Med hastverk først i verden.
Det er ikke hver dag Norge ligger helt i tet, bortsett fra i skisporet. Men neste år kan Norge notere seg som det første landet i verden som skrur av sitt FM-nett. Hvis alt går etter planen, lytter vi alle i løpet av 2017 kun til radio fra et nytt digitalt nett – som ikke egentlig er så nytt. DAB ble innført på prøvebasis allerede for over 20 år siden, og onde tunger vil ha det til at teknologien er avleggs allerede før vi får tatt det i bruk.
I tiden som er gått siden stortingsflertallet ga grønt lys i 2011, er det lagt ned mye arbeid for å mykne skeptiske radiolyttere. Forførende reklamefilmer har det siste året forsøkt å overbevise oss om fortreffeligheten ved det grønne gresset på andre siden, bugnende av kanaler.
De ansvarlige for innføringen har også måttet imøtegå til dels skarp kritikk fra bransjehold som for få år siden omtalte DAB som «et såret dyr trengt opp i et hjørne». Men DAB-dyret gjenvant kontrollen, raste videre og har kun noen få gjenstående, angivelig overkommelige, basketak med Lokalradioforbundet, som frykter reduksjon i radiomangfoldet.
Skepsisen fra de mange som sitter med ubrukelige avspillere og i tillegg må bruke feriepenger på å oppgradere bilradioen, anses å være under kontroll. Toget er på vei ut fra perrongen, og om du har penger igjen etter nok en oppgradering av utstyr til DAB+, får du være med.
I forhold til FM, skal DAB-nettet være mer robust, koste mindre å vedlikeholde, bedre til å fange opp signaler – og gi plass til en haug med kanaler. Det høres fint ut. Men det er fortsatt forhold ved både DAB-formatet og slukkingen av FM-nettet som vekker bekymring, og ikke alle har nostalgiske årsaker.
Lydkvaliteten på DAB+ blir av eksperter omtalt som et til dels stort tilbakeskritt sammenlignet med optimal FM-kvalitet. For eksempel sendes NRKs musikkanaler P13 og mP3 i DAB+ på 80 kbps – svært lavt til å låte spesielt bra. Sånn går det når man bruker kapasiteten til å stappe inn flest mulig kanaler fremfor å ivareta lydkvaliteten.
Mange vil mene at vi uansett ikke lenger bryr oss stort om å gå glipp av nyanser i lydbildet. Lytting til Spotify og YouTube har forlengst jekket ned forventningene våre. Med små og billige radioer på kjøkken og bad, får vi dessuten lyd som fortjent.
Men fordi denne omleggingen er statlig styrt og ikke gir noen valgfrihet, blir man likevel mer bevisst et slikt kvalitetstap rett og slett fordi introduksjon av ny teknologi forventes å bringe verden videre – ikke sette den tilbake.
Større grunn til bekymring enn lydkvalitet og ekstrautgifter, gir derimot det som berører livsviktig beredskap. Norges 1250 sirenevarslingsanlegg som skal varsle sivilsamfunnet om akutt fare, benytter seg i dag av FM-nettet. Anleggene står derfor i fare for å bli nedlagt når dette strupes. Myndighetene har lovet en løsning i fem år, men det er ennå ikke satt av penger til å modernisere systemene som styrer sirene, til uttrykt bekymring fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det virker lite betryggende at myndighetene planlegger varsling over mobilnettet som alternativ løsning. Da Telenors nett i februar var nede i flere timer i strekk, var det blant annet umulig å komme gjennom til nødnumre. Dette er bare ett av flere alvorlige brudd i telenettet de siste årene, mange i situasjoner med ekstremvær da befolkningen er spesielt avhengig av informasjon. Det er blitt samfunnskritisk at mobilnettet fungerer, men som Telenors kommunikasjonsdirektør selv sa det etter det alvorlige bruddet i telenettet 19. februar: «Telekommunikasjon og teknologi vil alltid være sårbart.»
Flere land har tatt skrittet over til DAB, men bare Norge har vedtatt å stenge ned FM-nettet. I Storbritannia går debatten høyt om både manglende lydkvalitet og om de små avbruddene mange opplever i DAB-sendinger, forårsaket av forstyrrelser fra de mange andre digitale innretningene vi omgir oss med.
Da kan internettradio med titusenvis av stasjoner fort bli et nærliggende valg. Bredbåndskapasiteten øker som følge av kravene for overføring av tv- og filmtjenester, men båndbreddebehovet for radio er ganske trivielt; her kan det overføres i studiokvalitet om ønskelig.
FM-nettets død kan bidra til bredbåndets brød, ved at frekvenser frigjøres til økt trådløs kapasitet. For et nett som har passert 60 år, klinger det ypperlig fremtidsrettet ut.
Signalvarsling over SMS, gjør ikke det.
Tine Skarland, redaktør
