Hva hadde du gjort hvis du var verdens rikeste og mektigste? Jeg vet akkurat hva jeg skulle gjort.
Den flinke tilnærmingen ville selvsagt vært at jeg donerte enorme summer til viktig forskning, nærmere bestemt til tidsmaskinforskning. Men siden et gjennombrudd på den fronten er usannsynlig, så ville jeg heller valgt en annen metode for å få gjennomført min store visjon her i verden: Å skru klokken tilbake. En ikke uvanlig drøm for oss stormannsgale.
Jeg ønsker meg nemlig et land hvor det for alltid er slutten av 1990-tallet. Jeg skal derfor kjøpe opp en halvøy, bygge en mur mot fastlandet, og gjøre det om til et sted hvor nittitallsfantaster kan samles for å «party like it’s 1999». Det første som står på agendaen, er å fjerne fiber-kabler og gjøre internett tregt igjen. Dette er nemlig det største hinderet som står mellom oss og et nittitalls-nirvana. De som allerede bor på halvøya, får en trippel årslønn av meg for å frasi seg all bruk av
teknologi som stammer fra etter årtusenskiftet.
Ingen Netflix eller Amazon med andre ord. Men du kan handle på TV Shop, og TV 1000 viser den skumle internett-filmen «Nettet» fra 1995 med Sandra Bullock, til skrekk og advarsel. Hver dag. Kanalen viser også den erotiske serien «Emanuelle» (bytt undertekst til svensk for å fjerne eventuell sladd). Mer om min visjon senere.
Herre over alle Jordens beist
En evig kilde til stormannsgale påfunn er diktatorer. Turkmenistans Saparmurat Niyazov er best kjent for å ha fått laget en 12 meter høy, roterende gullstatue av seg selv, alltid vendt mot solen, som kronen på et 95 meter høyt monument i hovedstaden Ashgabat. Men den tidligere presidenten skrev også boken «Ruhnmama» og gjorde den til obligatorisk lesning på skolen.
Boken er visstnok en sjangerhybrid mellom politisk dokument, eventyr, selvbiografi, noveller, dikt og turkmensk historie «fri for sovjetiske forvrengninger». I 2005 ble den sendt til værs for å erobre universet. Dette kommer neppe til å skje med det første siden sonden kun går i bane rundt Jorden, men det var det nok ingen som turte å si til forfatteren.
Idi Amin er et annet eksempel. Det holdt ikke for ham å ha tittelen Ugandas president, så han ville bli kalt følgende: «Hans eksellense, President på livstid, Feltmarskalk Al Hadj, Doktor Idi Amin Dada, Herre over alle dyr på Jorden og fisker i havet og Erobrer av det britiske imperiet i Afrika generelt og i Uganda spesielt».
Makt korrumperer. Eller?
Men hva kommer først hos disse stormannsgale diktatorene? Er det slik at diktatorembetet er skyld i stormannsgalskapen? Altså at makt kan korrumpere oss alle?
Tilbake i 2012 skrev Smithsonian Magazine om et forskningsprosjekt der hundre bachelorstudenter deltok i et eksperiment ved University of Toronto. I den første delen ble studentene stilt spørsmål om viktigheten av en rekke etiske problemstillinger i deres liv.
Svarene ble brukt til å dele dem inn i grupper basert på en moralsk score som forskerne regnet ut. Halvparten av deltagerne ble så bedt om å skrive et essay om en situasjon fra eget liv hvor de følte at de hadde makt, mens resten ble bedt om å skrive om en helt ordinær dag.
I del 2 ble et lotteri introdusert, og hver deltager fikk vite at det totalt fantes 500 lodd. Jo flere lodd man tok, jo større sjanse for å vinne. Studentene kunne ta så mange lodd de ville. Men det fantes en usynlig grense. Hvis denne ble tråkket over, ville ingen få noe som helst.
De som i del 1 hadde fått en lav moralsk score og samtidig hadde blitt bedt om å skrive om en situasjon hvor de følte seg mektige, forsynte seg i gjennomsnitt med 7,5 lodd hver. Mens de som hadde fått en høy moralsk score, og også skrevet makt-essayet, de tok kun 5,5 lodd hver.
En slags konklusjon lød: Makt korrumperer ikke, men det «understøtter allerede eksisterende etiske tendenser».
Ti fluer i premie
De «allerede eksisterende etiske tendensene» hos keiser Heliogabalus av Romerriket (under t.v.) kom til uttrykk på en meget kreativ måte. Han elsket temafester. En uke kunne det være hårtap-tema, hvor åtte skallede menn var hans gjester. Uken etter var temaet ett øye, og åtte enøyde menn fikk da komme på middag.
Slik fortsatte han med åtte døve menn, åtte menn med gikt og til slutt åtte overvektige. Poenget med de tykkfalne var å vise at de ikke fikk plass i sofaen hans, noe tenårings-keiseren syntes var rasende festlig.
Når Heliogabalus holdt middager i sitt keiserpalass, var han for øvrig glad i å arrangere absurde lotterier. På skjeene gjestene skulle spise med, fikk han gravert inn hvilke gaver de skulle få med seg hjem. Premiene kunne være svært verdifulle, som ti kilo gull eller ti kameler.
Men var du uheldig, gikk du hjem med ti egg eller enda verre: Ti fluer. Han holdt også et «skumparty», bare med roseblader istedenfor skum. Flere av gjestene skal ha druknet under rosebladene.
*
Du vil vel høre litt mer om mitt nittitallsland? Vi har videosjapper med VHS-utleie, vi har pub med direktesendte kamper fra fotball-VM 1994 og 1998, og fake news-magasinet En gal, gal verden har gjenoppstått og utkommer ukentlig. Du får for øvrig anmerkning av politiet hvis du blir tatt for å røyke. Ikke fordi røyking er teit, men for å gjøre smugrøyking stort igjen. Det holdes «skumparty» hvor Maaruds 007 Golden-eye-potetgull med grillkrydder regner ned fra taket. Om det blir en statue av meg, spør du?
Denne spalteteksten, eller skapelsesberetningen om du vil, skal i alle fall sendes ut med romsonde.
Kilder: smithsonianmag.com, den antikke keiserhistorieboken «Historia Augusta» (ukjent forfatter) og forskningsartikkelen «Does power corrupt or enable? When and why power facilitates self-interested behavior» (DeCelles/DeRue/Margolis/Ceranic, 2012)