det ikke er konsekvenser for disse handlingene, vil problemet vedvare, understreker hun.

Organisasjoner som Make Love Not Scars bidrar nå imidlertid til å legge press på politikere og myndigheter. Organisasjonen fikk i 2015 mulighet til å kjøre en stor pro bono-kampanje som de kalte #EndAcidSales. Her spilte de på en YouTube-trend med sminkevideoer for å få oppmerksomhet om hvor lett det er å få tak i syre. Kampanjen førte til at flere av de indiske statene begynte å håndheve det nye lovverket.

Qureshi, som var kampanjens ansikt utad, kaller dette sin stolteste seier. Hun er ferdig med å gjemme seg bort.

– Jeg skal benytte alle sjanser jeg får til å fortelle min historie, sier hun.

Kilder: «Being Reshma», av Reshma Qureshi og Tania Singh, BBC News, Hindustan Times