Omstridt ressurs.  «Ikke hasj» står det på et skilt i Botanisk hage i Oslo. Skiltet er stukket ned i jorden ved siden av en plante, og begge to befinner seg i et bur. Litt lenger ned på skiltet, med langt mindre skrift, kommer fortsettelsen: « ... Men fiber! Hamp (Cannabis sativa)».

Skiltet er ingen ruspolitisk meningsytring, men en beskrivelse av den innesperrede veksten: industrihamp. I Norge er hamp forbudt og står på narkotikalisten. Den eneste haken ved forbudet er at det er umulig å lage narkotika av industrihamp.

Hampen har lang tradisjon som nyttevekst i Norge. Men fordi den er en cannabisplante, og dermed samme art som rusmiddelet som kom med hippiekulturen, har den vært forbudt siden 1965. På narkotikalisten er cannabis definert som «de overjordiske deler av alle vekster av slekten cannabis (unntatt frøene), hvis harpiksen ikke er ekstrahert».

Om planten kan gi rus, er irrelevant: Heter den cannabis, er den forbudt.

– Jeg pleier å si at hampen er politisk, men ikke plantekjemisk, definert som narkotika, sier Bernt Jørgen Stranden Han er prosjektmedarbeider ved landbrukskontoret i Ørland kommune, og blant dem som har forsøkt å få gjeninnført hampen
i norsk landbruk.

Da Fosen Kornsilo, et samvirke av kornbønder, søkte om tillatelse til å dyrke hamp i 2005, var han blant initiativtagerne.

– Vi opplevde en periode med lokal overproduksjon av korn, og så etter andre vekster som kunne egne seg i et vekstskifte, forteller Lavrans Skanke. Han var og er leder for Fosen kornsilo, og frontet næringen i søknadsprosessen.

I tillegg til at hampen kunne løse et problem, var det sannsynlig at den kunne virke som jordforbedrende tiltak, forteller Skanke:

– Vekselbruk er i seg selv positivt for oss som driver med korn. Vi har ikke naturgjødsel, og kan slite med å opprettholde avlingsnivået hvis vi ikke dyrker andre vekster en stund. Jorden pines ut. Hampen er en veldig voksevillig plante som ikke trenger så mye sprøytemidler, gjødsel og andre innsatsfaktorer. I tillegg renser den opp, fordi den i stor grad utkonkurrerer ugresset. Det er slike egenskaper som gjør den egnet til økologisk drift, og som gjør den populær i det jeg liker å kalle «miljøvernmiljøer», oppsummerer Skanke. 

– Men de samme egenskapene er nyttige i konvensjonelle driftsformer også, legger han til: – For jordsmonnet er vekstskifte kjempemessig, uansett.

Stranden trekker også frem det brede produktspekteret fra hampen: – Du kan bruke både oljen, frøene, fibrene og margen, forteller han.

– Vi har rundt 25 000 dekar korn tilsammen i nabokommunene Ørland og Bjugn, og hvis vi kunne få til et vekstskifte med hamp, kunne det kanskje bety et helt nytt næringsgrunnlag, uten at vi behøvde å gjøre store investeringer først. Vi var på studietur hos hampbønder i Sverige, som brukte helt konvensjonelt utstyr med bare små tilpasninger.

Nytte- og symbolverdi. På verdensbasis øker hampdyrking kraftig. EU har satset på næringen siden 1990-tallet, opprinnelig motivert av en dreining mot mer bærekraftige løsninger. De siste årene er det likevel særlig etterspørselen etter mathamp og CBD-produkter (se fakta) som har drevet markedet fremover.

I USA melder The Brightfield Group, som lager analyser for hele cannabisindustrien, at CBD-markedet øker raskere enn markedet for ruscannabis, og deres kolleger i Grand View Research anslår at størrelsen på det globale hampmarkedet vil stige fra 3,9 milliarder USD i 2017 til 10,6 milliarder USD i 2025. Pr. i dag er Norge det eneste industrilandet i verden som praktiserer et totalforbud mot hampdyrking.

– Det er vanskelig å forklare rasjonelt hvorfor Norge skal ligge så langt etter, mener Sondre Båtstrand, som sammen med Kim Gebecke har driftet Foreningen for norske hampebønder i mer enn to tiår. Han tror likevel miljø- og landbrukstematikken i hampsaken kan ha druknet i debatten om legalisering av cannabis.

– Sannsynligvis er problemet fortsatt dette med symbolverdien i et forbud, mener Båtstrand.

– For mange er hampbladet selve symbolet på det som er skummelt og fremmed, og det sitter dypt i.

