Japansk hjemmedekor har i lang tid vært kjent for sin appellerende minimalisme. Nå har verden fått øynene opp for en gammel japansk metode for å gjøre det hverdagslige dekorativt også i klesveien. Kanskje skyldes appellen at denne håndarbeidsformen er både miljøvennlig og meditativ, samtidig som du kan øve deg opp på en morsom og rimelig måte.
Sashiko, som uttales sash-ko og betyr ‘små stikk’, er en teknikk for å forsterke, reparere eller dekorere ulike tekstiler. Oftest lages geometriske former, som gir et distinkt utseende.
| Fakta |
Sashiko> Sashiko har ingen nøyaktig tilblivelsesdato, men oppsto i løpet av Edo-perioden i Japan (1603–1867). > Som regel er mønstrene inspirert av naturen (dyr, planter, elementer) og uttrykker ønsker/idéer som håp, rikdom, lykke, langt liv etc. For eksempel kan japan-aprikos (symbol på blant annet eleganse, tålmodighet og styrke) brukes sammen med bambus og furu for å symbolisere at man har overlevd harde tider. > Den kjente maleren og grafikeren Katsushika Hokusais bok «Nye former for design» (1824) har inspirert mange sashikomønstre. > Kunstinstitusjoner som The Victoria & Albert Museum i London arrangerte i fjor kurs i sashiko. I Norge er det med ujevne mellomrom arrangert sashikokurs hos blant annet Deichman og lokale husflidlag. |
Repeterende, enkle løpesting gjør at mange vil få det til – om ikke annet med litt prøving og feiling. Fordelen er at det ikke trenger å bli perfekt for å være estetisk tiltalende.
Synlige klasseskiller
Teknikken oppsto for flere hundre år siden – av praktiske grunner. I Edo-perioden, som startet tidlig på 1600-tallet, var Japan isolert og hadde behov for selvforsyning.
I tillegg var det klare regler for hvilke farger og materialer de ulike klassene kunne bruke. For arbeiderne, som hverken hadde penger eller tillatelse til å bruke bomull, var for eksempel hamp populært å lage klær av.
Det slitesterke naturmaterialet ble gjerne farget i indigo (blålilla fargestoff utvunnet fra planten indigofera i erteblomstfamilien), som skulle hjelpe mot slanger og insekter.
Tråden var i hvit bomull, og mønsteret ble gjerne referert til som «riskorn» på grunn av sin størrelse og form. I tillegg til å isolere kunne klærne gi spirituell beskyttelse ved at det ble sydd inn symboler som («øye»).
Wabi-sabi
Sashiko føyer seg inn i håndarbeidstrenden ‘synlig reparasjon’ (visible mending), som har sitt utgangspunkt i DIY-kulturen – do it yourself eller ‘gjør det selv’.
Et grunnprinsipp her er å se skjønnheten i det ufullkomne. På japansk har en slik form for rustikk, enkel skjønnhet fått betegnelsen wabi-sabi. Som filosofi, estetikk og konsept er wabi-sabi blitt stadig mer populært også i vestlige land, som en motvekt til alt som skal gå raskt og gi «perfekte» resultater.
En mer avslappet holdning til mote gjør at enda flere masseproduserte plagg kan gjenbrukes på en kreativ måte (såkalt upcycling). Om man vil, kan man kombinere sashiko med en annen populær håndarbeidsmetode fra Japan, kalt boro, som innebærer å sy mange tøystykker sammen (quilting).
Nybegynnersett Nettsiden Stichedmodern.com selger broderisettet «Views of Mt. Fuji Sashiko Embroidery Kit - Seven Cranes» for drøyt 200 kroner. Motivet er basert på et ikonisk motiv av Japans høyeste fjell av kunstneren Katsushika Hokusai.
Inn i motehusene
Teknikken som en gang i tiden var redningen for fattige fiskere og bønder, brukes imidlertid til mer enn reparasjoner. De franske motehusene Maison Margiela og Kenzo er blant aktørene som har fremhevet de repeterende stingenes forskjønnende potensial.
Bondeblått En jakke som har tilhørt en japansk bonde på 1800-tallet er sydd sammen av bomullslapper av ulik størrelse med synlige sting som forsterkning.
Sistnevnte ble grunnlagt av japaneren Kenzo Takada i Paris i 1970. I sin kampanje «East meets West» (høst/vinter 2023) endte Kenzos japanske designsjef Nigo opp med å gi sashiko en tydelig plass i kolleksjonen, med honnør til hjemlandets tradisjoner. Med mindre budsjett, men økende kundegruppe og følgerskare, har den nederlandske klesdesigneren Pey van der Wel drevet Sashikodenim siden 2015.
Den lille Amsterdam-bedriften får oppdrag fra hele verden. De tar kun imot ødelagte klær, og bruker utelukkende gamle tekstiler når de trenger å bøte plaggene.
Mens de fikser kundenes favorittjeans, håper de å kunne bidra til bærekraftig og vakker mote – ett sting av gangen.