Tredje dyreste kunstverk av nålevende kunstner
For et halvt år siden hadde den 39 år gamle amerikaneren Mike Winkelmann ikke solgt et eneste av sine digitale kunstverk for mer enn 1000 dollar. De færreste kjente hverken ham eller hans kunstnernavn, Beeple, selv om han i årevis hadde forsøkt å promotere sin virtuelle kunst ved siden av arbeidet som grafisk designer i Wisconsin.
Men plutselig skyllet en ny bølge inn over kunstverdenen, drevet av kryptoteknologien blockchain, eller blokkjede. Og på samme måte som i eventyrene, ble plutselig den ubemerkede outsideren den som surfet lengst på bølgen. I midten av mars ble Beeples digitale verk «Everydays: The First 5000 Days» solgt ved Christie’s for intet mindre enn 69 346 250 dollar (over 578 millioner kroner), noe som gjorde Mike Winkelmann til mannen bak det tredje dyreste kunstverk av en nålevende kunstner.
| Fakta |
Hva er kryptokunst?/ Kryptokunst bygger på såkalte NFT-er som er en forkortelse for ‘non-fungible tokens’. Det er en blokkjedebasert teknologi som gjør det mulig å forsyne et digitalt kunstverk – eller andre digitale utgivelser, som en Twitter-melding eller en artikkel – med en unik kode. / NFT-koden kan selges til høystbydende, som dermed får et bevis for sitt eierskap til verket. / Selve verket vil fremdeles kunne ses av alle andre på nett, der det er tilgjengelig, men kun kjøperen av NFT-en har kunstnerens signatur på eierskapet. Dette eierskapet har en verdi i seg selv. / Samtidig gjør teknologien det mulig for kunstneren å få royalties hver gang verket blir solgt videre.
|
Det var en historisk begivenhet i kunstverdenen, hvor kunstelskere klødde seg i nakken, mens kryptoinvestorer gned seg i hendene. Hva i all verden er det som foregår, undret journalistene.
«Jeg tror vi er vitner til begynnelsen av det neste kapittelet i kunsthistorien», svarte hovedpersonen selv om rekordsalget.
Internett hadde fått sin første «Mona Lisa», lød det flere steder, men det krever litt begrepsforklaring for å forstå hva som var skjedd.
Snur den digitale ligningen på hodet
Kryptokunst kalles fenomenet, som bygger på såkalte NFT-er – en forkortelse for ‘non-fungible tokens’, eller ikke-ombyttelige polletter. Hvor en femkrone er ‘ombyttbar’ og kan byttes mot en annen femkrone, så kan programvare gi det digitale kunstverket en helt unik kode som gjør det uerstattelig.
Vanligvis er digitale varer ellers kjennetegnet av å være reproduserbare og ubegrensede i antall. Hvis man for eksempel har et digitalt bilde, så kan man i prinsippet kopiere og distribuere det videre i all evighet – kopiene kan hverken skjelnes fra hverandre eller fra originalen, for de er alle helt like. Men en NFT innfører noe unikt til denne ligningen, nemlig muligheten for å bevise at det kun finnes én original, som skiller seg fra alle kopiene. Det blir litt på samme måte som når en kunstner setter sin signatur på et originalt verk.
«Alt dette muliggjøres av blokkjedeteknologien som også ligger bak kryptovalutaer som bitcoin og ethereum. Blokkjede er en kjede av innkodede transaksjoner som alle og enhver kan gå etter i sømmene, og som ikke kan manipuleres. Det er som et digitalt bokholderi som sikrer åpenhet og sikkerhet», forklarer Kevin Roose, teknologijournalist i The New York Times, i podkasten «The Daily».
Er det ingen grenser for galskapen?
Hvis en kunstner har et digitalt verk og gjerne vil ha det stemplet som noe unikt, så kan kunstneren velge å få det skrevet inn i blokkjede. Beviset er en NFT-kode som deretter kan videreselges.
