Resultatet av denne dobbelt­feilen er dels at kvaliteten på landbruksjorden vår forringes, og dels at karbonutslippene blir høyere enn de trengte å være. Ingen av delene er bagateller.

Vi trenger god matjord og har begrensede arealer av den. Når det gjelder økningen i CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, står faktisk jordbruket for en fjerdedel av hele veksten. De to tabbene henger også sammen.

«Når vi dyrker jorden, akselererer vi nedbrytingen av det organiske materialet, det vi kaller humus eller mold. Da frigjør vi ikke bare store mengder karbon, jorden blir også dårligere. Lavere innhold av stabilt, organisk materiale betyr at jorden blir mindre porøs og dårligere i stand til å tåle tørke og holde på vann. Jorden blir gradvis tyngre og tettere og krever stadig større dieselforbruk til blant annet pløying», sier mikrobiolog Erik J. Joner i et intervju med UiOs forskningsmagasin Apollon.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), hvor det nettopp er jordbiologi og jordhelse han bruker tiden sin på.

Naken og udekket

Hva er så den første feilen, slik biologen ser det? Jo, at åkrene våre ligger nakne og udekket av planter store deler av året. Dette reduserer omfanget av fotosyntese og karbonlagring på jordbruksarealet.

«Verdens store, kaloririke handels-varer, som hvete, ris, mais og soya, blir dyrket i løpet av kanskje tre måneder. Norske bønder som produserer mathvete, sår gjerne om våren. Frem til det ligger jorden udekket. Og etter det også – for det tar tid før spirene kommer opp. Da har vi mistet én måned med fotosyntese – altså prosessen som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser», sier Joner.

I tillegg varer fotosyntesen i kornet bare frem til begynnelsen av august. Da blir det tresket. Kontrasten til karbonlagringen i skogen, der trærne og plantene får holde på til frosten kommer, er betydelig.

Komposten som forsvant

Den andre feilen er at vi gir så lite tilbake til åkerjorden.

«Byene får korn, poteter og grønnsaker kjørt inn. I beste fall blir noe kompost brukt i byene, men mer forsvinner ut med kloakken. Lite av det organiske materialet som blir produsert i de tre månedene der fotosyntesen utnyttes, returneres fra byene til jordbruksdistriktene».

Det er dette underskuddet vi forsøker å justere for med kunstgjødsel, noe som gradvis fører til dårligere jordsmonn.

Samtidig er ikke all produksjon like ille for jordkvaliteten:

«Det store skillet går mellom åpen åker der en dyrker korn, poteter og grønnsaker, og der en driver med gressdyrking og produksjon av melk, kjøtt og ull. Gresset dekker jorden hele året. Og nesten alt organisk materiale som gresset produserer – som jo blir til møkk, føres tilbake til jorden igjen. Gressjord har det altså bra, mens åkerjord har det dårlig. Slik er det over alt i verden», forklarer Joner til Apollon.

På verdensbasis er en tredjedel av matjorden nå forringet.