Myndighetene begrunner hampforbudet med at det er et viktig virkemiddel for å signalisere Norges restriktive ruspolitikk, og at det er enklere og mer kostnadseffektivt å håndheve et totalforbud mot cannabis, enn å åpne for at noen sorter kan dyrkes.

Jan Erik Bresil er leder i Norsk Narkotika-politiforening, som har medlemmer fra Politi, Tollvesen og andre yrkesgrupper som håndhever norsk narkotikalovgiving. Han påpeker at en legalisering av hamp kan føre til en normalisering av hasj og marihuana fordi mange ikke vet at det er forskjell på plantene:

– Enkelte firmaer og interesseorganisasjoner bruker produkter av hamp for å markedsføre cannabis generelt. Hvis produkter virker lovende medisinsk, eller på en annen måte er nyttige, blir det fremstilt som om cannabis hjelper. Det samme gjør norske medier ukritisk, uten å opplyse om at produktet kommer fra en plante som er uten ruseffekt, sier han.

– Det er skummelt hvis ungdom får en oppfatning av at cannabis som rusmiddel er mindre farlig enn det er, på grunn av at samme ord benyttes til å beskrive industrihamp og rusmiddelet cannabis.

Ettertraktet fiber. Også skiltingen i Botanisk hage antyder at det er behov for å heve kunnskapen rundt hampplanten. Hvordan kan det ha seg at hamp er en cannabisplante, uten at den samtidig er en hasjplante? 

– Grunnen er at industrihamp nesten ikke inneholder THC, som er det stoffet som gjør at noen cannabissorter kan brukes som rusmidler, forteller Anneleen Kool. Hun er botaniker og førstelektor ved Naturhistorisk museum.

Hvis du skal ha effekt av å røyke industrihamp, må du fyre opp en åker på over et dekar. Det er veldig upraktisk.

– Hvis du skal ha effekt av å røyke industrihamp, må du fyre opp en åker på over et dekar. Det er veldig upraktisk.

Kool forsker på hvordan handel og jordbruk har påvirket genetikken til planter, og forteller at variasjon av egenskaper innad i samme art er typisk for nytteplanter og husdyr:

– Når en art blir domestisert, velger vi oss ut de egenskapene vi har mest lyst på, og avler på dem. Da kan man få stor variasjon innad i samme art – bare tenk på hvor forskjellige hundesorter vi har. Det samme har skjedd med cannabisplanten: Alle de ulike sortene er cannabis, men de er spesialisert på forskjellige ting. Noen inneholder veldig mye THC, de forgrener seg, og har ikke så mye fiber. Andre inneholder nesten ikke THC i det hele tatt, men gir voldsomme fibermengder, og er lange, rake planter.

Det er én av det siste slaget som er buret inne i Vikinghagen i Botanisk hage.

– Hampplanten var en populær vekst å dyrke på våre breddegrader i vikingtiden, forklarer Kool.

Ugresskonkurrent. På Fosen er bøndene igjen i en situasjon hvor hampen kan vise seg nyttig. Denne gang er bakteppet en sak som engasjerer både Verdens helseorganisasjon, Europaparlamentet og konspirasjonsteoretikere: Et mulig forbud mot ugressmiddelet glyfosat – av mange bedre kjent under merkevarenavnet Roundup.

– Roundup er kjempeviktig i kornproduksjonen, forklarer Stranden.

– Foreløpig går det med store mengder av det her i regionen, og vi mangler andre fullgode måter å håndtere ugressproblematikken på. Men avhengig av hva EU bestemmer kan vi kanskje ikke bruke Roundup etter 2022.

Meningene om hvorvidt et glyfosatforbud er positivt i det lange løp, er fortsatt delte. Det går likevel an å si noe om hvordan et plutselig bortfall av glyfosat vil påvirke landbruket på kort sikt. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, ga i 2018 ut rapporten «Alternativer til glyfosat i korn og grasmark», som konkluderer med at fullstendig utfasing av glyfosat kan gi store negative konsekvenser for landbruk og matproduksjon. Ifølge rapporten vil jorden måtte bearbeides mer, og da vil faren for utvasking av jordsmonn og næringsstoffer øke. Mer av karbonet som er bundet opp i jorden, kan bli frigjort, og sannsynligvis blir det nødvendig å bruke andre sprøytemidler, uten at ugresskontrollen nødvendigvis blir tilfredsstillende av den grunn. 

