Don Gerardo Orrego ser trist ned i brønnen sin. Den er tom. En gang var det derfra det livgivende vannet strømmet til jordene hans, som nå er tørre og utarmede.
Han har solgt en del av jorden sin for å ha råd til å vanne det som fremdeles er dyrkbart. For at avlingene ikke skal dø, er han tvunget til å kjøpe vann fra private selskaper som har laget kunstige bassenger, som til og med er ulovlige, og som pumper grunnvann direkte fra akviferne (en geologisk formasjon i grunnen hvor bergartene eller sedimentene har stort innhold av grunnvann, red.anm.) – eller det som er igjen av det.
Uttørket Don Gerardo Orrego pleide å bruke brønnen til å vanne åkrene sine i Chincolco. I dag har akviferen tørket helt opp, og han er blitt tvunget til å ta et valg om å redde en del av åkrene sine ved å la en annen del tørke ut, fordi han nå må kjøpe dyrt vann distribuert av private laste-biler. Don Gerardo har spilt en viktig rolle som leder av det lokale bondelaget, har fremmet aktiviteter for å redde området og vannet og hjulpet bønder med å bli med i kooperativer for å stå sammen i vannkrisen. Han leder selv et kooperativ som har spesialisert seg på produksjon av oliven og valnøtter for eksport. På grunn av vann-mangel har nøttene han produserer krympet i størrelse, noe som har gjort det vanskeligere å markedsføre dem. Alle foto: Karl Mancini
Doña Cati bor også i Petorca, og forteller at hun må rasjonere vannforbruket til bestemte tider av dagen, for ikke å kaste bort en dråpe. Familiens daglige vannbeholdning er lagret i et kar, og hun kan ikke bruke mer.
I provinsen Petorca i regionen Valparaíso i Chile rant en gang elven med samme navn i strie strømmer, og området var frodig og blomstrende. Nå er elveleiet øde og tørrlagt. Elven finnes ikke lenger. Bare gamle fotografier viser hvordan det tidligere så ut.
| Fakta |
Avokado> Avokado er frukten av avokadotreet, Persea americana. Det eviggrønne treet tilhører laurbærfamilien og kan bli opptil 20 meter høyt. Det hører opprinnelig hjemme i Mellom-Amerika, men avokado dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske strøk. > Avokado har et høyt innhold av sunt, enumettet fett, som regel rundt 20 prosent. Avokado har også et høyt innhold av folat og kalium og er også en kilde til vitamin E, B6 og kobber. > Avokado har vært dyrket av aztekerne i flere tusen år, men ble først en viktig global handelsvare på 1990-tallet. > Dyrking av avokado er vannkrevende, og ifølge en rapport fra 2010, publisert av Unesco Institute of Water Education, går det med totalt rundt 2000 liter vann til hvert kilo avokado.I de viktigste områdene for avokadoproduksjon er det vannknapphet, noe som har medført høye vannpriser med påfølgende problemer for befolkningen i disse områdene. > De ti største produsent-landene (pr. 2019) er Mexico, Den dominikanske republikk, Peru, Colombia, Indonesia, Kenya, Brasil, Haiti, Chile og Israel. > Norge importerer mest avokado fra Peru, Chile, Mexico, Colombia og Spania. I norske butikker er sortene 'Hass' (knudret), 'Ettinger' (stor og avlang), 'Fuerte' (pæreformet) og 'Bacon' (grønn og glatt) vanlige. Kilder: Snl.no, Wikipedia, frukt.no |
Det var en liten, grønn frukt som forstyrret harmonien og ødela området og økonomien til menneskene som bor der: avokadoen. Tre timer unna hovedstaden Santiago er det monokulturen av denne frukten som styrer alt.
Det er hovedsakelig Hass-varianten av avokadoen som dyrkes her. Nesten alt tilgjengelig vann går med til denne produksjonen.
På grunn av avokadoplantasjene er elveløpet blitt omdirigert og akviferne er nesten tørket opp. Og det har skjedd på en helt lovlig måte: Den chilenske vannloven, som ble godkjent i 1981 av militærregimet til Augusto Pinochet, privatiserte landets vannressurser. Det var dermed lett for store selskaper å få staten til å gi dem evigvarende rettigheter til å utnytte området.
For å produsere bare ett kilo avokado kreves det rundt 2000 liter vann, mye mer enn for de fleste andre avlinger. Og avokadoen er i en årrekke blitt stadig mer populær blant annet i USA, Europa, Kina og Argentina.
