Supernøtter og sukkervann.
Mens Langbein ved hjelp av noen helt spesielle, hjemmedyrkede peanøtter og et lite tjo-bing kunne gjøre om den slappe, lange kroppen sin til en flyvende superutgave av seg selv, så er vi andre hensatt til tyngdekraft, dagsform og lungekapasitet i vår higen etter økt utholdenhet under trening.
Men slik kraften i Langbeins magiske supernøtter kunne gå tom når det passet aller dårligst, melder også vår kropp pass der vi trenger den som mest, i en tung motbakke eller på den siste kilometer’n. Super-Langbein hadde som regel noen reservenøtter i luen, mens vi tyr til drikkeflasken i beltet med håp om at kroppen skal yte «the extra mile».
Når det gjelder akkurat hva vi bør ha oppi denne drikkeflasken for å få til dét, er det mange som vil ha et ord med i laget. De to brusgigantene PepsiCo og Coca-Cola er dominerende også i sportsdrikkemarkedet, der flere brands med mer eller mindre ensartede produkter er i beinhard konkurranse om å være førstevalget til kremen av verdens idrettshelter – og alle oss andre.
Gjennom konsentrert opptak av karbohydrater i form av sukkervann ispedd natrium og kalium, skal cellene få den nødvendige oppfriskningen de trenger når elektrolyttene renner ut med salt svette og kroppen begynner å krangle. Uten væsketilførsel øker hjerterytme og kroppstemperatur, og musklene trekker seg ikke sammen som de skal. Vi møter den berømte veggen når lagrene av karbohydrater – kroppens bensin under trening – er i ferd med å gå tomme.
Men svært få av oss er toppidrettsutøvere. Få av oss skal løpe maraton, og ingen av oss som leser dette, skal løpe det på under to timer, slik verdensmester Eliud Kipchoge har satt seg som mål. Ambisjonen om å være i form og hente ut det beste i seg selv, er likevel til stede hos de aller fleste, og vi henter gjerne inspirasjon fra det som gir superkrefter til superstjernene.
Men skal man løpe langt eller yte over lengre tid, kan store mengder slike klassiske sportsdrikker – som onde tunger vil ha det til er lite annet enn smakstilsatte sukkervæsker – angivelig gjøre vondt verre og forårsake magekramper.
Når en ny aktør i markedet nå har patentert en oppskrift de mener fører til økt karbohydratopptak uten å gi mageproblemer, går det ikke upåaktet hen i idrettsverdenen der drikken er blitt en ettertraktet slager i både toppfotball og blant langdistanseløpere – og utgjør foreløpig siste del av den interessante historien om utviklingen av restitusjonsdrikker.
Samlebåndspioneren Henry Ford sa en gang at enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan, så har du rett. I jakten på litt bedre ytelse under treningen kan det med andre ord bo mye uforløst styrke også i troen på seg selv, og ifølge ytelsesstudier blir deltagernes prestasjoner gjerne på nivå med dem de er i gruppe med, og ofte også bedre dersom gruppen holder et høyere nivå.
Noen mener derfor at opplevelsen av tilhørighet kan være med å forklare noe av fellestrekkene som gir prestasjoner blant for eksempel kenyanske og etiopiske langdistanseløpere, blant jamaicanske sprintere eller brasilianske fotballspillere.
Kanskje fungerer også idrettsstjernene som forbilder etter dette prinsippet når de for eksempel setter verdensrekorder iført Bjørn Dæhlie-skiklær, og vi tar på oss det samme og relaterer ubevisst til deres prestasjoner når vi presser oss litt ekstra i skiløypa.
Så neste gang du kniser litt ved synet av en mosjonssyklist over middagshøyden ikledd siste skrik i sykkelbekledning tapetsert med sponsorlogoer, så tenk på at han kanskje er bevisst sine inspirasjonskilder og vet akkurat hva han driver med.
I hodet sitt kan han være på vei opp den bratteste bakken i Tour de France.
Selv kun med simpelt sukkervann i beltet.
Tine Skarland, redaktør
