Vindkraft på land. Fra en tårnhøyde på 87 meter sveiper de 71 vindturbinene i Roan vindpark hver sin diameter på 117 meter. Anlegget er forventet å produsere rundt 900 GWh strøm i året. Stadig høyere tårn og stadig lengre rotorblader betyr mer effektive vindturbiner. Det betyr også større naturinngrep pr. turbin. I Roan er det bygget 70 kilometer vei med fem-seks meter bredde for å få anlegget på plass. Hver turbin har en oppstillingsplass på ca. 1,5 mål.

Roan er Norges største vindkraftverk. Det er ett av seks anlegg i Fosen Vinds prosjekt i Trøndelag – og Europas største landbaserte vindkraftprosjekt. Totalt skal det bygges 241 kilometer med anleggsveier i prosjektet.

Karbon frigjøres. Mange mener vi må ofre noe av den norske naturen for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Men vindkraft på land kan ha et klimaregnskap som går i minus. Klimagevinsten avhenger av hva slags natur anleggene bygges i.

I utgangspunktet har vindkraftverkene lave klimagassutslipp. Selve driften er utslippsfri. Internasjonale studier som NVE har gjennomgått, kommer frem til at den største utslippskilden er produksjon av betong til fundamentene*. I Norge blir turbinene ofte forankret i fjell, noe som betyr at det brukes lite betong. Ellers er produksjonen og transporten av turbinene en sentral kilde til CO₂-utslipp. Jo mer effektive turbinene blir, jo lavere blir disse utslippene. I studiene kommer bare vannkraft generelt bedre ut enn vindkraft.

Det som ikke er nevnt i analysene NVE viser til, er påvirkning på jordsmonnet ved bygging av veier og fundamenter. Organisk jord lagrer store mengder karbon, og når dette bearbeides, kan det føre til utslipp av klima-gasser. Aller verst er det om myrområder bearbeides og dreneres. Roan vindpark er bygget på fjell med mange mindre myrområder.

8. august lanserte FNs klimapanel en spesialrapport om landarealer og klima. Den viser at menneskelig aktivitet de siste tiårene har endret store landarealer fra karbonlagre til utslippskilder. Dette gjelder blant annet drenerte myrer.

Mest myr, mest vindkraft. Trøndelag er det fylket i landet med mest myr. Trøndelag er samtidig Norges vindkraftfylke nummer én, med god nettkapasitet og gode vindforhold. Ifølge NVE kan cirka en tredjedel av norsk vindkraftproduksjon skje i Trøndelag i 2021. I NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land ligger dessuten 40 prosent av de frem-tidig prioriterte områdene for vindkraft, i Trøndelag.

– NVEs utpekte områder i Trøndelag inkluderer områder med mer myr enn noen andre naturtyper. Dette er de mest myrrike delene av det mest myrrike fylket i landet, poengterer forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet Anders Lyngstad.

Lyngstad har spesielt god kjennskap til myrer i Trøndelag. Han forsker på økologi i myr, og har blant annet ledet utredningen av våtmark for rødlisting av naturtyper.

Innen våtmark er 19 naturtyper med på Norsk rødliste for naturtyper (2018). Grøfting, oppdyrking og nedbygging er de viktigste påvirkningsfaktorene.

Lyngstad mener Roan er et eksempel på at det i landskap med mosaikker mellom berg, myr og skog blir vanskelig eller umulig å bygge veier rundt myrene. Han kjenner ikke spesielt til denne utbyggingen, men på spørsmål fra Aftenposten Innsikt har han sett på detaljkartet og flybilder av utbyggingen.

– Det er klart at det er blitt gjort omfattende inngrep i myrer. Jeg må ta forbehold om at de har brukt «floating roads», men synes jeg ser fyllinger mange steder som tyder på at det er bygget konvensjonelt, kommenterer Lyngstad.

Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft forklarer at vindturbinene i Roan vindpark plasseres på høydedragene i terrenget, der det er bart fjell med lite løsmasser og relativt lavt biologisk mangfold.

 – I utgangspunktet ønsker vi ikke å bygge i myr av teknisk-økonomiske hensyn. Det er dyrere enn å bygge på bart fjell, og det er derfor bare unntaksvis at vi bygger i myr, forklarer han.

De kan likevel støte på myr der veiene går lavere i terrenget.

