Liberia. Det nasjonale programmet for fattigdomsreduksjon spår at inntektene fra skogbruket vil øke fra tre millioner kroner i 2008 til 84 millioner kroner i 2010. Samtidig kjemper naturvernere for å bevare skogenes mangfold.

Alex Peal virker noe malplassert bak det store skrivebordet inne på det luftkondisjonerte kontoret. Han var en av pionerene bak Liberias naturvernbevegelse tidlig på 1980-tallet, og var med på å etablere landets eneste nasjonalpark, Sapo National Park. Den er fortsatt i stor grad intakt, selv etter en 14 år lang borgerkrig. Parken huser truede dyrearter som pygméflodhester, og ikke minst rundt 1000 sjimpanser som betraktes som hellige av en lokal stamme. Regnskogen i Øvre Guinea er hjemsted for 300 pattedyrarter som ikke finnes noe annet sted.

Alex Peal har lagt tiden ved frontlinjen bak seg, og leder i dag organisasjonen Conservation Internationals prosjekter i Liberia. Han bruker mye av sin tid i møter på høyt nivå, som med Hillary Clinton og andre internasjonale ledere. Hans håp er at strategiske internasjonale partnerskap vil kunne sikre videreføring av livsverket hans. Han trekker paralleller mellom sin tidlige karrière som keeper på Liberias fotballandslag og naturvern:

«Jeg var nok klar over at uansett hvor godt laget mitt spilte, måtte jeg være forberedt på å være den som sikret seieren. Og naturvernbevegelsen trenger også folk som vil verne om naturen vi har her i Liberia», forklarer Alex Peal, før han skynder seg til flyplassen på vei til i et månedslangt strategimøte for Conservation International i Washington DC.

Mangler teknisk kompetanse. Liberia har Vest-Afrikas største andel av skog i forhold til bruttoareal, med over 30 prosent skogområder. Den 14 år lange borgerkrigen bidro faktisk til å beskytte skogen mot utnyttelse i stor skala, ettersom et betydelig antall av innbyggerne flyktet til nabolandene. Etter syv år med fred er Liberias befolkning nå nesten fordoblet, siden mange av flyktningene har vendt hjem. Skogene blir i økende grad hugget ned, for å brukes som byggematerialer og gi rom til store, kommersielle gårder. Regjeringen er under press for å generere inntekter fra Liberias skoger for å kunne vise til utvikling av landet.

FNs REDD-program (Reducing Emissions from Degradation and Deforestation) kan gi Liberia alternative inntekter fra regnskogene.

Den liberiske regjeringen sluttfører i disse dager Liberias REDD-strategi i samarbeid med internasjonale naturvernorganisasjoner. Hvis de lykkes med å utvikle en troverdig og gjennomførbar strategi, vil penger fra den vestlige verden bli kanalisert til lokalsamfunn for å bevare deler av Liberia regnskoger. Målet er å belønne lokalsamfunnene for vernetiltak som sikrer at skogområder ab-sorberer betydelige mengder CO₂også i fremtiden.

Mange av Liberias høyt utdannede forlot landet under krigen. Letla Mosenene, leder for organisasjonen Fauna and Flora Inter-national i Liberia, uttrykker bekymring for at Liberia mangler teknisk kompetanse.

«Den betraktelige hjerneflukten fra landet på grunn av hend-elser for lenge siden (14 år med borgerkrig) har gitt Liberia en ekstra utfordring for å kunne delta fullt ut i REDD-programmet», sier hun.

Sapo National Park er blitt øremerket som et potensielt om-råde for fremtidige REDD-prosjekter, dersom Liberias søknad om REDD-medlemskap godtas. Men inne i selve nasjonalparken er det i dag bosatt flere tusen internt fordrevne innbyggere som flyktet til dette området under borgerkrigen.

Inne i selve nasjonalparken er det i dag bosatt flere tusen internt fordrevne innbyggere som flyktet til dette området under borgerkrigen.

Alex Peal uttrykker bekymring for dette. «Med mindre disse ulovlige beboerne fjernes fra parken, vil ikke lokalsamfunnene kunne motta REDD-støtte, fordi de som har bosatt seg her er ansvarlige for at avskogingen fortsetter inne i nasjonalparken», sier han.

Nedhugst av mangroveskogen. En av manglene ved REDD-programmet er at det ikke tilbyr støtte til bevaring av mangroveskog. Liberia har store områder med mangroveskog, og flere steder blir disse snauhugget av lokale innbyggere som bruker tømmeret til brensel og byggematerialer. Mangroveområdene rundt Monrovia har kommet under intenst press etter at borgerkrigen ble avsluttet. Yurfee Shaikalee, leder for organisasjonen Action Against Climate Change, føler han kjemper en kamp han vil tape, i forsøket på å øke bevisstheten knyttet til betydningen mangroveskoger har for økosystemet:

«Hver dag kommer det folk hit og hugger ned mangrovetrær for å bruke dem til ved. Selv på kjøkkenene på de store hotellene inne i byen bruker de mangrovetrær som brensel. Det er ingen interesse for denne problematikken på et statlig nivå for øyeblikket. Det er et kritisk behov for å innlemme denne problemstillingen i REDD-programmet, slik at lokalsamfunn som er avhengige av mangroveskoger verden over kan gis pengestøtte dersom de verner om disse ressursene.»