I dette scenarioet kan hampen bidra positivt: Den vokser så tett og høyt at ugressplanter får dårlige vekstforhold. Dessuten har hamp et kraftig rotsystem som kan forhindre erosjon og trekke opp mineraler fra dypt nede i jordsmonnet. I teorien kan hampen redusere alle de mest problematiske følgene av ugressbekjemping uten glyfosat. 

NIBIOs rapport ser på løsninger som er aktuelle for norsk landbruk i nær fremtid. Fordi hamp er forbudt, sier rapporten ingenting om dét alternativet. Derimot vektlegger den at kombinasjonen av effektiv jordbearbeiding og bruk av konkurransesterke kulturplanter, er en viktig ikke-kjemisk strategi mot ugresset.

– Det nærmeste sammenligningsgrunnlaget vi har, er forsøk hvor kornet sås tettere enn ellers, for slik å øke kornets konkurranseevne, forteller Lars Olav Brandsæter. Han er ansvarlig for ugressundervisningen ved NMBU på Ås og seniorforsker ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO. 

– Når kornet er blitt sådd slik, har det i snitt redusert ett av de verste problemugressene, kveke, med cirka 60 prosent. Det betyr at konkurranseevnen til kulturplanten har veldig, veldig mye å si, forklarer han, og legger til at det er behov for flere og bedre alternativer til kjemisk ugresskontroll.

– Om vi kunne dyrket hamp i vekstskifte, kan det hende vi kunne ta knekken på mye av ugresset uten sprøytemidler, oppsummerer Stranden. – Hampspørsmålet blir veldig aktualisert hvis vi må se bort fra all glyfosatbruk.

Kunnskapshull og kontrollargument. Når bøndene på Fosen nå «finner frem hamppermene igjen», starter de med like mange spørsmål som sist.

– Vi kom jo aldri så langt at vi fikk testet om det var noe grunnlag for en hampnæring her hos oss, sier Skanke.

Søknaden ble avslått, og da bøndene tok saken videre i det politiske systemet, gikk Helse- og Sosialdepartementet inn for et fortsatt forbud. Det skjedde i 2010, og begrunnelsen var at en eventuell hampnæring ville bli så lite lønnsom at administrative kostnader til en tilsynsordning ikke kunne forsvares.

Stranden forteller at de hadde tatt høyde for det argumentet allerede i søknaden:

– Vi har jo en flystasjon på Ørlandet, som Forsvaret har gjerdet inn. Innenfor gjerdene ligger over 3000 mål dyrket mark, og vi foreslo å prøvedyrke hampen der: 500 soldater, stridsvogner og jagerfly – det er et relativt sikkert område, oppsummerer han.

Sikkerhetsnivået overbeviste likevel ikke myndighetene. Det gjorde heller ikke utredningen fra Mattilsynet og Statens legemiddelverk i forkant av avgjørelsen i 2010. Forvaltningsorganene konkluderte nemlig med at en tilsynsordning bare ville innebære begrensede økonomiske og administrative konsekvenser i en oppstartsfase med få aktører.

Å se forskjell på fiberplanter og narkotika-planter ble beskrevet som «relativt enkelt for en vekstkontrollør (...)», og utredningen beskrev en løsning hvor hvert hampfelt ble besøkt én gang pr. vekstsesong. Dyrking uten forhåndsgodkjenning skulle fortsatt være forbudt.

Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at de pr. i dag ikke har noen kunnskap om det økonomiske potensialet i en eventuell norsk hampnæring. Departementet opplyser at det ikke er foretatt eller planlagt noen ny vurdering knyttet til dyrking av industriell hamp i Norge:

– Standpunktet om at det ikke skal åpnes for slik dyrking i Norge, ligger fast.

Forbruksmønster i endring. Samtidig som det norske standpunktet til hampdyrking har vært uforandret, har hampens rolle som forbruksvare og næringsgrunnlag endret seg.

Tove Merete Holthe daglig leder i Sana Bona, og den første til å få hampprodukter godkjent som mat i Norge, ser en tydelig økning i interessen for mathamp:

– Folks matvaner har endret seg på måter som gjør hamp til et naturlig alternativ. Både økologiske råvarer og matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer er populære, og mange forbrukere forsøker å spise mer vegetarisk. Da stiller hamp sterkt.

Jarl Gjønnes er daglig leder i Orkel, og forteller at den trøndelagsbaserte bedriften de siste par årene har gjort suksess med å selge landbruksmaskiner til hampnæringen i USA. Nå jobber Orkel med
å utvikle teknologi som kan registrere THC-innholdet i plantene allerede under innhøsting, slik at myndighetene ikke behøver å ta egne prøver. Både Holthe og Gjønnes opplever at det fortsatt er kontroverser knyttet til hampplanten: 

– Mattilsynet kommer innom et par ganger i året for å kontrollere at vi ikke selger hampfrø med skall, forteller Holthe.