– I prosjekteringen forsøker vi å minimere inngrepene i myr. I Roan vindpark har vi eksempler på at vi har justert veiene underveis etter at vi har observert at det er mer myr enn det som ble antatt i detaljprosjekteringen. Da ble veilinjene lagt om, slik at veien ble lagt inn mot fjell i utkant av myrområdet. Der er myren ikke så dyp, og da blir inngrepet mindre.

«Betydelig mangel». Sammen med biologiprofessor Hans K. Stenøien skrev Anders Lyngstad i en kronikk i Aftenposten i mai at utslipp fra myr er en betydelig mangel i kunnskapsgrunnlaget for nasjonal ramme for vindkraft. De mener at det er umulig å bruke klimaargumentet for satsingen på vindkraft så lenge man ikke har regnskap med torv i myrene. De frykter at det nye nasjonale rammeverket kan føre til økt risiko for utbygginger som vil gi klimatap. 

Utbygging av vindkraft i områder med myr ble mye diskutert i Storbritannia og Irland allerede for ti år siden. Der har utbyggere i flere år estimert karbonutslipp fra vindkraftprosjekter. Dette er en viktig del av søknadsprosessen i Storbritannia. Konklusjonen der er at utbygging i intakte myrområder bør unngås helt. Selv i områder der vindkraft erstatter kullkraft, tar det mange år før anleggene gir klimagevinst.

– Om vindkraften skal inn i et norsk marked som er dominert av vannkraft, er det enda vanskeligere å gi et godt klimabidrag hvis myr ødelegges, sier Lyngstad.

Det brune gullet. Lyngstad og Stenøien omtaler torv som det brune klimagullet. Torven i myrene fungerer som en svamp som suger til seg enorme mengder vann. Torv består av 90 prosent vann og 10 prosent organisk materiale, og omtrent halvparten av tørrstoffet er karbon. En typisk norsk myr har produsert torv siden siste istid, og myrene i Norge lagrer syv ganger så mye karbon pr. kvadratmeter som andre naturtyper.

Graver du en grøft i en myr, forklarer Anders Lyngstad, begynner vannet å sige ut fra myren rundt grøften, og torven synker sammen og råtner. Da frigjøres det oppsamlede karbonet, som binder seg med oksygen og danner CO₂. En én meter bred grøft som krysser en myr på 50 meter, kan bety utslipp av 10 tonn CO₂ om all torven brytes ned. Det er omtrent like mye som en typisk nordmann slipper ut i året. I praksis kan mengden mangedobles.

– Det er vanlig at en grøft har dreneringseffekt flere titalls meter unna. Om grøften er én meter bred, vil vanligvis flere titalls meter av myra påvirkes. I hellende terreng, som ofte er aktuelt for vindkraftutbygging, vil effekten kunne være enda større, sier Lyngstad.

Effekten vil vedvare i mange tiår.

Alle konsesjoner har vilkår om at ved nedleggelse av et vindkraftverk skal anlegget fjernes og området tilbakeføres til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig. Dette er ikke nødvendigvis gjennomførbart for myrene.

– Det kan ta mange hundre år å få en myr tilbake til slik den var før inngrepet, og jeg vet ikke om det er noen som har klart å restaurere myr i hellende terreng, sier Lyngstad.

– Kan være tema i detaljplaner. Lyngstad sier at han ikke nødvendigvis mener at all myr skal vernes, men at det er viktig å være bevisst på effekten av utbygging i områder med myr.

– Vi mener at det bør inn et tilleggskriterium i den generelle rammen for vindkraft, for eksempel at områder med mer enn 20 prosent myr skal utelukkes, sier Lyngstad.

Han påpeker at når NVE har valgt å unngå de ytterste kystområdene og høyfjellet, sitter de igjen med de landområdene som har størst dekning av myr.

– Det finnes ingen kart som viser nøyaktig hvor all myr er, men vi vet at vi treffer mye myr hvis vi plukker ut relativt høytliggende områder som ikke er over skoggrensen, sier Lyngstad.

Seniorrådgiver Snorre Stener i Miljødirektoratet har jobbet med kunnskapsgrunnlaget for den nasjonale rammen for vindkraft. Han sier at Miljødirektoratet an-befalte at en del større våtmarkssystemer med generelt stor økologisk verdi ble tatt ut i forbindelse med NVEs valg av områder i den nasjonale rammen.

