Først ute. Hva gjør leger på landsbygda når det er akutt behov for blodtype AB og det ikke er noe igjen på lageret? Før har helsesentrene i Rwanda bestilt over telefon og fått en bil til å kjøre det ut. Men når firehjulingen endelig kommer frem, kan det være for sent. Hvis den i det hele tatt kommer frem – det er ikke alle steder det finnes veier, og der de finnes, blir de til gjørme i regntiden. Nå mener myndighetene i det lille landet øst i Afrika at de har funnet løsningen: Droner.

14. oktober 2016 lanserte Rwanda offisielt sitt droneleveringsprogram. President Paul Kagame fikk stå ved kontrollpanelet og skyte den første offisielle blodpakken av sted. Men egentlig var det slettes ikke den første – systemet er blitt nøye testet ut i nesten et år. Rwanda er først ute med tjenesten.

Det hele fungerer slik:

• En helsearbeider som trenger blod eller medisiner bestiller via en mobilapp.

• Meldingen registreres, i løpet av kort tid pakkes bestillingen og dronen tar av.

• Dronen flyr til destinasjonen, slipper pakken ned i en liten fallskjerm, så returnerer den til droneflyplassen hvor batteriet skiftes og neste reisemål programmeres. 

En ny livredder. Over to milliarder mennesker i verden har ikke tilgang på livsviktige medisiner. Hvert år dør 2,9 millioner barn før de fyller fem, og 150 millioner fødende dør på grunn av blodtap. I Rwanda er dette den største dødsårsaken for unge kvinner. Dårlig utbygget veinett og elendig kvalitet på veiene er en kjempeutfordring i mange land. Der hvor krig og konflikt herjer, er det også farlig å bevege seg på bakken. Dette kalles ofte the last mile-problem; blod og medisiner finnes, men kommer ikke frem i tide. Og ikke glem varmen; det er vanskelig å oppbevare medisiner og blod når gradestokken viser 40 og strømmen går.

Men med dronelevering kan sykehus spesialbestille når det trengs. Så langt har Rwanda 15 droner med kapasitet til å fly ut mellom 50 og 150 forsendelser hver dag. Det er i første omgang tenkt at de skal levere blod, og medisiner til å behandle sykdommer som hiv, malaria, rabies og tuberkulose. Fore-løpig dekker dronene halvparten av landets areal.

Men når verdens første droneflyplass står ferdig om to år, vil alle Rwandas snaut 12 millioner innbyggere være dekket. Teknologien testes nå i flere afrikanske land.

– Dette er et perfekt eksempel på hvordan fattige land kan bruke den nyeste teknologien til å ta et froskehopp inn i fremtiden, uttalte Verdensbankens president Jim Yong Kim til pressen da han besøkte Rwandas droneprogram i mars. Både den internasjonale vaksinealliansen GAVI og budfirmaet UPS er med som samarbeidspartnere. 

Tech-optimistene. Ideen og leveringssystemet er utviklet av en liten gjeng med ingeniører fra Silicon Valley, verdens teknologihovedstad i California, USA. Det hele begynte i 2014 da to av grunnleggerne, Keller Rinaudo og William Hetzler, besøkte en helsearbeider i Tanzania. Han hadde utviklet et SMS-basert system hvor sykehuspersonale kunne hastebestille medisiner.

Men listen av bestillinger var lang – og muligheten til å få dem ut i tide var nær ikke-eksisterende.

– Listen vi så på var i virkeligheten en lang rekke med dødsdommer, har Rinaudo sagt i et intervju med The New York Times.

Kunne de finne en måte å løse det på? De to ingeniørene ble kjent med Keenan Wyrobek, en spesialist i robotikk, og så var det i gang. De skapte selskapet Zipline og klarte å skaffe 150 millioner amerikanske dollar i investeringer.

To år senere sto Rwandas president Kagame på et jorde i Muhanga, omtrent midt i landet, og trykket på «send»-knappen.

Zipline har store visjoner for fremtiden og drømmer om å utvide virksomheten til hele det afrikanske kontinentet. Det samme har det britiske selskapet Foster Partners som er ansvarlige for å bygge Rwandas og verdens første droneflyplass. Selskapet fantaserer om en dronehavn i alle afrikanske landsbyer innen 2030.

