Budapest, Ungarn

De færreste vet at ordet ‘homoseksuell’ i virkeligheten stammer fra Ungarn. Og da den ungarske journalisten Karl-Maria Kertbeny døde i Budapest i 1882, var han neppe heller klar over hvilken betydning hans bidrag til ordbøkene skulle få. Han var den første som brukte uttrykket ‘homoseksuell’ og la dermed fundamentet for den forståelsen av menneskets seksualitet og kjønns-identitet som i dag dominerer samfunnsdebatten.

På 1800-tallet i det intellektuelle Sentral-Europa var kjønnsidentitet ellers ikke noe man snakket høyt om. For det første var det et ekstremt tabubelagt tema allerede den gang. Og for det andre fantes det slett ingen felles betegnelser for det – ikke før Karl-Maria Kertbeny brukte ordet ‘Homosexualität’ i et håndskrevet brev til den tyske, skeive aktivisten Karl-Heinrich Ulrichs i 1868. Året etter gjentok Kertbeny sin beskrivelse i en trykt brosjyre, der han også beskrev heteroseksualitet for første gang.

Karl-Maria Kertbeny levde selv et liv som skaphomofil med skiftende adresser i Wien, Berlin og Budapest. I ungdommen hadde han en venn som også holdt homoseksualiteten skjult, og som ble utstøtt av samfunnet på grunn av sine avvikende følelser. Det fikk til slutt vennen til å begå selvmord, og den tragiske hendelsen motiverte Kertbeny til å vie resten av livet til å kjempe for minoritetsrettigheter.

Han tok de første små skrittene og ga et felles språk til kjønnsminoritetene slik at de kunne begynne å uttrykke seg og organisere seg. I dag anerkjennes han bredt av LHBTIQ-miljøet, og under den årlige Pride i Budapest besøker mange graven hans ved byens berømte Kerepesi-kirkegård.

Manglet rollemodeller

Alt dette visste ikke tenåringen Ákos Modolo noe om da han i 2008 fant ut at han var homofil. Han var 14 år på det tidspunktet og vokste opp i en katolsk familie i provinsbyen Mezöberény helt sørøst i Ungarn. Det var en konservativ by med kun 10 000 innbyggere og få kulturtilbud, hvor kirken var stedet hvor unge mennesker møttes.

Modolo har fremdeles mange barndomsvenner fra tiden i den katolske kirke. I dag er han et helt annet sted i livet, men i tenårene levde han med en hemmelighet som han ikke turte å dele med venner eller familie.

«Jeg kom først ut som homofil da jeg fylte 19 år, så i fem år var det kun folk på internett jeg snakket med om det», forteller den i dag 28 år gamle ungareren når vi møter ham i Budapest hvor han har bodd siden han flyttet hjemmefra for ni år siden.

På ungdomsskolen og på videregående kjente ikke Modolo noen som åpent identifiserte seg som LHBTIQ.

«Det holdt meg tilbake, at jeg ikke følte at samfunnet rundt meg visste nok om det. Min konservative familie, de i kirken, mine jevnaldrende venner. Samtidig hadde jeg selv behov for mer informasjon og mer selvtillit. Men som homofil ser man ingen rollemodeller. Jeg så i hvert fall ingen rollemodeller i mitt lille samfunn», sier han.

Han følte seg alene som homofil tenåring i den ungarske provinsen. Men hans katolske tro hjalp ham til å føle seg mindre ensom. For den unge ungareren var det spesielt inspirerende å lese i Bibelen om Jesus som omga seg med mennesker fra utkanten av samfunnet – de som ikke ble akseptert av resten av samfunnet.

«I Bibelen leser jeg at Jesus når ut til dem som er undertrykt eller vanskeligstilt. I de øyeblikkene kom jeg nærmere Gud, nærmere Jesus. Det var en religiøs opplevelse for meg. Mange kristne LHBTIQ-personer kan føle at det å være homofil er syndig og skammelig, men jeg har aldri følt det slik. Jeg har alltid følt at Gud elsker meg som jeg er, sier Modolo.

