Farlig filter
Det evinnelige problemet med sigarettsneiper på bakken, kanskje spesielt utenfor utesteder og på holdeplasser, har ikke hatt noen åpenbar løsning. Ut over askebegre, da.
Men når sneipene så er samlet og sortert – som er veldig mye bedre enn at de ligger på bakken og havner i kummer eller hundemager – finnes det fortsatt noen grep man kan ta. Og i stedet for at sneipene resirkuleres til noe unyttig, kan de faktisk brukes i produkter vi trenger.
På verdensbasis havner det hvert år 4,5 billioner sigarettsneiper med filter uten-for søppelbøttene, ifølge anslag fra Current Environmental Health Reports. På grunn av sin kjemiske sammensetning skader disse både planter og dyr, på land og i vann (til og med børstemarken på havbunnen).
| Fakta |
Fransk innsats mot sneiper og plast> Én eneste sigarett kan forurense 500 liter vann, og har en gjennomsnittlig nedbrytningstid på 12 år. > I 2015 oppga parisiske myndigheter at 350 tonn med sigarettsneiper havner på bakken i hovedstaden hvert år, og valgte å øke boten for slik forsøpling fra 38 til 65 euro. > Flere franske oppstartsbedrifter har markert seg i kampen mot sneiper på avveie, og tilbyr spesialiserte innsamlings- og resirkuleringsløsninger. > Franskmennene har tatt flere grep for å få bukt med plastbruk. Fra 1. juli 2016 forbød Frankrike lette plastposer (tynnere enn 0,05 mm) på supermarkeder og andre utsalgssteder, som andre europeiske land (Italia fikk totalforbud 1. januar 2011). > Målet er at all engangsplast skal være faset ut innen 2040.
|
De fleste av dagens filtre består av noe som heter celluloseacetat-fibre. Det kan ta tiår før disse forsvinner, og når de gjør det, er fortsatt mikroplasten igjen.
Frankrike har de siste årene vist seg som et foregangsland når det gjelder ambisiøse miljøtiltak fra myndighetshold. 1. juli 2016 trådte forbudet mot lette plastposer i kraft. Samme høst ble det forbudt for matbutikker å destruere usolgt mat – og påbudt å donere den til veldedige organisasjoner.
1. januar 2022 ble det forbudt med plastemballasje rundt de fleste typer frukt og grønt, og fra 1. mars måtte bilforhandlere oppgi utslippsklasse. I tillegg må bilreklamer inneholde en oppfordring om enten å sykle/gå, ta offentlig transport eller samkjøre.
Farvel, sigarett
Oppstartsbedriften TchaoMegot (Farvel, sigarettsneip), grunnlagt av den unge ingeniøren Julien Paque i 2019, har skaffet seg 230 forskjellige samarbeidspartnere, hovedsakelig i Nord-Frankrike.
«Ideen var ikke bare å hindre at de miljøfiendtlige sneipene havner på bakken, men også at de kan bli en ressurs», sier Corentin Duprey, varaordfører i Saint Denis (en av Paris’ nordlige forsteder) til nyhetskanalen France 24.
Sneipene fra selskapets askebegre samles opp på sykkel, før TchaoMegot ved hjelp av sin teknologi ekstraherer gift (hovedsakelig nikotin) fra filtrene. Prosessen krever null vannbruk, og resultatet er til slutt isolerende fibre. De er luktfrie og kan presses sammen til passende lag med isolasjon, som kan brukes i husvegger eller klær. Selskapets veganske jakker var ferdigutviklet i slutten av 2021, og koster snaut 1000 kroner pr. stykk.
Over 300 private og offentlige bedrifter har installert TchaoMegots askebegre for å bidra. Bedriften planlegger flytting til en industritomt, der enda større kvanta kan håndteres.
Urban design
TschaoMegot er heller ikke den eneste franske oppstartsbedriften med nasjonale sneipambisjoner. Selskapet Cy-Clope har siden oppstarten i 2015 satt ut askebegre for over 1500 kunder i Frankrike og Benelux-landene. De tilbyr urbane askebegre i forskjellig design, farge og størrelse som skal gjøre det fristende å la være å kaste sneipen på bakken. En av oppdrags-giverne har vært det nasjonale franske jernbaneselskapet (SNCF), som ville oppgradere røykeområdene på sine stasjoner.
Også ÉcoMégot, startet i 2016, tilbyr kundene forskjellige typer askebegre, fra lommestørrelse til store drop off-bokser. I 2020 tok de patent på sin resirkuleringsmetode, som er uten bruk av løsemidler og vann. Deres mål er å øke bevisstheten rundt hvor mye en sigarettstump forurenser, og at det til syvende og sist påvirker oss alle.
Den resirkulerte plasten i sneipene brukes derfor til å produsere «bevisstgjøringstavler» som minner folk om å bidra til mindre avfall på bakken.
Sneipstoff Grunnlegger av TchaoMegot, Julien Paque (t.v.), har utviklet en teknologi som fjerner giften i sigarettfiltre så de kan brukes til å fremstille isolerende, luktfrie fibre til bruk i isolasjonsmaterialer eller til klær. Her står Paque sammen med samarbeidspartnerne Alexandre Lefebvre og Nelly Tocqueville, representanter fra den lille industribyen Ville de Maromme, nordvest for Paris. Foto: TCHAOMEGOT
Sigarettens svømmetur
Hver sneip som plukkes opp, kan bety 500 liter med vann som ikke forurenses. Våren 2021 ble verdens-rekorden i sigarettstumpinnsamling slått i Paris: 855 000 på tre timer.
En uke etter tiltaket, på verdens miljødag 5. juni, fullførte de fire grunnleggerne av miljøinitiativet «0 mégot» den ekstraordinære utfordringen de hadde gitt seg selv: Å svømme 380 kilometer ned Seinen, fra Paris til Deauville i Normandie, for å illustrere en sigarettsneips reise mot havet (og ødeleggelsen).
Å ta seg en dukkert i Seinen er til vanlig ikke bare lite fristende, men har siden 1923 også vært forbudt. Vannkvaliteten har tradisjonelt vært dårlig, men de siste 40 årene har bakterienivåene faktisk sunket drastisk.
Til tross for en ganske skeptisk hovedstadsbefolkning har ordfører Anne Hidalgo fra Sosialistpartiet et ambisiøst mål om å gjøre deler av elven mulig å svømme i innen sommer-OL i byen om to år.
Om hennes pågående dyre femårsplan får virke sammen med lokale initiativer, er det kanskje ikke lenger avføring, sneiper og søppel som svømmer i Seinen fra 2024.