Hver gang NFT-en skifter hender, kan opphavsmannen følge med i bokholderiet og sikre seg eventuelle royalties, mens den som kjøper med NFT-kode, kan bevise at man eier det gjeldende verket. Eller rettere sagt at du eier beviset på at du eier verket.
Selv bidro Kevin Roose aktivt til den pågående hypen omkring kryptokunst da han på avisens nettside skrev en spalte med tittelen «Buy This Column On The Blockchain» og la den til salgs som en NFT. På en auksjon solgte han spalten for 725 000 dollar (over 6 millioner kroner) og donerte pengene til veldedighet.
På under et døgn hadde Roose tjent store summer på noe som alle lett kan se med egne øyne at er gratis over alt på nettet.
Det samme var tilfellet da Twitter-grunnlegger Jack Dorsey la ut sin første Twitter-melding fra 2006 til salgs som en NFT. Den innbrakte ham den nette sum av 2 900 000 dollar (over 24 millioner kroner).
Etter dette begynte artister som Kings of Leon og Grimes å selge digitale plater og virtuelle konsertbilletter, samt Twitter-meldinger, memer og opptredener på samme måte.
Hypen kulminerte for alvor i mars da et blokkjedefirma live-streamet brenningen av et fysisk Banksy-verk og solgte videoen av begivenheten som en NFT for 380 000 dollar (over 3,1 millioner kroner).
Bits and bytes Tre av verkene på utstillingen av kryptokunst i UCCA Lab in Beijing førte til salg gjennom de anerkjente auksjonshusene Sotheby's og Christie's. Utstillingen var inndelt i en rød og en blå opplyst sone, der den røde viste verker oppstått fra memes, mens de blå viste digitalverk som en ny kunst-kategori, ikke bare med en estetisk verdi, men også som refleksjoner av virkeligheten og med sosiale betraktninger. Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP/NTB
Internettets ‘ting’ blir samleobjekter
All verdens internettrebeller har i årevis forsøkt å røske opp i konvensjonene, og nå er turen kommet til kunstens verden. Ifølge Søren Pold, lektor og Ph.D. i digital estetikk ved Aarhus Universitet, er det opplagt å knytte disse begivenhetene til andre hypede internettfenomener fra 2021, som kryptovalutaen Dogecoin og GameStop-aksjen. Det er en masse bakenforliggende interesser på spill, mener han.
Særlig Beeples rekordsalg fremstår etter hans mening som en slags PR for kryptoinvesteringer fordi kjøperen av «Everydays: The First 5000 Days» – den indiske rikingen Vignesh Sundaresan – selv er en verdenskjent kryptoinvestor.
«Blokkjede og kryptovaluta har lenge virket som en bobleteknologi som forsøker å finne sitt formål. Man bør se dette i forlengelse av trenden med å verdsette data, som vi også kjenner fra plattformer, søkemotorer, sosiale medier og big data. Med andre ord er kryptokunst et forsøk på å skape nye digitale forretningsmodeller. Spørsmålet er når disse boblene sprekker?», sier lektoren.
De siste månedene er kryptokunst og NFT blitt kritisert fra nær sagt alle sider. Kuratorer, kunstkritikere, medier og menigmann ser skeptisk opp på en oppblåst ballong som angivelig bare venter på å eksplodere og falle til bakken igjen. Likevel kan Søren Pold ikke helt vende blikket bort fra de hypede kryptoverkene.
«På samme tid er det jo interessant at begivenheter og ‘ting’ fra nettets kulturhistorie nå blir samleobjekter, deriblant den første Twitter-meldingen og Nyan Cat (et berømt meme som ble solgt som NFT for 590 000 dollar, over 4,9 millioner, red.anm.). Det peker jo på at nettets teknologi- og kulturhistorie er i ferd med å bli så omfattende og lang at det er noe vi kan samle på og eventuelt stille ut», erkjenner han.
