Styrer mot kaos

«Uavhengighet eller døden!» Dette skal den portugisiske arveprinsen Dom Pedro ha ropt ut fra hesteryggen, ved elven Ipiranga i São Paulo, 7. september 1822. Deretter ble han utropt til konge av det nye monarkiet Brasil. Slik løsrev Brasil seg fra kolonimakten Portugal.

Ropet om uavhengighet er nok bare en myte, men 7. september 2022 markerte Brasil 200 år som egen nasjon. Jubileet kunne vært brukt til å feire selvstendighet, frihet og demokrati. I stedet benyttet president Jair Bolsonaro dagen til å angripe landets høyesterett og valgsystem.

I sommer har vi sett rystende vitnesbyrd om stormingen av Kongressen i USA i januar 2021. Fem mennesker mistet livet, flere titall politifolk ble skadet, og kongressbygningen ble ramponert. Avtroppende president Donald Trump hadde bedt sine tilhengere komme til Washington. Han oppfordret dem til å marsjere mot Kongressen, og han unnlot i det lengste å be dem gå hjem da det væpnede angrepet på Kongressen var i gang.

USAs president prøvde på voldelig og ulovlig vis å hindre maktoverføringen til den demokratisk valgte Joe Biden. Med andre ord: Han prøvde seg på et statskupp.

Nå forsøker Brasils president Jair Bolsonaro å styre landet sitt rett inn i et tilsvarende kaos. Oppskriften han bruker er effektiv, men den er ikke vanskelig å avsløre.

Bolsonaro drar en Trump

Bolsonaro sprer systematisk løgner om landets valgordning for å kunne avvise resultatet dersom han skulle tape ved valget i oktober.

Det begynte allerede ved presidentvalget i 2018. Da vant han en komfortabel seier over motkandidat Fernando Haddad. Han påsto likevel at han ville vunnet med mye større flertall om, som han hevdet, motstanderne ikke hadde stjålet stemmer.

Nå hevder han feilaktig at landets digitale valgurner er lette å hacke, og at tidligere valg er blitt manipulert. Gang på gang har Brasils valgmyndigheter, forskere og faktasjekktjenester tilbakevist løgnene, men presidenten fortsetter å insistere.

Valgurnene er ikke koblet til nettet og kan ikke bli angrepet utenfra. Selv med fysisk adgang til urnene, riktig passord og korrekt programvare, vil all aktivitet logges. Kun noen få personer hos valgmyndighetene har adgang til superdatamaskinene som foretar den nasjonale opptellingen. Brasil har benyttet elektroniske valgurner siden 1996. Det finnes ingen tegn på manipulasjon av urnene ved noe presidentvalg siden da.

Jair Bolsonaro var selv en av dem som støttet helhjertet opp om innføringen av elektroniske valgurner på 1990-tallet. Da argumenterte han med at de var mye tryggere enn fysiske stemmesedler. I dag sier han det stikk motsatte.

Bolsonaro har gang på gang lovet håndfaste bevis på at valgsystemet ikke er trygt. Han har aldri klart å hoste opp noe troverdig.

Urovekkende trend

Brasils rettsvesen har pålagt presidenten å trekke tilbake de feilaktige påstandene. Sosiale medier har fjernet innlegg, avviklet grupper og stengt kontoer som kontrolleres av Bolsonaro og hans innerste allierte. Men han gir seg ikke, heller ikke overfor det internasjonale samfunnet. I et møte med utenlandske diplomater 18. juli kom han med en rekke utilslørte løgner om valgordningen.

Transparency International Brasil anså beskyldningene som så grove at de kontaktet ambassadene i etterkant for å tilbakevise Bolsonaros løgner. De advarer mot det de kaller en antidemokratisk destabiliseringsprosess i regi av presidenten.

Det mest bekymringsfulle for verden er ikke hvordan Jair Bolsonaro sprer løgner om Brasils valgsystem. Langt mer alvorlig er det hvordan dette føyer seg inn i et globalt mønster: Demokratisk valgte statsledere bruker demokratiets våpen til å undergrave selve demokratiet, folkestyret som fikk dem valgt. Slik ønsker de å holde på makten, uten fair konkurranse – helst til evig tid. Dette har vi de siste årene sett blant annet i USA, Russland, Polen, Ungarn, Tyrkia, India og på Filippinene.

Mobiliserer på najsonaldagen

I Brasil valgte president Bolsonaro nasjonaldagen 7. september til å mobilisere sine støttespillere til gatedemonstrasjoner. I fjor var hundretusenvis av brasilianere i gatene over hele landet, mange med antidemokratiske plakater og slagord som «Steng høyesterett» og «Kriminaliser kommunisme». Andre gjentok Bolsonaros usannheter om valgsystemet. Presidenten selv deltok i demonstrasjonene både i Brasília og São Paulo. I talene sine truet han høyesterett og kalte en navngitt høyesterettsdommer «løgner» og «morapuler».

I år, da landet feirer 200 års uavhengighet, manet presidenten sine tilhengere til å ta til gatene en siste gang. Han ba forsvaret om å støtte demonstrasjonene med militærparader i sentrum av landets storbyer. President Bolsonaro, som selv har bakgrunn som kaptein i hæren, har sterk støtte blant landets militære, men ledelsen for marinen og flyvåpenet er tilbakeholdne med å manifestere seg politisk.