Etterspørselen øker stadig, og fordi det er en sunn frukt, er den inkludert i de fleste sunne kosthold og dietter. Avokadoen er også populær som ingrediens i andre produkter, som kosmetikk. Den eksponentielle økningen i eksporten har dermed ført til utbredelsen av monokulturer, med et svært begrenset biologisk mangfold.
De store avokadoplantasjene sluker alt overflatevann, noe man ser tydelig av de tørrlagte elvene, og er i ferd med å tømme grunnvannskildene.
Lokalbefolkningen får levert en begrenset mengde drikkevann av kommunen, men må kjøpe alt vannet de trenger til avlinger og husdyr. Mange lever i dyp fattigdom eller er tvunget til å flytte.
Mangelen på vann gir gunstige kår for spredning av sykdommer og sykdomsfremkallende bakterier.
Husdyrholdet, som alltid har vært en integrert del av landbruket her, er nærmest blitt en luksus.
I 2019 døde 80 prosent av dyrene i provinsen på grunn av mangel på vann og gress. Fremdeles ligger det skjeletter overalt. Og mange av dyrene som er igjen, får for lite vann så de er dårlig hydrert, noe som reduserer produktiviteten. Noen av de få gjenværende småbøndene har slått seg sammen og eier noen få trær og noen få dyr. De fleste har sluttet eller lever av noe annet.
Avokadoen som eksporteres, har fratatt lokalbefolkningen levebrødet deres.
Tørst monokultur Et oversiktsbilde viser den skarpe grensen mellom den enorme avokadoplantasjen som tilhører selskapet Cabilfruit (t.v.) i Cabildo og den fullstendig uttørkede Petorca-elven (t.h.) som en gang rant gjennom La Ligua-dalen. Alle elvene i Petorca-regionen er helt tørre. Alle foto: Karl Mancini
Privatisert Et luftfoto viser et område i El Pedernal hvor to elver en gang rant, men som nå er blitt fullstendig ørken på grunn av at private landbruksbedrifter har anlagt avokadoplantasjer. Plantasjene er de eneste grønne flekkene som finnes i området, og bassengene med vann er hentet opp fra akviferen for å vanne avokadotrærne. Pumping av vann fra elven eller direkte fra grunnvannet under fjellkjeden til privat bruk er et utbredt fenomen som har forårsaket tørke i hele området, uttørking av elver og akvifere med påfølgende uopprettelig skade på området, økosystemet og innbyggerne som ikke har nok vann til daglige behov.
Én dominerende sort Hass-avokadoen er den mest dyrkede avokadosorten i Chile, som i resten av verden. Den ble først dyrket i USA på 1930-tallet. Da kostet en avokado én dollar stykket, og frukten var dermed kun tilgjengelig for de velstående. Én dollar var et vanlig dagsbudsjett til mat for en familie på fire eller fem i USA på denne tiden.
Nostalgisk veggpryd Soila Quirollo ser opp på fotografiet av Petorca-dalen slik den en gang var. Hun har bildet heng-ende i spisestuen sin og kaller det for «Min nostalgi». Quirollos bor sammen med datteren og to barnebarn i et område som grenser til et stort privat selskap som har rullet ut en avokado monokultur som har tørket ut elven og jorden for de mindre bøndene. Quirollo pleide å dyrke bønner, linser, poteter, hvete, mais og tomater til eget forbruk, mens hun solgte overskuddet sitt av fiken, mandler, valnøtter og fersken på markedet. Hun pleide å selge så mye fiken at hun ble kalt Fikendronningen. Nå må hun kjøpe vann for over 500 kroner i måneden til familiens forsiktige forbruk.
«Vannskille» Mauricio Alfaro Ahumada har en eiendom i Quebrada de Castro hvor han bor sammen med sin mor. Her er det bare noen få trær som klarer seg fordi den irrgrønne naboeiendommen, som tilhører en avokadoprodusent, drenerer elven og landområdene til omkringliggende bønder.
Store endringer Ahumada viser frem et gammelt bilde der han poserer med faren sin på den samme landjorden der de før dyrket mais i frodige omgivelser.
Fullstendig uttørket Jernbanebroen i Pedegua forbandt i sin tid de to sidene av Petorca-elven som rant gjennom dalen. Men elven er nå helt tørr. Alle foto: Karl Mancini
Stille protest Miljøaktivister har malt slagord på en murvegg i La Ligua. Budskapet lyder: «Privatisering av vann er også vold» (Privatizar el agua también es violencia).