Rwandiske myndigheter har tilrettelagt prosessen og utviklet et helt nytt drone-lovverk. De mener USA og resten av verden har mye å lære av Rwanda; i flere land har bedrifter som Google og Amazon forsøkt å utvikle et system for levering av varer med droner, men så langt ikke lykkes. Mye av utfordringen har vært nettopp mangelen på regelverk som er tilpasset den nye tekno-logiske virkeligheten. I noen land er dronebruk fortsatt forbudt av sikkerhetshensyn.

Zipline har annonsert at de nå vil bruke erfaringene fra Rwanda til å teste ut medisin-leveranser til indianerreservater i Maryland og Nevada i USA.

Humanitært håp. Også humanitære aktører som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og FN ser store muligheter i droner. Da orkanen Sandy raste over Haiti i oktober 2012 mistet over 200 000 mennesker hjemmene sine. Men allerede dagen etter hadde hjelpe-arbeiderne oversikt over hus som hadde kollapset

og ødelagte veier. De visste hvor flyktninger hadde samlet seg og hvor det var potensiell fare for spredning av epidemier – alt takket være høyoppløselige bilder fra dronen som ble sendt inn av organisasjonen International Organization for Immigration.

– På det humanitære feltet er det stor optimisme rundt hvordan teknologi kan hindre kriser og gjøre nødhjelpsarbeid mer effektivt. Målet er at mer av hjelpen når raskere frem til dem som trenger den, sier NUPI-forsker John Karlsrud, som blant annet har forsket på FNs bruk av droner.

Norsk Folkehjelp bruker allerede droner til å kartlegge områder som skal ryddes for miner. I Norge prøver Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp ut droner i søk- og redningsaksjoner på fjellet og havet.

Droner løser ikke alt. Zipline innrømmer at det ikke bare er lett å gjøre noe for aller første gang; og droneteknologi har også sine begrensninger. Dronen de bruker i Rwanda, drives av to elektriske motorer og har et vingespenn på rundt 2,5 meter. Den kan ikke frakte mer enn rundt 1,5 kilo og kan heller ikke fly mer enn 150 kilometer før den må lades.

Både regn og vind er en utfordring, men denne typen kan riktignok tåle vind på opp til 13 meter i sekundet, det tilsvarer liten kuling. Likevel finnes det droner med mye større kapasitet – de største militære dronene kan frakte opp til 3000 kilo – men prisen er også deretter.

The Economist advarer mot altfor stor teknologioptimisme: Droner kan levere medisiner, men kan ikke endre mangelen på sykehus, medisinsk person-ell og veier.

Andre er bekymret for at det skaper forvirring når droner brukes både til sivile og militære formål: Skal dronen jeg ser i luften skyte på meg, overvåke meg eller hjelpe meg? NUPI-forsker Karlsrud peker på faren for at når skillet mellom humanitære aktør-er og krigførende parter viskes ut, kan det føre til at de humanitære i større grad vil bli utsatt for angrep.

De norske forskerne Kristin Bergtora Sandvik og Maria Gabrielsen Jumbert lanserte boken «The Good Drone» i mars. Der skriver de at det er mange som har en interesse i at diskusjonen rundt droner handler om alt det nyttige de kan bidra med.

– Til nå er droner ofte blitt knyttet til krig og død. Med fokus på «de gode dronene» endres oppfatning-en til at droner kan brukes til å løse en rekke samfunnsutfordringer, og dermed er noe vi ønsker oss mer av. Det gir ny legitimitet til å utvikle teknologien videre under påskudd av at det er til alles beste, mens droner samtidig brukes i krigføring, sier Jumbert.

NUPI-forsker Karlsrud mener likevel at diskusjonen rundt at droner er negativt, ikke alltid er velbegrunnet:

– All teknologi kan brukes både til gode og dårlige formål. Mange humanitære aktører var skeptiske i begynnelsen, men holdningen endrer seg når de ser hvor nyttig verktøyet er.

– En drone er jo egentlig bare en ny form for kikkert.