Da den første utgaven av Eurovision Song Contest ble arrangert i Sveits i 1956, var alle de tre Benelux-landene representert. Sammen med Italia, Sveits, Vest-Tyskland og Frankrike startet de den årlige tradisjonen, som har vokst til å bli en av verdens største TV-begivenheter med opptil 200 millioner seere verden over.

Ikke så mange fellestrekk

Belgia, Nederland og Luxembourg har til sammen vunnet musikkonkurransen 11 ganger. Men det er et visst strekk i laget. For mens Luxembourg og Nederland er blant de mestvinnende landene med fem seire hver, har Belgia bare vunnet én gang. Det skjedde i Bergen i 1986, med Sandra Kim og den uforglemmelige «J’aime La Vie», forteller Morten Thomassen, president i den norske Grand Prix-klubben.

– De tre landene har ikke så mange musikalske fellestrekk i Eurovision. Mens Luxembourg heller mot den franske popstilen, orienterer Nederland seg kanskje mer mot den britiske. Belgia har servert oss en miks av begge disse stilartene.

Mellom 1965 og 1973 måtte landene synge på eget språk, noe som ga forskjellige utslag for de tre landene.

– Luxembourg har som regel valgt å bruke fransk, og hentet ofte inn etablerte artister fra andre land til å representere dem. Av totalt 38 bidrag, har luxembourgere bare fremført ni av dem. Da de først slo til med et innslag på luxembourgsk i 1960, endte de sist, med bare ett poeng, forteller Thomassen.

Nederland på sin side, har en etablert musikkindustri, og to av de fem vinner-låtene var på engelsk. Men Thomassen tror det er litt tilfeldig at Belgia så langt bare har fått én seier.

– Belgia er et tospråklig land, og har byttet på å sende bidrag på nederlandsk og fransk annethvert år. I tillegg har de deltatt to ganger med imaginære språk, første gang med «O Julissi» i 2008, og andre gang med «Sanomi» i 2003. Den siste gangen var de faktisk bare to poeng unna seier.

Stemmer ikke på hverandre

Trenden med at naboland stemmer på hverandre i Eurovision, har vært diskutert i mange år. Et britisk forskerteam som analyserte poenggivningen, bekreftet at enkelte land stemmer på hverandre, uavhengig av kvaliteten på låten. Kypros og Hellas gjør det, og de nordiske landene gjør det. Hva med de tre Benelux-landene?

– Jeg vil si at de er sånn passe gode venner, uten at de kan være sikre på å få poeng fra sine naboer på noen måte, sier Thomassen.

Comeback kid

I årets Eurovision gjør Luxembourg comeback, etter 31 år. Men hvorfor har de egentlig vært borte?

– Det startet med en del dårlige plasseringer de siste årene de deltok. Så ble det et økonomisk spørsmål for den nasjonale TV-stasjonen, som mente at arrangementet ikke passet inn i deres programflate. Det var faktisk først da landets kulturminister, og deretter selve statsministeren tok til orde for at det var på tide å komme tilbake, at det plutselig var penger på plass, sier Thomassen.

Hvilken artist det blir som får representere Luxembourg, og hvilket språk de skal synge på, blir klart når den nasjonale finalen går av stabelen allerede 27. januar.