Oppsirkulering

Det nye Stovner bad skal støttes opp av gamle fergeskrog fra Vestlandet.

Vanligvis brukes nytt stål i fundamenteringen under nye bygg. Det fører til at byggene har store klimaavtrykk før de engang synes over bakken.

Samtidig sendes sterkt stål fra gamle skip vanligvis til opphugging og omsmelting i Tyrkia – eller ender på strender i India, Bangladesh og Pakistan, der de utgjør et stort helse- og miljøproblem.

I Bergen har gründerne John Jacobsen og Fredrik Barth sett en sammenheng mellom gamle skip og nye bygg. De har dratt i gang en kortreist, sirkulær verdikjede, der skip plukkes fra hverandre, stålet skjæres opp i passe store deler og renses, bøyes og sveises til alt fra spunt og bjelker til fasadeelementer og kaifronter. Alt uten noen miljøskadelig avstikker til Asia. Det samme kan de gjøre med utrangerte oljeplattformer. Slik får gammelt stål et nytt og bedre liv. Prosessen kalles oppsirkulering, fordi det bare gjøres små endringer med stålet før det brukes på en ny måte og får ny verdi – til forskjell fra resirkulering, som innebærer at stålet smeltes om i en energikrevende prosess, og ofte får lavere verdi.

Gründerne håper oppsirkulering av stål skal bli en ny næring for stålindustrien på Vestlandet. Denne industrien har høy kompetanse på stålproduksjon for petroleumsnæringen. Nå er målet at de skal flytte innsatsen – og stålet – til land. 

Mye kompetanse på laget

Det er tre år siden Jacobsen og Barth sto i spissen for å starte selskapet Nordic Circles. Den gangen så de for seg å lage de feteste fasadene og kuleste byutviklingsmodulene av brukt stål. Siden har de skjønt at det er bjelker og spunt som vil monne mest i byggenæringens klimaregnskap – og som vil være lettest å masseprodusere.

Daglig leder John Jacobsen tror det kan ha vært en fordel at de snakket om noe mer sexy enn bjelker og spunt i starten.

– Det er ikke sikkert vi hadde fått med oss arkitektene og designerne om vi hadde begynt med å snakke om spunt, erkjenner han.

Gründerne fikk også med seg investorer og partnere med viktig kompetanse; advokater, eiendomsutviklere og bærekraftsforskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.

De to bærekraftsnestorene, som leder Centre for Sustainable Business ved Norges Handelshøyskole, mener det er riktig å satse på store stålelementer som spunt. For moderne bygg på vanskelig byggegrunn som Munchmuseet og Deichman i Oslo, sto materialbruken i byggegropen for 28 prosent av byggenes klimagassutslipp.

– Skal du klare å bygge nullutslippsbygg, må du gjøre noe med dette, slår Pedersen fast.

De håper at ideen skal spre seg til selskaper verden over og bety stor reduksjon både i byggebransjens klimaregnskap og praksisen med «beaching» av skip på asiatiske strender.

Første bestilling

Etter tre år med utforskning av mulighetene, regelverket og markedet, kom i år den første reelle bestillingen fra byggebransjen. Den kom fra Oslobygg KF, som har bestilt spunt av oppsirkulert stål til Stovner bad. I sommer skal stålet i bakken.

– Stovner bad vil være det første prosjektet som tester ut dette stålspuntet. Forhåpentlig vil dette pilotprosjektet åpne muligheter så enda flere prosjekter kan bruke denne typen oppsirkulert stål, sier Qing Tollefsen, som er rådgiver for bærekraft og innovasjon i Oslobygg KF.

Siden Tollefsen oppdaget Nordic Circles i fjor, har hun fulgt selskapet tett. Hun er blitt en viktig pådriver for deres innovative løsninger. Oslobygg har også planer om å teste ut stålkonstruksjoner i Voldsløkka idrettspark.

Det var kommunale innovasjonsmidler som gjorde det mulig for Oslobygg å investere i spunt fra Nordic Circles. Næringsbyråd Rina Mariann Hansen begrunner støtten slik:

– Klimautfordringene må løses i samarbeid med næringslivet. Derfor gir vi støtte til og tilbyr testing av løsninger i byggeprosjektene våre. Jeg ser et stort potensial både for kutt av utslipp fra stål i byggebransjen, men også flere grønne arbeidsplasser og reduksjon av utslipp globalt når løsningen er testet og kan kommersialiseres. Dette prosjektet svarer også godt på kommunens ambisjoner for mer gjenbruk, samtidig som det løser et avhendingsproblem for offshorebransjen.

Ulogisk å produsere nytt

Også stålbransjens interesseorganisasjon Norsk Stålforbund har sett på hvordan bransjen kan bli mer sirkulær. De har jobbet for standardisering som gjør det enklere å bruke stål på nytt, og de har laget en ombruksrapport om stål i byggebransjen.