Selv om hamp er godkjent som mat, skal vi nemlig ikke lengre enn til frøene før kategoriene blir utydelige igjen: Hampfrø med skall er spiredyktige, og derfor forbudt å innføre og omsette, mens hampfrø uten skall er lov.

Gjønnes på sin side opplever at det er vanskelig å kommunisere hvilken næring bedriften faktisk leverer utstyr til:

– Jeg pleier å si til journalister at vi foretrekker å kalle planten som de amerikanske kundene dyrker, hamp, men det er ikke så ofte det blir tatt til etterretning. Journalister vil veldig gjerne skrive «cannabis» når muligheten byr seg.

I USA brukes teknologien fra Orkel til å pakke og konservere planter som det senere utvinnes CBD-olje av, og Gjønnes forsøker å få frem at maskinene blir brukt til lovlig fremstilling av medisinsk cannabis. Det er et begrep som mange har hørt om, og som ikke like umiddelbart forbindes med rusmidler. 

CBD og medisinsk cannabis. Interessen for CBD-produkter har nemlig økt også i Norge, og Statens legemiddelverk og Mattilsynet utredet nylig hvilke muligheter det norske regelverket gir for å importere, bruke og fremstille CBD og andre hampprodukter. I juni i år kom de med en anbefaling om å unnta produkter med svært lavt THC-innhold fra narkotikadefinisjonen.

– Det er ikke riktig at alt som inneholder det minste spor av THC, skal være klassifisert som narkotiske stoffer når det ikke har noen rusvirkning, uttalte Steinar Madsen, medisinsk fagrådgiver i Statens legemiddelverk, i den forbindelse på Legemiddelverkets egen hjemmeside.

Marthe Amundsen, som er rådgiver ved Legemiddelverket, forteller at de fleste produkter med innhold av CBD som omsettes fra for eksempel internett, er basert på ekstrakter fra cannabisplanten, og regnes dermed som narkotika. Det er blant annet derfor bruk av ekstrakter fra cannabis i næringsmidler og kosmetikk ikke er en mulighet med dagens regelverk.

– Virkestoffet CBD er i seg selv et legemiddel som brukes mot sjeldne typer for epilepsi, fortsetter hun.

– Foreløpig er det bare ett produkt inneholdende utelukkende CBD som er godkjent som legemiddel.

Utredningen om CBD og andre hampprodukter tar ikke for seg spørsmålet om dyrking, men Legemiddelverket har merket en økt interesse også rundt dét temaet.

– Det har trolig sammenheng med at det også i andre land er en økende interesse rundt cannabis både til medisinsk og industrielt formål, sier Amundsen.

Hampvilje. Også Foreningen for norske hampebønder har merket økt pågang etter at hampprodukter er blitt mer synlige, og tror det endrede forbruksmønsteret kan ha verdi som økonomisk argument:

– Miljøvern og landbruk er marginaliserte områder, og vanskelige å fronte, mener Kim Gebecke.

– Hvis du skal selge miljøsaker, må du enten ha penger, eller argumentere med at saken din vil gi penger. Det siste blir kanskje enklere nå.

På Ørlandet råder også forsiktig optimisme. Skanke påpeker at det allerede i 2005 fantes et miljø og et behov for hampdyrking:

– Jeg satt igjen med en følelse av at det var mange som syns dette var interessant, men at ingen turte å stå frem og si at dette syns jeg vi skal gå for.

Dét tror Skanke kan ha endret seg nå. Og dersom det skulle bli en åpning for å prøvedyrke hamp, er bøndene på Fosen klare:

– Du kan godt si at det ikke finnes noe mottaksapparat for hamp i dag, og at det slik sett ikke er grunnlag for noen næring, sier Stranden.

– Men noen må jo begynne, hvis vi skal komme videre. Det hadde vært veldig artig å få prøve.

Kilder: «Fakta om glyfosat», Mattilsynet (2018); «Hamp! Industriell bruk og dyrking – fra historisk tid til i dag», Sondre Båtstrand; Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren, Dokument nr. 15:905 (2011-2012); «Utredning av nødvendige regelverksendringer og tilsyns- og kontrollordninger ved en eventuell åpning for dyrking av industriell hamp i Norge», Mattilsynet og Statens legemiddelverk 08.02.2010; «Vurdering av forbudet mot dyrking av industriell hamp», Helse- og omsorgsdepartementet 18.06.2010.