Omfattende korrupsjon. I tillegg til å utelate mangroveskoger i definisjonen av skogkledde områder som kan søke støtte, kan REDD-programmet også vise seg å ha liten effekt i et land som Liberia på grunn av korrupsjon. Ifølge en rapport fra 2009 fra Transparency International, en non-profit og upartisk global organisasjon stiftet i 1993 for å motarbeide korrupsjon nasjonalt og internasjonalt, er Liberia utsatt for utstrakt korrupsjon på et administrativt nivå.

Liberia må kunne bevise sin handlingskraft i kampen mot korrupsjon og dokumentere at midlene faktisk når frem til lokalsamfunnene som er involvert i vern av skogområdene. Christopher Neyor, den liberiske statsministerens rådgiver for energi, miljø og klima, møtte statsminister Jens Stoltenberg tidligere i år. Som REDDs største bidragsgiver og en ivrig støttespiller, er Norge opptatt av å opprette allianser med potensielle kandidater, som for eksempel Liberia.

«Vår tekniske og økonomiske egnethet som kandidat ble grundig diskutert under mitt besøk i Norge», fastslår Christopher Neyor.

Samtidig er Liberias skogutviklingsmyndigheter FDA, under intenst press for å generere inntekter. Treforedlingsselskaper banker på døren deres nesten daglig, forklarer Roger Luke, leder for det nyopprettede East Nimba-naturreservatet:

«Å etablere dette naturreservatet var ikke enkelt. Vi måtte forklare lokalbefolkningen hvorfor de ikke lenger kan jakte her eller hugge ned skogen. Treforedlingsselskaper kommer ofte hit for å diskutere forretninger med den lokale høvdingen, men det er likevel FDA som tar den endelige avgjørelsen.»

«Å etablere dette naturreservatet var ikke enkelt. Vi måtte forklare lokalbefolkningen hvorfor de ikke lenger kan jakte her eller hugge ned skogen.»

Lokalsamfunnene som holder til i nærheten av East Nimba-naturreservatet forventer umiddelbar økonomisk belønning for å gi opp det de anser som sine medfødte krav til skogområdene. FDA har gjort hva de kan for å ansette tidligere jegere, men fortsatt har de kun midler til å betale to heltidsansatte. Francis Karkpeh har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv med å jakte på sjimpanser. Han arbeider nå som skogvokter på ad hoc-basis og som guide for besøkende.

«Disse sjimpansene er veldig smarte, og de bruker spesielle steiner for å åpne nøttene. Lederen i sjimpanseflokken deler nøttene likt mellom flokkmedlemmene», forteller Francis Karkpeh ivrig. Men som fembarnsfar kan han ikke vente i fem eller ti år for å få sin del av midlene fra REDD-programmet som tilfaller lokalbefolkningen.

Et stort minus for REDD-programmet, som har støtte fra FN-organisasjonene UNDP, UNEP og FAO, er at det trues av konkurrerende politiske interesser som representeres av andre internasjonale organisasjoner. Konkurrenter inkluderer Verdensbanken, gjennom deres Forest Carbon Partnership Facility (FCPF), og Forest Investment Program (FIP), samt det Globale Miljøfondets (GEF) Sustainable Forest Management Programme. I tillegg finnes det ulike bilaterale statlige initiativer, inkludert programmer i Australia, Tyskland, Storbritannia, USA og Norge, samt regionale initiativer som Ama-zonas-fondet og Kongobassengfondet.

Så langt har ni land fått godkjennelse for økonomisk støtte via REDD-prosjekter, og ytterligere fem er blitt gitt observatørstatus. Liberia er ikke blant disse, men håper å få observatørstatus innen utgangen av dette året. Det kan ta flere år før lokalsamfunnene kan høste de økonomiske gevinstene fra REDD-programmet, men i mellomtiden vil naturvernere engasjere Liberias lokalsamfunn gjennom en rekke pilotprosjekter knyttet til REDD-programmet. Formålet er å bekrefte overfor giverne at Liberia har den nødvendige tekniske kompetansen for å bli innlemmet i REDD-programmet.

Det gjenstår å se om REDD-programmet vil kunne bekjempe den harde konkurransen fra andre organisasjoner med konkurrerende eller motstridende politiske interesser.