– Områdene med ulike naturtyper vil oftest være for små til å kunne vurderes i en gjennomgang som dekker hele landet. Derfor vil det være myrområder med store verdier innen de utpekte områdene. Disse natur-typene er det viktig å ta hensyn til i konsesjonsprosessen og detaljplanene. I tillegg kan det være tema i eventuelle regionale planer, sier Stener.

NVE skriver i rammeplanen at virkninger for naturtyper ofte kan unngås gjennom tilpasning og detaljplanlegging av vindkraftverkene. Derfor vil virkninger for naturtyper normalt ikke bli tillagt mye vekt i spørsmålet om det skal gis konsesjon til vindkraftverk, skriver NVE.

Anders Lyngstad mener at det i mange områder med myr ikke er mulig å unngå å drenere myren.

– Landskapet består ofte av en mosaikk av myr, knauser, skog og bekkedaler. Terrenget legger begrensninger på hvor du kan legge veiene, og da vil du lett bli nødt til å berøre myrområder, sier han.

Det kan altså være vanskelig å detaljplanlegge seg rundt myrene.

Gamle konsekvensutredninger. Nasjonal ramme skal gi signaler for hvor det er mest aktuelt å søke om vindkraftkonsesjon i fremtiden. Men det er allerede gitt konsesjon til cirka 23 TWh vindkraft i Norge. 10 TWh er utbygd eller under utbygging. De første konsesjonene ble tildelt på 1990-tallet. Den gang stanset økonomien de fleste prosjektene.

Da støtteordningen med grønne sertifikater (se faktaboks t.v.) trådte i kraft i 2012, ble det plutselig lønnsomt å bygge ut vindkraft. Samtidig kom utenlandske investorer på banen, og de hadde gjerne lavere krav til lønnsomhet enn de norske.

Dermed ble mange gamle konsesjoner hentet frem igjen. Mange konsesjoner er blitt fornyet uten nye konsekvensutredninger.

I en rapport fra 2015 gikk Miljødirektoratet gjennom tidligere tildelte vindkraftkonsesjoner. De fant da at NVE tok mer hensyn til utbyggernes konsekvensutredninger, enn til miljøforvaltningens vurdering av verdier og konsekvenser – ofte uten begrunnelse for hvorfor miljøforvaltningens innspill ble avvist. Mange prosjekter fikk altså konsesjon til tross for at Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet) frarådet konsesjon.

– Mye har forandret seg siden de første konsesjonene ble tildelt. Ikke minst er forståelsen for miljøutfordringene og kunnskapen til prosjektutviklingen bedre både hos utbyggere og energimyndigheter. Samtidig har mange av de aktuelle utbyggingsprosjektene konsesjonene sine fra denne pionérperioden. Dermed trekker vi med oss en del gamle konsekvensvurderinger inn i det som nå faktisk bygges, kommenterer Snorre Stener i Miljødirektoratet.

I rapporten fra 2015 skrev Miljødirektoratet at de kan ha mye å bidra med i en ny gjennomgang av gamle konsesjoner. Det er uvanlig at et direktorat går inn og kommenterer et annet direktorats saksbehandling på en slik måte.

Det er da heller ikke noe seksjonssjef ved NVEs seksjon for energikonsesjon Arne Olsen har opplevd tidligere.

Kom rapporten som lyn fra klar himmel for NVE?

– Ja, det gjorde den. Vi kan ikke slutte oss til at det er problematisk at NVE lytter til utbyggernes konsulentrapporter. Konsulentene har vært ute og gjort vurderinger etter utredningsprogrammer fastsatt av NVE, sier han.

Vil bygge i sammenhengende myrområde. Svenskeide Andmyran Vind AS er blant dem som har søkt om forlenget frist for idriftsettelse av sitt vindprosjekt til 31. desember 2021. Dette er en viktig dato for vindkraftutbyggerne. Kraftverk som settes i drift før denne fristen får støtte gjennom grønne sertifikater.

Andmyran Vindkraft fikk konsesjon i 2010. Selskapet er nå i sluttfasen med å sikre finansiering og har til behandling en søknad om ny frist for å sette anlegget i drift, til utløpet av 2021, samt forlenging fra 25 til 30 års drift.

