For å nå målet om klimanøytralitet innen 2050 i tråd med Paris-avtalen, skal Europa elektrifiseres. Også Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og Stortinget har besluttet å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030, målt opp mot utslippene i 1990.

I tillegg til å stanse karbonutslipp fra blant annet ødelagte myrer og våtmarker er elektrifisering nødvendig for å nå målet om å begrense global oppvarming. For fuglenes del er spørsmålet om vi har et rammeverk for dette som ivaretar dem og annet naturmangfold i prosessen.

Grilles til døde

Mye av den elektriske infrastrukturen, som kraft-linjer og annet, er farlig for fuglene. Hubroen, Norges største ugle, har bokstavelig talt fått kjenne dette på kroppen. Etter å ha blitt beskutt og forgiftet i lang tid, ble hubroen vernet i 1971.

Bestanden har imidlertid ikke økt, snarere tvert imot. Pr. dags dato har vi kun rundt 1000 hubro her til lands – og elektrisk sjokk, også kalt elektrokusjon, anses som en sterkt medvirkende årsak til det. Elektrokusjon skjer når fugler berører to ledere i et elektrisk anlegg samtidig. Dersom det skjer, dør som regel fuglen.

For lengelevende, sakte reproduserende arter som hubro er slik økt dødelighet blant voksne eksemplarer alvorlig, og den kan raskt gi effekter også på bestandsnivå. Når hubroen også lider under økt grad av forstyrrelser, sviktende mattilgang og nedbygging av leveområder, holdes bestandsnivået nede.

Halvparten av dødeligheten

Problemet med kollisjoner og skader forårsaket av elektrisk infrastruktur er ikke nytt. I vitenskapelige rapporter fra den anerkjente forskeren Kjetil Bevanger, publisert allerede på 1990-tallet, ble det estimert at kollisjoner med kraftlinjer årlig tok livet av 20 000 storfugler, 26 000 orrfugler og 50 000 ryper på nasjonal basis.

Langt ferskere er et vitenskapelig arbeid utgitt i 2024, utarbeidet av forskere i en rekke land langs trekkruten mellom Europa og Afrika. Rapporten «Tracking data highlight the importance of human-induced mortality for large migratory birds at a flyway scale» tar for seg dødsårsaken hos 1704 ulike fugler av 45 arter, inkludert rovfugler, storker og traner, i perioden 2003 til 2021.

Felles for alle fuglene er at de var instrumentert med sporingsutstyr, og fra Norge har fuglevernorganisasjonen BirdLife Norge bidratt med data fra fjellvåker utstyrt med satellittsendere. At det er vanligere for de undersøkte artene å dø av menneskeskapte årsaker enn som følge av naturlige hendelser, må betegnes som oppsiktsvekkende.

Det er først og fremst elektrokusjon (40,5 prosent), ulovlig drap (21,7 prosent) og forgiftning (16,3 prosent) som tar livet av disse fuglene. Kombinerer man alle faktorene relatert til elektrisk infrastruktur og inkluderer kollisjoner med ledninger og vindkraft, står slike årsaker for 49 prosent av de menneskeskapte dødsfellene.

Noe gjøres for å beskytte fuglene

Rapporten viser også at frekvensen av dødelighet var stabil gjennom hele perioden, til tross for beskyttende tiltak flere steder i Europa. Som et resultat av en egen handlingsplan for hubro sikres strømførende stolper og linjer i utsatte områder i Norge.

Ledninger kan legges i bakken, og stolpekonstruksjonen kan endres slik at faren for elektrokusjon minimeres. Ved å installere sittepinner på toppen av mastene vil hubroene ofte hvile på disse og dermed unngå å utsette seg for livsfare.

Samtidig er det mye som tyder på at Norge ikke er rustet for å gjennomføre elektrifisering på en fuglevennlig måte, og når pene løfter møter virkelighet, taper ofte naturen.

I Finnmark ligger det et mørkt skydekke over den kritisk truede dverggåsen, etter at det er planlagt en ny kraftlinje mellom rasteplassene ved Stabbursnes og hekkeområdene inne på fjellet.

Tiltaket er del av et større prosjekt med høyspentlinje på 420 kilovolt fra Skaidi til Lebesby. Fuglene risikerer å fly gjennom dette området daglig i perioder, og forslag om sjøkabel i fjorden er avvist.

Til tross for at gjeldende forskrifter og regler følges for nye kraftlinjer satt opp andre steder, utgjør de ofte en betydelig risiko for våre flygende venner.

Problemet med at fugler må bøte med livet som følge av elektrokusjon og kollisjoner er godt kjent, og det burde derfor være mulig å montere elektrisk infrastruktur på en måte som tar hensyn til fuglene.

Nytt europeisk initiativ

The Renewables Grid Initiative (RGI) kalles det, et europeisk initiativ støttet av en rekke frivillige miljøvernorganisasjoner. Det påpeker nødvendigheten av å se elektrifiseringen i sammenheng med målene i Naturavtalen, Europas egne mål knyttet til bevaring av naturmangfold og ikke minst alle planene om restaurering og gjenoppbygging av tapte fugle- og dyrebestander. Kravet er at tydelige retningslinjer både for utforming, plassering og avbøtende tiltak kommer på plass.

I Norge er det ingenting som hindrer en revisjon. Om man fjerner de etablerte dødsfellene og unngår nye, vil man kunne eliminere en av de største enkeltårsakene til at fugler fra visse arter må bøte med livet.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife Norge og forfatter av boken «Uten fugler blir livet ikke det samme» og fast spaltist i Aftenposten Innsikt.