– Stål er et veldig ombruksbart materiale. Det vil ha enormt mye å si om byggenæringen bruker ombrukt stål i stedet for betong og nytt stål i bærende elementer og fasade, sier arkitekt og ombruksrådgiver Lasse Kilvær i Resirqel. Han var medforfatter for Stålforbundets rapport, og har i en årrekke jobbet for økt ombruk i bygg.

– Ombruk av stål er en lavthengende frukt, det er en ganske enkel måte å kutte veldig store utslipp på. I Europa har vi kanskje allerede den mengden stål vi trenger, og da er det ulogisk å fortsette med å produsere nytt, sier han.

Det er ikke uvanlig at stålbygg er skrudd sammen som rene mekano byggesett. Dette er blitt gjort fordi det er en enkel måte å sette opp bygg på. At det også er enkelt å demontere og bruke dem på nytt, viser seg nå å være en positiv bivirkning.

– Denne typen ombruk har begynt å skje i Norge, sier Kilvær.

Høy kvalitet offshore

Langs norskekysten er det begrenset hvor mange utrangerte stålbygg man kan bruke på nytt. Det er derimot store mengder stål på sjøen. For byggebransjen kan utrangerte skip og oljeplattformer bety en jevn tilgang på stål.

Kilvær synes det er veldig spennende å høre om Nordic Circles' arbeid med oppsirkulering av maritimt stål.

– Mye av stålet som er brukt offshore, er av høy kvalitet. Petroleumsnæringen var tidlig ute med å bruke sterkere stål enn på land, og har hatt gode rutiner på å holde det i stand. Derfor er det enda bedre å bruke dette stålet på nytt, sier han.

Hittil har ombruk vært for spesielt interesserte, men nå som regelverk og standarder begynner å falle på plass, tror han flere vil se at det er et trygt og godt alternativ. Nå mener han at myndighetene må legge til rette for økt etterspørsel, for eksempel ved å kreve minst 5 prosent ombruk i nye byggeprosjekter. Så snart skalaen blir stor nok, tror han det kan være god økonomisk gevinst i oppsirkulering av stål.

– Her har Vestlandet en kjempemulighet til å oppsirkulere konstruksjoner som kanskje er blitt produsert lokalt i sin tid, og som har gjenstående kapasitet når oljeplattformene stenges ned. Jeg synes det er en veldig vakker vending hvis leverandørindustrien kan drive med dette når oljeproduksjonen skal bremses ned, sier han.

Fra subsea til byggebransjen

Leverandørindustrien er Norges nest største næring, og må etter hvert finne andre kunder enn petroleumssektoren. Produksjonsbedriften Radøygruppen sikter seg blant annet inn mot oppsirkulering av stål. Den over 50 år gamle familie-bedriften har i mange år jobbet med produksjon av utstyr til subsea-næringen og vedlikehold av oljerigger. Det skal de leve av i noen år til, erkjenner daglig leder Lasse Ståløy.

– Vi skal ha en glidende overgang fra olje og gass til grønne næringer. Det må gå over flere år, slår han fast.

Selv synes han oppsirkulering av stål er en spesielt spennende mulighet. Derfor har han valgt å skrive masteroppgave om dette uutforskede feltet, med egen bedrift som eksempel.

I samarbeid med Nordic Circles har bedriften laget prototyper på ulike produkter av stål fra skip.

– Å gjenbruke stål fra skip og oljeplattformer i andre næringer er en ny tanke, som er veldig spennende. Det gir muligheter for mange aktører, til alt fra testing, sertifisering, produksjon og installasjon av oppsirkulerte produkter, sier han.

– Vi må utfordre tankegangen vår og finne nye måter å bruke avfallet på uten å legge for mye ressurser i det, legger han til.

Får bedriften på plass kontrakter og samarbeidspartnere nok, vil de bygge et produksjonsanlegg på Mangerøy nord for Bergen. Med automatisert produksjon og offentlige incen-tiver mener han at prisen vil bli konkurransedyktig.

Produksjonen er i gang

Med Oslobyggs bestilling av spunt til Stovner bad, fikk Nordic Circles behov for å oppskalere fra prototyp til stort volum. I et nedlagt produksjonslokale hos Green Yard Kleven på Sunnmøre er det nå ny aktivitet. Roboter er i full gang med å skjære opp gammelt stål og sveise det sammen til nye spunt.

Skal disse robotene få mye gammelt stål å jobbe med, må trolig også verftene som driver med opphugging, få roboter som kan plukke fra hverandre skipene i større deler.

I tillegg trengs det endringer hos både byggebransjen og myndighetene. Hverken rutiner eller regelverk er tilpasset denne produksjonslinjen.

Men en del hindringer er ryddet av veien allerede, og Nordic Circles har dialog med store industriaktører og eiendomsselskaper som Equinor, AF Gruppen, Green Yard, Sintef, LAB Entreprenør og Oslo kommune.

– Nå har vi med oss aktører fra hele verdikjeden. Jeg tror det er det som trengs for at vi skal få dette til, sier daglig leder John Jacobsen.