Vindturbinene skal plasseres i Andmyran på Andøya, Norges største sammenhengende torvmyr. Området er ekskludert fra forslaget til nasjonal ramme etter innspill fra Miljødirektoratet, på bakgrunn av at området har særlig verneverdige myrområder og meget rikt og interessant fugleliv. Men eksisterende konsesjoner står ved lag, uavhengig av NVEs ramme.

Hele planområdet består av torvmyr og bløtmyr. Deler av myrområdet er av en type som er vurdert som sterkt truet, såkalt atlantisk høymyr, en type myr med ekstra dypt torvlag. Intakte høymyrer av denne typen er svært sjeldent i Europa, og Norge har derfor et særskilt ansvar for denne naturtypen. Sammen med Smøla, som også har vindkraft, er Andmyran det viktigste området for denne typen myr. I tillegg er dette et av Vesterålens viktigste hekke- og trekkområder for truede fuglearter. Opprinnelig var det planlagt inntil 80 vindturbiner i området, men større turbiner og mer effektiv teknologi gjør at utbyggingen nå blir lønnsom med et sted mellom 25 og 29 turbiner.

Fylkesmannen i Nordland fremmet innsigelse til planforslaget på grunn av konfliktene med myrområdet, men ble avvist av Olje- og energidepartementet da den eksisterende konsesjonenble tildelt i 2010. OED mente at anlegget kunne bygges på en måte som ikke ville ødelegge myren.

Myrekspert Anders Lyngstad bekrefter at dette i teorien er mulig, men er skeptisk til om det er realistisk:

– Hvis veiene legges som såkalte «floating roads» på toppen av myra, kan veiene fjernes når driften opphører, og myren kan sannsynligvis restaureres på en ok måte. Jeg vil imidlertid ikke bli overrasket om det dukker opp praktiske problemer underveis, og da er veien kort til å ende med å drenere ut myr. Jeg vil tro at blant annet trafostasjoner og fundament til tårn må ned på fast fjell, og at det her ikke er tale om konstruksjoner som flyter på myr. Hvis det graves i myr, grøftes eller fjernes torv, vil det uten tvil påvirke myren, sier Anders Lyngstad.

Seniorforsker Jarle Werner Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) var med på å skrive konsekvensutredningen for prosjektet i 2004, samt en mindre oppdatering i forbindelse med endring av arealet i 2008/2009.

– På den tiden var ikke karbonlagring tema. Siden har vi fått naturmangfoldloven der det står at man skal ta hensyn til økosystemtjenester. Karbonfangst i myr er en form for økosystemtjeneste, så i en nyere konsekvensutredning ville kanskje det vært tema, sier han.

– Når dette er en relevant problemstilling, blir det alltid vurdert, for eksempel for Andmyran vindkraftverk. Flere høringsinstanser er opptatt av denne problemstillingen, sier Arne Olsen i NVE.

Ønsket forbudssoner. Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund og Den Norske Turist-forening (DNT) frykter at mange av konsesjonene for vindkraft er gitt på svært mangelfullt miljøfaglig grunnlag. Organisasjonene har i et felles brev til Olje- og energidepartementet bedt om at det foretas nye og langt mer omfattende biologiske kartlegginger for alle vindkraftverk med konsesjon. De mener at det i flere prosjekter har vært brukt oppsiktsvekkende lite tid på biologisk kartlegging, og viser til at mange konsesjoner er gitt i inngrepsfrie naturområder og leveområder for truede arter.

– Hittil har prosjektene med utløpte konsesjoner nærmest automatisk fått forlenget frist. Vi mener at det må gjøres en reell vurdering av om det ble gjort feilvurderinger den gangen konsesjonene ble gitt. Konsesjonsprosessene har hittil hatt altfor svake krav til kunnskapsinnhenting, sier leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.

Hun er oppvokst i Harstad og kjenner godt til vindkraftplanene i nabokommunen Andøy.

– Det er helt vanvittig at noen i det hele tatt finner på å søke om å få bygge vindkraft der. Den tillatelsen burde aldri vært gitt i utgangspunktet, og den bør slettes ikke få utsatt frist. Nå som man har sjansen til å stanse prosjektet, bør man gjøre det, sier hun.

Mens organisasjonene ønsket seg en oversikt over områder med forbud mot vindkraft, bestilte regjeringen i stedet en oversikt over de mest egnede områdene.