Nettformater Verdens første tweet av Twitter-sjefen Jack Dorsey er også solgt som kryptokunst.
Skreddersydd for et smalere publikum
For den danske kunstneren Line Tjørnhøj er NFT-basert kunst en utvikling som bør hilses velkommen. Hun har blant annet produsert operaverk og komponert egen musikk.
«Som kunstner i musikkbransjen gir NFT-teknologien meg mulighet til å sette søkelys på det unike og originale i mine verk», forklarer hun.
«I stedet for å skaffe salg og strømming til ‘millioner’ av fans, slik strømmetjenester som Spotify bygger sin forretning på, kan jeg selv skape et salg innenfor et mye mindre, men globalt fundert publikum. Det enkelte verk eller opplevelse får en helt ny betydning», poengterer Line Tjørnhøj.
At kunstnere som henne selv nå begynner å utforske blokkjedeteknologiens muligheter og blir medaktører på kommersielt nivå, kan gi både kvalitetssikring og mer kreativitet, mener hun.
Line Tjørnhøj, komponist
«Det nye og mest interessante er vel egentlig at skaperen beholder verdien. Man har som kunstner plutselig et utstillingsvindu som er åpent for hele verden, og hvor landegrenser ikke betyr noe for distribusjonen», sier Tjørnhøj og nevner at kunstneren nå selv kan fastsette prisen, mens markedet bestemmer verdien, samt at royalties ved sekundært salg kommer direkte tilbake til skaperen. Ifølge henne bidrar NFT-teknologien til nybrottsarbeid i den såkalte verkstenkningen, hvor digitalt opplevd musikk og billedkunst kan tenkes som originale, enkeltstående og verdifulle verk som finnes i et begrenset opplag – eller i spesielle lytterom.
«Jeg tror at kryptokunst vil revolusjonere og demokratisere deler av kunstverdenen», lyder det fra Tjørnhøj.
Kunstverk skal ikke bare restaureres – de skal digitaliseres
Samme holdning finner man hos kunstsamler og forretningsmann John Blem. Han er dansk-italiener og er vokst opp tett på den historiske kunstrikdom som finnes i Italia. I tre tiår har han jobbet med teknologi og programvare. Derfor var det naturlig å kombinere teknologi med kunst i virksomheten Cinello, som han grunnla i Firenze med italieneren Franco Losi for noen år siden.
«Vi kunne se at det var et mulig marked for et digitalt mangfold av kunst. Tanken er at med så mange mesterverker som finnes i Italia, spesielt fra renessansetiden, så er det vanskelig for hele verden å kunne nyte dem», forklarer John Blem.
Maleriene er primært eiet av museene og dermed ikke lenger til salgs. De er typisk utstilt på museer og kan kun ses der – eller så er de gjemt bort i mørke kjellere for ikke å falme i sollyset. Cinello begynte derfor å kjøpe lisenser til å digitalisere verkene i en kvalitet som er så god at de kan henges opp på veggen i private hjem.
«Ved å skape en digital dimensjon av disse verkene for ettertiden, hvis de blir ødelagt – tenk for eksempel på brannen i Notre-Dame – og vi kan åpne lagrene av kunst som aldri kommer frem i lyset», skisserer han og nevner at en del av pengestrømmen går tilbake til museene så de kan vedlikeholde den originale kunsten.
Tidlig ute Franco Losi og John Blem kjøper lisenser til digitale kunstverk, og deres selskap Cinello har fått vind i seilene med den siste tidens hype av kryptokunst. Over er deres fysiske utstilling av digiverker.
Et bevis på verkets opprinnelse
Siden 2014 har Cinello jobbet med å selge digitaliserte kunstverk, og med den siste kryptohypen er tempoet økt.