Homofobien lever

I juni 2021 kulminerte flere år med anti-LHBTIQ-kampanjer fra Viktor Orbáns kristenkonservative regjering i en ny, kontroversiell lov. Den endelige lovteksten sier at loven skal «beskytte unge under 18 år mot pornografi og innhold som fremmer avvik fra kjønnsidentitet eller reklamerer for kjønnsskifte og homofili».

Det betyr at man i Ungarn ikke kan omtale for eksempel homofili, dersom mindreårige kan bli konfrontert med informasjonen i for eksempel undervisning, barnelitteratur eller TV-reklame.

«Vi ønsker å beskytte barna våre. Ungarn vil være det første landet i Europa hvor vi stopper aggressiv LHBTIQ-propaganda ved porten til skolene våre», proklamerte Orbán i en tale på nasjonaldagen i oktober.

Det var ikke første gang Orbán-regjeringen har begrenset rettighetene til LHBTIQ-personer i Ungarn. I 2020 ble landets grunnlov endret for å legge til at «faren er en mann og moren er en kvinne». Senere samme år vedtok nasjonalforsamlingen først et forbud mot juridisk kjønnsskifte og deretter et forbud mot adopsjon for homofile par.

På sin 19-årsdag fortalte Modolo for første gang noen at han var homofil. Det var til en god venninne fra hjembyen Mezöberény, og få uker senere flyttet han 200 kilometer vestover til Budapest for å studere språk.

Ingen andre fra hjembyen hans skulle få vite at han var homofil – i hvert fall ikke besteforeldrene. Han hadde ellers et nært forhold til dem, men de er blant Fidesz’ kjernevelgere og veldig tradisjonelle når det kommer til kjønnsroller, som Modolo uttrykker det.

«I Budapest opplevde jeg at folk snakket om homofili på en naturlig måte, mens det i hjembyen min alltid hadde vært som å si at man kommer fra en annen planet.»

«I Budapest opplevde jeg at folk snakket om homofili på en naturlig måte, mens det i hjembyen min alltid hadde vært som å si at man kommer fra en annen planet», forklarer han.

Etter tilvenning til hovedstaden ble Modolo frivillig i prosjektet «Bli kjent med LHBTIQ-mennesker», som har pågått i Ungarn i over 20 år. I rollen som tilrettelegger dro han og andre frivillige LHBTIQ-personer til skoler, høyskoler, universiteter og bedrifter for å snakke om livet som homofil og utfordringene det kan medføre i det ungarske samfunnet. Mens familien og vennene hans i hjembyen ikke visste noe om hans seksualitet, sto han hver uke på en skole i Budapest eller området rundt og startet med å si: «Hei, jeg heter Ákos, og jeg er homofil».

«Det var et paradoks. Men jeg trengte å føle at jeg kunne snakke åpent om det, for i fem år snakket jeg ikke med noen om det. Bare det å si det høyt er en dyp følelse», sier han.

Oppdaget med regnbueparaply over skulderen

Men siden sommeren 2021 har ikke Ákos Modolo og de andre frivillige vært ute på de ungarske skolene. Før den nye loven ble innført, lærte de barn og unge fra 14 år og eldre hva det vil si å være LHBTIQ. Nå forhindrer loven dem i å møte elever under 18 år. Også utdanningsinstitusjoner med studenter over 18 år takker nå nei til å få besøk av de frivillige LHBTIQ-representantene.

«Loven er veldig vag og sier ikke nøyaktig hva straffen er. Vi har snakket med lærere, og mange av dem er redde for konsekvensene ved å ta imot oss. De frykter for jobbene sine eller kriminelle anklager. Det fører til selvsensur», sier Modolo om den kontroversielle loven.

I Vest-Europa og i USA i dag finner man også holdninger om at kjønnsideologi og regnbueflagg etter hvert tar for mye plass i det offentlige rom. I juni ble to personer drept og minst 21 såret ved en masseskyting i Oslo, som antas å være rettet mot LHBTIQ-personer i forkant av Oslo pride og dermed uttrykk for hatkriminalitet.

Ifølge Modolo er disse ekstreme holdningene og handlingene basert på misoppfatninger og stereotypier.