Støtten fra BBB

De fleste av Brasils over 400 000 soldater stemmer på Bolsonaro. I dag er det flere yrkesmilitære i regjeringen og statsapparatet enn det var under militærdiktaturet (1964-1985).

Likevel er det fire andre grupper som har vært viktigere for Bolsonaros vei til presidentpalasset. I Brasil går tre av dem under forkortelsen BBB, som står for bøling, bly og bibel. Det er tre av de mektigste interessegruppene i den brasilianske kongressen: industrijordbrukets benk, våpenforkjempernes benk og de evangeliske kirkenes benk. I tillegg kommer børs: industri- og finanseliten.

Bøling: Brasil er en av verdens største matprodusenter og mateksportører. Sektoren står nå for omtrent halvparten av landets importinntekter, og det har gitt landbrukslobbyen muskler. Dem bruker de til å undergrave miljølovgivning og angripe urfolks rettigheter – og til å finansiere valgkampene til politikere med lignende agenda. Ved forrige valg ga industrijordbrukets benk full støtte til høyrepopulistiske Jair Bolsonaro.

Bly: Brasil er et av landene i verden som produserer flest håndvåpen. Inntektene har industrien brukt til å sponse våpenforherligende politikere, blant annet Bolsonaro. Etter at han ble president, er våpenlovene kraftig svekket, salget av håndvåpen er firedoblet, og profitten til landets største våpenprodusent, Taurus, er femdoblet.

Bibel: Den mektigste lobbygruppen er de evangeliske kirkenes benk. Den fremmer et svært konservativt budskap, både religiøst og politisk. Benken kjemper for såkalte familieverdier, i betydningen den kristne, heterofile kjernefamilien. De er aggressive motstandere av abort og homofili.

Ved valget i 2018 fikk Jair Bolsonaro 11 millioner flere evangeliske stemmer enn motkandidat Fernando Haddad som stilte for Arbeidernes parti. Det er nøyaktig like stort flertall som det Bolsonaro hadde totalt, da alle de 140 millioner stemmene var talt opp. Med andre ord: Uten de evangeliske velgernes massive oppslutning hadde han ikke vunnet valget.

Børs: En fjerde, mektig interessegruppe var nødvendig for å sikre Bolsonaro seieren: industri- og finanseliten i São Paulo. Mange derfra ville tidligere ikke ta i Bolsonaro med ildtang på grunn av hans mange hatefulle utsagn og ekstreme synspunkter. Men ved å love ultraliberalisten Paulo Guedes jobben som finansminister, og det tidlig i valgkampen, fikk han støtte også fra finansverdenen.

Bolsonarisme

Slik gikk Bolsonaro til valg på et av de mest konservative programmene til en presidentkandidat siden militærdiktaturet (1964–1985). Det var preget av industrilandbrukets fiendtlige innstilling til miljø og urfolks rettigheter, våpenlobbyens krav om full liberalisering av våpenlovene og de evangeliske kirkenes kamp for religiøse «familieverdier» og motstand mot homofili og abort.

Dette ble så koblet med en ytterliggående nyliberal økonomisk politikk, skreddersydd for, og av, landets finanselite. Til slutt supplerte Bolsonaro dette med egne autoritære holdninger og sin dype fascinasjon for militære regimer. Det er dette som er blitt bolsonarismen.

Jair Bolsonaro har innfridd mange av disse valgløftene. I tillegg har han angrepet sentrale institusjoner som landets høyesterett, sivilsamfunnet, pressen og universitetene. Han behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen.

En brasiliansk storming av Kongressen?

2. oktober stiller han til valg på nytt. Utfallet vil være skjebnesvangert for Brasils demokrati.

I USA endte Donald Trumps angrep på valgresultatet i vold og dødsfall. I Brasil er mange redde for at noe lignende kan skje. Skal vi tro meningsmålingene, vil tidligere president Lula da Silva vinne valget i oktober. Bolsonaro ligger på annenplass og har en rekke ganger sagt at bare Gud kan fjerne ham fra presidentpalasset.

Bolsonaro og familien hans har hatt tett kontakt med ulovlige og tungt væpnede militser i landet. Presidenten forfekter et autoritært samfunn og sier åpent at han lengter tilbake til militærdiktaturets dager. Siden han kom til makten, er antallet nyregistrerte håndvåpen blitt firedoblet, aller mest i de delstatene der Bolsonaro fikk størst støtte.

Etter det som skjedde i USA i 2021, vil brasiliansk politi være i høy beredskap i hovedstaden. Derfor er det lite trolig at det blir noen storming av landets kongress. Mer sannsynlig er opprør eller voldelige protester andre steder i Brasil.

Jair Bolsonaro har dessverre mye å tjene på å utfordre valgresultatet om han skulle tape. Da vil han, i hvert fall i egne og tilhengernes øyne, kunne fremstå som en martyr som ble fjernet på grunn av juks, akkurat som Trump i USA. På lang sikt vil det også være en fordel. Da kan han, en av sønnene hans eller en annen alliert kunne stille som presidentkandidat i 2026 og vise til det «stjålne» valget i 2022.

Få ting mobiliserer sterkere enn ønsket om revansje.

Deler av denne kronikken ble publisert i Aftenposten 3. august 2022, men er utvidet av artikkelforfatteren for Aftenposten Innsikt.

Om artikkelforfatteren: Torkjell Leira er samfunns-geograf og forfatter. Han ga nylig ut boken «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil». Leira har også skrevet «Kampen om regn-skogen: Sannheten om Norge i Brasil». (begge Res Publica).