Naturvernforbundet er blant de organisasjonene som ba om en samlet plan for vindkraft for mange år siden. Men de har ikke fått det de ønsket seg. Mens organisasjonene ønsket seg en oversikt over områder med forbud mot vindkraft, bestilte regjeringen i stedet en oversikt over de mest egnede områdene. Det vil være tillatt å søke om konsesjon også utenfor de utpekte områdene, men NVE har varslet at søknader innenfor de utpekte områdene vil bli prioritert.

– Naturvernforbundet har aldri vært for den typen vindkraftutbygging som vi ser nå, i intakt og urørt natur. Hvis det skal bygges vindkraft på land, ønsker vi mindre anlegg i allerede industrialiserte områder. Men Norge burde først satset på energieffektivisering i de tusen hjem. Dette er det veldig lite påtrykk på i Norge, sier Lundberg.

– Det virker som politikerne synes det er mer stas å åpne store nye kraftverk, selv om energieffektivisering egentlig er Norges største kraftverk.

Lokal motstand.

98 kommuner er berørt.

98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som NVE har pekt ut som mest aktuelle for fremtidige vindkraftprosjekter.

26 kommuner har i skrivende stund levert høringssvar. I tillegg har en rekke enkeltpersoner, organisasjoner og organer kommet med høringsinnspill. Kommunene er gjennomgående negative til å være innenfor de aktuelle utbyggingsområdene. Klassekampen har undersøkt hva ordførerne i de resterende kommunene mener, og funnet ut at de aller fleste er negative til vindkraftverk i egen kommune.

Tidligere har mange kommuner vært positive til lokal vindkraftutbygging. Raudfjell vindkraftverk i Tromsø er det eneste som har fått endelig konsesjon mot kommunens vilje.

Frøya kommune, som tidligere i år forsøkte å stanse Trønderenergis omstridte vindkraftprosjekt, støttet opprinnelig planene.

Marino Jan Ask, styreleder i La Naturen Leve og tillitsvalgt i DNT, mener politikere og folk flest tidligere ikke så rekkevidden av utbyggingsplanene.

– Folk har fått en realitetsorientering når vi nå ser hvor enorme naturinngrep som gjøres, sier han.

Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet fremmet i juni forslag om at kommunene skal få vetorett mot lokale vindkraftanlegg, for å gi kommunene tilbake den makten de hadde da vindkraft ble behandlet etter plan- og bygningsloven frem til 2009.

Stortingsflertallet sa nei til forslaget.

Siden har også leder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, uttalt til Fædrelandsvennen at han vil gi kommunene vetorett. Han har også tatt til orde for å skrote den nasjonale vindkraftplanen, etter at Erna Solberg presiserte overfor Bergens Tidende at det ikke er sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft.

Færre konflikter for flytende havvind.

I Norskehavet og Nordsjøen blåser det nærmest konstant frisk bris. Dette gir oss Europas beste forhold for produksjon av vindkraft.

Kan supplere Europa bedre. Mange motstandere av vindkraft på land peker på flytende havvind som et bedre alternativ. Det gleder professor Finn Gunnar Nielsen ved Universitetet i Bergen. Da han var ansatt som sjefforsker i Statoil, ledet han et forsk-ningsprosjekt som resulterte i verdens første flytende vindturbin i stor skala, Hywind Demo, installert utenfor Karmøy i 2009.

I dag leder han Bergen Offshore Wind Centre ved UiB som skal forsterke og koordinere forskningen på havvind. Han mener konfliktene på havet er lettere å håndtere enn på land.

– Til havs kan man komme i konflikt med fiskeriinteresser, skipsruter og fugl, men det er så store arealer tilgjengelig at konfliktene bør være håndterbare, sier han.

Nielsen har beregnet at alle eksisterende og planlagte norske vindparker kunne erstattes av et areal på fire ganger fire mil i Nordsjøen. Innen norsk økonomisk sone kan havvind i teorien produsere hundre ganger så mye energi som hele den norske vannkraftproduksjonen. Han mener at havvind i norske farvann ville være et ypperlig supplement til vindenergi i Mellom-Europa, ettersom det blåser til ulike tider i disse to områdene.