«Mange tror at hvis vi snakker for mye om å være homofil eller transseksuell, vil flere mennesker bli homofile eller transseksuelle. Ikke fordi de ble født slik, men fordi de hørte om det på skolen, på Netflix eller på Youtube. Det er absurd og basert på et heteronormativt perspektiv», sier Modolo.

Ett år etter at han flyttet til Budapest, fant han endelig motet til å fortelle foreldrene at han er homofil. Særlig moren hadde i begynnelsen vanskeligheter med å forholde seg til det, men det var ikke noe sammenlignet med hans besteforeldre.

Etter mange år med hemmelighetskremmeri oppdaget de plutselig barnebarnet sitt på TV, da han deltok i en pride-marsj i Budapest med en regnbueparaply over skulderen, leiende på en fyr.

«Det var et sjokk for dem fordi det kom som lyn fra klar himmel. Men det gikk bedre enn jeg fryktet, og de begynte å stille meg spørsmål om det. De elsker meg fortsatt veldig høyt, men jeg vet at det er utrolig vanskelig for dem å akseptere», sier Modolo og nevner at bestemoren for eksempel spurte ham om han ville delta i konverteringsterapi for å «bli heteroseksuell igjen».

Sjokkerte besteforeldrene Etter mange år med hemmelighetskremmeri så besteforeldrene til Ákos Modolo ham ved en tilfeldighet på TV, da han deltok i en pride-marsj i Budapest.

Dobbeltmoral av verste sort

I 2019 skapte det forargelse i LHBTIQ-miljøet og resten av samfunnet da lederen for nasjonalforsamlingen, László Kövér – et fremtredende medlem av Fidesz – på en pressekonferanse sidestilte homofil adopsjon med seksuelle overgrep mot barn.

«I moralsk forstand er det ingen forskjell mellom pedofile og de som krever at homofile kan adoptere», sa László Kövér, ifølge nettmediet Index.

«Begge objektiverer barnet som et forbruksgode og ser på det som et middel til selvrealisering», uttalte Fidesz-politikeren.

Han la til at ikke alle homofile tenker slik.

«En normal homofil er klar over tingenes orden i verden og vet at han ble født på den måten, at han ble slik. Han prøver å passe inn i denne verden uten nødvendigvis å tro at han er likestilt», sa Kövér.

Ákos Modolo husker uttalelsen som et politisk vendepunkt i Orbán-regjeringens syn på LHBTIQ-personer.

«Jeg tror regjeringen var på utkikk etter en ny fiende å legge skylden på – et nytt tema for å distrahere den ungarske offentligheten. Fra det øyeblikket visste vi at vi ville bli ‘de nye migrantene’», sier Modolo om rollen som syndebukk i den ungarske offentligheten. 

Akkurat som Fidesz bygget et politisk skremmebilde av landets «kjønnsideologer», traff en fargerik sak Orbán og Co. i ryggen som en moralsk boomerang.

I desember 2020 ble det meste av Europa stengt ned på grunn av pandemien, men i Brussel ble det avslørt at en gruppe menn hadde ignorert restriksjonene og holdt en fest i leiligheten over en homsebar, hvor de angivelig drev med gruppesex. I et forsøk på å unnslippe politirazziaen hadde en av mennene flyktet ned en takrenne uten en tråd på kroppen, bortsett fra en ryggsekk med ecstasypiller. Mannen var József Szájer, mangeårig EU-parlamentariker for Fidesz og en av hovedarkitektene bak regjeringens LHBTIQ-fiendtlige politikk. Historien gikk verden rundt, og Fidesz ble anklaget for dobbeltmoral av verste sort.

I dag trekker Modolo på smilebåndet av den fargerike skandalen. Regjeringen har allerede gått for langt, mener han. Det krever kontinuerlig opplysning for å nyansere de stereotype holdningene.

«Med regnbuefargene prøver vi egentlig bare å si at LHBTIQ-personer også ønsker å ha en familie. At vi er like forskjellige som heterofile mennesker er. At det også finnes konservative LHBTIQ-personer. Vi ønsker bare å spre budskapet om at din seksuelle identitet ikke definerer hvem du er som person», fastslår Ákos Modolo.

Kampen som pionéren Karl-Maria Kertbeny startet i Budapest for 150 år siden, er tydeligvis ikke over ennå.