Budapest, Ungarn

Historien blir aldri helt klar i historielandet Ungarn. Jevnlig vekkes gamle hendelser og helter til live og tolkes på nytt, selv om de for lengst er døde og begravet helt bakerst i hukommelsen.

Et av eksemplene på historisk omskriving utspilte seg i den velstående gaten Benczúr utca sentralt i Budapest, noen hundre meter fra byens ikoniske Helteplass. Der var en hvitmuret middelklassevilla blitt renovert for 40 millioner skattekroner. Den skulle innvies som et nytt institutt til ære for den ungarske forfatteren Imre Kertész, som døde 31. mars 2016. Det var en av nasjonens ekte helter, skulle man forstå.

Til stede ved innvielsesseremonien i oktober 2020 var statsminister Viktor Orbán. Det samme var hans hoffhistoriker Mária Schmidt, samt en rekke politikere fra det nasjonalkonservative regjeringspartiet Fidesz som har hovedkontor bare en kort spasertur unna. Den korte spaserturen var ikke desto mindre lang nok til at Orbán og hans folk tilsynelatende hadde «glemt» hva de tidligere hadde ment om Imre Kertész – og hva Kertész hadde ment om dem.

Farvel til hjemlandet

Imre Kertész ble født i Budapest i 1929 og vokste opp i en jødisk middelklassefamilie. Som 15-åring ble han deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz og senere til Buchenwald hvor han ble befridd da andre verdenskrig var slutt. Erfaringene fra konsentrasjonsleirene kom siden til å spille en altoverskyggende rolle i Imre Kertész’ forfatterskap. Det gjelder ikke minst i hovedverket «Uten skjebne», som det tok ham et tiår å skrive, før det kom ut i 1975.

Som skribent Christian Johannes Idskov har skissert i kulturtidsskriftet Vagant: «Med sine kjølige beskrivelser skapte Kertész en tone som aldri før var sett i Holocaust-litteraturen.»

«Romanen inviterte til en avmystifisering av Auschwitz; den ville ikke utpensle lidelsene eller dømme noen, men nøkternt registrere den skjebnen hovedpersonen ble gitt av historiens vilkårlige brutalitet. For som Kertész har sagt igjen og igjen om sin fortid: Auschwitz er ikke bare noe som en gang hendte med jødene, men et bilde på menneskets eksistensielle vilkår.»

Forfatterskapet ga Imre Kertész Nobelprisen i litteratur i 2002. Men på det tidspunktet hadde han flyttet fra Budapest til Berlin. Han flyttet også med seg hele sin litterære arv, fordi han ikke likte den tiltagende antisemittismen i hjemlandet. På 2000-tallet ble det politiske miljøet i Ungarn dominert av nasjonalistpartiet Jobbik med dets antisemittiske overtoner, og siden av Viktor Orbán og hans polariserende kamp mot kosmopolitter og kulturradikale.

Fjernet fra skolenes pensum

Men hva er det da som ble glemt eller fortiet under hyllesten hvor den samme Orbán plutselig hedret den avdøde Kertész?

Jo, for eksempel ble det ignorert at flere av Orbáns egne partifeller, deriblant en tidligere ungarsk ambassadør til Italia, har uttalt at det ikke er noen «normale, patriotiske ungarere» som har vunnet Nobelprisen i litteratur – underforstått at Imre Kertész var en utvandret jøde og dermed ikke en ekte ungarer.

Under innvielsesseremonien ignorerte Orbán også at hans egen regjering et halvt år tidligere fjernet «Uten skjebne» fra pensumet til ungarske skoleelever. Kertész’ hovedverk hadde vært en del av pensum i flere tiår. På pensumet har man i stedet lagt til mellomkrigsforfattere som Albert Wass og József Nyírö som begge er beskyldt for å ha begått krigsforbrytelser under andre verdenskrig.

Historieforvrengende hyllesttale

Viktor Orbán ignorerte dessuten en rekke tidligere utsagn fra Imre Kertész som satte statsministeren i et dårlig lys. For eksempel sa Kertész i et intervju med Le Monde i 2012: «Ingenting har endret seg i Ungarn, alt er det samme som under Kádár-regimet (under kommunismen, red.anm.). Bare nå er det Orbán som fortryller landet på samme måte som rottefangeren fra Hameln gjorde med sin fløyte.»

I samme intervju mente forfatteren også at Ungarn «vender seg bort fra Europa for å beskytte nasjonale interesser, noe som kan gi inntrykk av at landet gjenvinner sin suverenitet. Men Ungarn tar feil, og dette er ikke noe nytt i landets historie.»

Kommentarene fra Imre Kertész er ikke til å ta feil av. Men gjennom årene har den intellektuelle ungareren uttalt seg kritisk om stort sett alt det hans skeptiske sinn kom i kontakt med – fra kommunisme og nasjonalisme til migrasjon og muslimsk innvandring. Så heldigvis for Orbán finnes det også intervjuer og sitater av Kertész som statsministeren kunne finne frem og bruke i sin historieforvrengende hyllesttale under innvielsen. Orbán siterte blant annet forfatteren i å ha sagt at «det ikke finnes noe som heter et ‘multikulturelt samfunn’».

Orbán nevnte videre hvordan Kertész lenge hadde påpekt at problemene for Europas sivilisasjon måtte løses innenfra og ikke importeres utenfra.

Og da passet det plutselig å bruke penger på regjeringens fest i gaten Benczúr utca.

Orbáns hoffhistoriker oppsøkte enken

I det store puslespillet om Ungarns historie, som Orbán-regimet har holdt på å legge de siste årene, er Imre Kertész bare en mindre brikke. Rundt i landet settes det opp krigsmonumenter og statuer av omstridte skikkelser som admiral Miklós Horthy som var landets statsoverhode fra 1920–44. Skolepensumet justeres etter regjeringens smak, og det lages filmer og teaterstykker om Ungarns storhetstid før verdenskrigene.

Strategen bak dette kulturhistoriske puslespillet er nevnte Mária Schmidt. Hun er selv historiker og en av Ungarns rikeste og mektigste personer. Hun er kvinnen bak to omdiskuterte historiemuseer i Budapest – House of Terror og House of Fate – som begge har fått kritikk for å nedtone nazismens betydning i Ungarn sammenlignet med kommunismen.

Og Mária Schmidt er altså også initiativtager til Imre Kertész Institute i Benczúr utca.

Tilbake i 2016, et halvt år etter Kertész’ død, lå forfatterens kone, Magda Kertész, på sitt dødsleie. Da oppsøkte Mária Schmidt den sengeliggende enken og overtalte henne til å overdra Imre Kertész samlede verker til Schmidts eget fond i Ungarn. Dermed kunne den litterære arven flyttes fra Berlin til Budapest.

Det avdøde Kertész-ekteparets sønn forsøkte iherdig å stanse dette, fordi han husket farens avsky for Orbáns folk. Men etter flere år med juridisk tautrekking avsa Ungarns høyesterett dom i saken i januar 2020. Den ga entydig Mária Schmidts fond retten til å bestemme over Imre Kertész’ intellektuelle eiendom.

Og med det nye hyllestinstituttet – et steinkast fra Helteplassen – er den utstøtte jøden nå blitt en av regjeringens nasjonalhelter.