«Kunstig vanning» Tankbiler som tilhører kommunen Petorca distribuerer drikkevann til bruk i husholdningen til trengende familier. Hver lastebil kan frakte opptil 10 000 liter vann og kjører rundt én gang i uken for hver sektor i Petorca-dalen, og de distribuerer en mengde på 700 liter (100 liter pr. dag) vann pr. person pr. uke. For å motta vann, må husholdninger registrere seg på det kommunale vannkontoret, presentere dokumentasjon og oppgi personalia for hvert familiemedlem. De som trenger vann som ikke er av drikkevannskvalitet, til å vanne åkrene sine eller til dyrene sine, må betale for en egen lastebil med vann. Mange familier kjøper også drikkevann direkte fra enkeltpersoner som har mulighet til å grave brønner på eiendommen sin og selge det.
Må gjenbruke vannet Eva Angelina Barrios Farfan bor sammen med ektemannen og tre døtre i et lite hus på et helt tørt jordstykke. Hun må, som i mange andre familier, vaske klær med det samme vannet hun bruker til å lage mat til familien, vaske og mate dyrene. Hun kjøper vannet fra en privat lastebil til en pris mellom 40 000 og 45 000 pesos (500–560 kroner). Det holder i omtrent en uke hvis hun klarer å resirkulere det flere ganger – men med fare for at vannet blir forurenset underveis.
Ny bruk av svømmebassenget Mauricio Diaz, en ung kommunestyrerepresentant for La Ligua, er avbildet foran badebassenget på tomten til familien, som på grunn av tørke ikke lenger kan tillate seg å bruke det knappe vannet til et basseng. Det brukes i stedet som reservoar for vanning av avlingene deres. Familien drev tidligere med dyrking og salg av blomster, men måtte finne en annen, mindre vannkrevende virksomhet. Både Mauricio og faren hans anser seg som vannaktivister og tilhører det lokale kommunistpartiet. Alle foto: Karl Mancini
Håp om mer robuste planter En bondes avokadoplantasje i Valle Los Olmos i Chincolco er tørket helt inn på grunn av vannmangel. Nye forsøk med spirulina peker mot at man kan få mer robuste planter. En viss mengde av den lille algen blandet med vann skal gjøre en avling mer motstandsdyktig mot klimatiske forhold og vannmangel.
Vil gjøre plantene mindre tørste Marinbiolog Gabriel Renato Castro har bygget et laboratorium i Chincolco, bestående av fotobioreaktorer i store kar hvor det dyrkes spirulina-masse. Spirulina er en blågrønn mikroskopisk alge. Dette er en del av pilotfasen i hans innovative prosjekt Spiral Blue, som har som mål å produsere vekst-midler basert på spirulina som skal gjøre planter motstandsdyktige mot økende temperaturer, styrke rotveksten, øke skuddveksten til ulike botaniske arter – og redusere behovet for vann. Alle foto: Karl Mancini
Næringstette bakterier Gabriel Renato Castro ser på spirulinaalgene i laboratoriet sitt. De er dyrket frem fra varianter av spirulina som stammer fra Tsjadsjøen i Afrika, Mexico og Tamil Nadu-regionen i Sør-India. Algene er egentlig spiselige cyanobakterier, og tilhører slekten Arthrospira. Som tørrstoff er de proppfulle av proteiner.
Alternative dyrkingsmetoder Kvinnekollektivet Pachamamitas bruker resirkulert vann til å dyrke salat ved bruk av hydroponi. Store kar fylles med vann, og næringsstoffene som planten normalt tar opp fra jorden, tilsettes. Salaten selges til ulike restauranter og privatpersoner i Petorca. Arbeidet viser at alternativer til tradisjonelt landbruk kan være nødvendig for å håndtere tørke. Pachamamitas' resirkulerte vann brukes også til å dyrke andre grønnsaker.
Struttende sunn Dette avokadotreet i åkeren til en bonde i Chincolco dyrkes med alternative økologiske metoder, som i motsetning til industrielt landbruk benytter sparsomt med vann, unngår intensiv monokultur og er fri for miljø-skadelige sprøytemidler. Avokadotreet generelt er eviggrønt og vokser raskt, men begynner å bære frukter først etter ti år. De fleste sortene bærer frukt, som botanisk sett er et bær med bare ett frø, to ganger i året. Alle foto: Karl Mancini
Avokadobesettelse Avokado er i dag en populær ingrediens i et sunt kosthold. Avokado er sunt, fargerikt og smakfullt og er populært tilbehør i mange varianter av pokeboller og salater. Vestlige mattrender og en besettelse av alt som er sunt, har ofte en menneskelig pris som ikke tas med i betraktningen. Spesielt fordi menneskene det går hardest ut over, nesten alltid lever ute av syne, for eksempel i Latin-Amerika.