Norge godt egnet. De fleste havvindturbinene som er bygget ut hittil, er festet i havbunnen. Danmark, Tyskland og Storbritannia har mange havvindparker i grunne områder langs kysten. Flytende havvindparker, som kan plasseres på store havdyp, finnes det foreløpig bare én av. Hywind Scotland ble åpnet av Statoil (Equinor) i 2017 og var basert på prototypen som nå har vært testet utenfor Karmøy i ti år.

Hywind Scotlands fem turbiner leverer strøm til rundt 20 000 boliger i Skottland. Turbinene ble satt sammen på Stord før de ble slept over Nordsjøen.

Nielsen påpeker at flytende vindturbiner kan standardiseres, i motsetning til bunnfaste hvor fundamentet må tilpasses de ulike lokalitetene. Flytende anlegg kan være aktuelle for store deler av verden, der havet er for dypt for bunnfaste installasjoner. Han tror Norge kan ta en ledende posisjon innen flytende havvind.

– Havvindindustrien krever mye maritim virksomhet. Dette er midt i blinken for norsk offshorenæring. Hvis Norge griper sjansen nå i startfasen, kan vi betjene et stort internasjonalt marked. Men først bør vi vise at systemene fungerer her hjemme, sier Nielsen.

FNs havrettskonvensjon dedikerte 2018 til marin støy. Finn Gunnar Nielsen kjenner ikke til at det har vært et problem med støy fra vindkraftverk til havs under driftsfasen.

– Dette var tema da vi installerte Hywind Demo utenfor Karmøy i 2009. Jeg mener at vi da gjorde støymålinger som viste at støyen fra turbinen druknet i bølgestøyen. Men støy fra pælingen av de bunnfaste turbinene har vært et problem, særlig for sjøpattedyr. I Tyskland har de derfor jobbet mye med støyreduserende tiltak under monteringen.

Kan raskt bli kommersielt. Det er kostnadene som gjør at ingen hittil har satset på flytende havvind. Equinor har søkt om 2,5 milliarder kroner i Enova-støtte til Hywind Tampen, en vindpark med 11 turbiner som kan levere strøm til oljeplattformene på Snorre- og Gullfaksfeltet. Vindparken har et totalbudsjett på 5 milliarder.

– Staten gir leterefusjon til olje og gass. Hvorfor ikke heller gi utbyggingsrefusjon til havvind, spør Nielsen. Han mener staten må bidra til å løfte industrien over den første kostnadskneiken.

– Equinor antyder at flytende havvind kan bli kommersielt innen 2030. Men det er nok mer et spørsmål om å få opp volumet enn årstall for at de skal bli kommersielle. Så her er det om å gjøre å komme i gang, sier Nielsen.

– Teknologien finnes, og kommersialiseringen kan skje så snart noen er villig til å støtte et større demonstrasjonsanlegg.

Særskatter stopper oppgradering av vannkraftverk.

Opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft her i landet. Det mener forskere ved NTNU.

De store, norske vannkraftverkene begynner å bli så gamle at de trenger opprustning. Dette kan gi økt kraftproduksjon. Opprustning kombineres ofte med ombygging og utvidelse av kraftverkene.

En studie fra NTNU som gikk gjennom 20 nylig gjennomførte fornyingsprosjekter, konkluderte med at opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan gi 22-30 TWh økt kraftproduksjon, langt mer enn det offisielle anslaget fra NVE på 5-6 TWh.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere vannkraftbeskatningen, for å svare på om skattesystemet hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak.

Det ble gjort enorme offentlige investeringer den gang de store norske vannkraftverkene ble bygget. Men når kraftverkene først er bygget, gir de også svært høye inntekter. Skattenivået på vannkraft er derfor høyt – høyere enn på olje og gass, ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge. Mens øvrig næringsliv har fått redusert skattetrykk de siste årene, har særskattene for vannkraftverk økt. Det har ført til at mange prosjekter er blitt lagt på is. Særlig grunnrenteskatten, som går til staten, blir pekt på som årsak til at det ikke lønner seg å utvide eksisterende vannkraftverk.

Norsk vannkraftproduksjon gir Norge en svært høy andel fornybar kraft i forhold til andre land i Europa. Vannkraft er den mest energieffektive kraftproduksjonen, og har også lavest CO₂-utslipp. En viktig årsak er at mange av vannkraftverkene er store, og anleggene har lang levetid.