«NFT har gitt oss en boost, da den har løst én av oppgavene vi selv hadde på tallerkenen og var i gang med å løse via utstillinger og annet: Å få anerkjennelse for at digitale filer godt kan være kunstverk. Nå er den delen ikke lenger en hindring», konstaterer Blem. Han mener NFT er et godt eksempel på hvordan man sikrer bevis for verkets opprinnelse.
«Vår patenterte teknologi bruker på samme måte NFT-konseptet ved å ha lagt eierbeviset inn som token i ethereums kjede (blokkjedeplattformen, red.anm), men den har den overbygning at den også sikrer verk mot kopiering. Det er en svært viktig komponent som for øyeblikket er en liten bekymring med hensyn til NFT», sier Blem.
Ifølge en undersøkelse fra teknologiorganisasjonen Bolster preges NFT og kryptomarkedet generelt for øyeblikket av falske profiler og svindlere i massevis. John Blem mener likevel at digitaliseringen av kunst vil skje på samme måte som digitaliseringen er skjedd i alle mulige andre bransjer.
«Den vil gå gjennom en hype-kurve, og så vil den riktige løsningen komme seirende ut til glede for alle kunstelskere», sier han.
Nye måter å signalisere en identitet på
For øyeblikket befinner fenomenet kryptokunst seg fremdeles i et krysningsfelt mellom internettkultur, børsspekulasjon og kunst. Det virker som om alt i den digitale verdenen plutselig tilskrives en målbar verdi. Og er ikke det i seg selv noe verd, kan man argumentere.
Siden kunstens verdi ikke ligger i dens brukbarhet, kan den justeres etter smak og omtale, som den amerikanske kunstkritiker Vicky Osterwell skriver i magasinet Real Life.
«Ergo er kunsten som skapt for å la seg rive med av bobler og bølger», konstaterer hun.
Roterende visninger En besøkende på Superchief Gallery NFT i New York 25. mars 2021 tar en selfie foran et digitalt kunstverk på det som er det eneste galleriet i verden som utelukkende viser NFT-kunst. Verket bak er del av utstillingen «Season One Starter Pack», der det daglig er en rotasjon av ulike verker som vises frem på høyoppløselige 4K-skjermer. Foto: JOHN ANGELILLO/SHUTTERSTOCK EDITORIAL/NTB
Ifølge teknologijournalist Kevin Roose vil det nok fremdeles gå en god stund før vi forstår til fulle hva folk som Beeple og blokkjedekoder reelt kan føre til. Men først og fremst har NFT-teknologien gitt digitale varer mulighet for knapphet – at der kun finnes én av noe. Det er nettopp det som gir fysiske varer deres verdi, som han påpeker.
For det andre er det slett ikke så nytt at kunstverk av diskutabel kvalitet selges for mange millioner.
«Rike mennesker bruker allerede masse penger på å investere i eller handle med kunst. Følelser, skryt og status betyr noe i den verdenen, også selv om et kunstverk ender med å stå oppbevart i en mørk container. Å eie noe har en verdi i seg selv», sier Kevin Roose i podkasten.
Han mener dessuten at det er et større generasjonsskifte på vei i kunstverdenen som er drevet av den digitale utviklingen i resten av samfunnet. De digitalt innfødte unge vil ta utviklingen til seg, skriver teknologijournalisten.
«Vi bruker så mye tid i offline-verdenen på å kuratere våre omgivelser. Henge kunst på veggen vår, bestemme hvilken bil vi skal kjøre, hvilket hus vi skal kjøpe, hvilket nabolag vi vil bo i. Vi uttrykker oss ved å forbruke og omgi oss med sjeldne produkter, og vi bygger identiteter ut fra de fysiske tingene vi eier. Nå, med NFT-enes inntog, kan det aspektet av livet – altså hva man skal kjøpe for å signalisere hvem man er og hva man verdsetter – det kan også foregå online», sier Roose.
«Kanskje er den tingen som gir deg status og identitet, ikke lenger et fysisk objekt. Kanskje er det en kode på blokkjede.»