Mosonmagyaróvár, Ungarn. Ved første øyekast ligner byen med det lange navnet Mosonmagyarovar på de fleste andre søvnige provinsbyer i Sentral-Europa. Industriområder og ensartede hus dominerer byen med 30 000 innbyggere. Bortsett fra en gammel borg, finnes det ingen nevne-verdige severdigheter her.

Likevel vitner tyske, østerrikske, sveitsiske og italienske bilskilt om at mange utlendinger valfarter hit. Hver dag krysser hundrevis av mennesker den nærliggende grensen fra Østerrike og svinger av på motorveien M1 for å fikse på tennene sine i Mosonmagyaróvár.

Den ungarske grensebyen er den byen i Europa med flest tannleger pr. innbygger. Minst 350 autoriserte tannleger jobber ved byens nesten 200 tannklinikker. Overalt henger det reklameplakater med smilende hvite tenner og tilbud om billige implantater.

Ungarn har etablert seg som et mekka for Europas tannturisme, og det hele begynte her i Mosonmagyaróvár på slutten av 1970-tallet. Den gang var jernteppet mellom Østerrike og Ungarn ikke fullt så ugjennomtrengelig her som andre steder, og det lave ungarske lønns- og prisnivået dannet grunnlaget for en ny type grensehandel.

«Etter kommunismens fall åpnet mulighetene seg ytterligere. Blant annet ble tannlegesektoren privatisert i 1995, og siden den gang har tannturismen til Ungarn bare vokst og vokst», sier Gábor Szócska, helseforsker ved det ungarske Semmelweis-universitetet og medforfatter av en rapport om landets tannturisme.

Gábor Szócska, helseforsker ved det ungarske Semmelweis-universitetet. 

Fascinasjon for alt på ett sted

Drøye 15 mil lenger inn i Ungarn ligger hoved-staden Budapest. Dette er også blitt en populær destinasjon for folk med dårlige tenner og begrenset budsjett. Et stort tilbud av lavprisfly til Budapest gjør det overkommelig å reise hit for en tannbehandling og litt sightseeing.

På spahotellet Aquaworld i utkanten av byen, vrimler det hver uke av en ny gruppe islendinger. De har kjøpt en pakkereise til Islenska klinikin – den islandske klinikken – og her kan de få fikset tennene av ungarske tannleger for en brøkdel av prisen hjemme i Reykjavík. Og så kan de slappe av på hotellet mellom behandlingene eller dra inn til sentrum for å oppleve Budapests kultur og gastronomi.

Nåværende eier av den islandske klinikken, Hjalti Gardarsson, besøkte selv klinikken som pasient i 2013. Han måtte fikse tennene og var så fornøyd at han bare måtte komme tilbake.

«Jeg ble umiddelbart fascinert av dette konseptet. Å ha alt på samme sted – tannlege, hotell og spa», forteller han.

Hjalti Gardarsson, eier av Islenska klinikin – den islandske klinikken. 

På Island kvier mange seg for å gå til tannlegen på grunn av de høye prisene. Gardarsson ble agent for klinikken, og fra 2018 jobbet han med å lokke islandske tannturister til Budapest. Under koronakrisen slo han til og kjøpte klinikken av de tidligere norske eierne.

Finanskrise, internett og billige flyreiser

En av dem som kan mest om fenomenet tannturisme, er den amerikanske journalisten Sasha Issenberg. Han har skrevet boken «Outpatients: The Astonishing New World of Medical Tourism», hvor han besøker land som Ungarn, Tyrkia, Israel og Thailand, som alle har satset stort på såkalte helsereiser.

I boken trekker han frem flere av faktorene som har bidratt til at et land som Ungarn ble tannturismens europeiske høyborg i det 21. århundret. En av dem er selvsagt Ungarns EU-medlemskap i 2004, som åpnet enda flere dører enn før. En annen faktor er de billige flyreisene i Europa.

«I det øyeblikket lavprisflyselskaper gjør det mulig å fly til Budapest for 500 kroner, endrer økonomien seg radikalt for en mindre bemidlet person i Liverpool», påpeker Issenberg.

Storbritannia og Irland er blant landene som sammen med Tyskland og Østerrike har sendt flest tannturister til Ungarn opp gjennom årene. Lange ventelister og økte priser bidro også til å sementere Ungarn som førstevalget for tannturister. Og så var det selvfølgelig den digitale utviklingen.

«Helseturisme ville vært praktisk talt umulig uten folks mulighet til å undersøke ting over internett. Det er fortsatt i høy grad et gjør-det-selv-fenomen, der nesten alt initiativ tas av enkeltpersoner som leter etter et billig alternativ til behandlingen i hjemlandet», skriver Sasha Issenberg.

Samme tannlegestol som Putin og Merkel

Som med mange andre historier i Ungarn har landets statsminister Viktor Orbán også hatt en finger med i spillet om tannturismen. Faktisk var det Orbáns egen tannlege som kickstartet tann-turismen ved tusenårsskiftet.

Béla Bátorfi er navnet på tannlegen som siden 1992 har hatt Orbán i tannlegestolen på sin klinikk i det fasjonable Buda-distriktet i hovedstaden. Historien om ham rommer noen av tannturismens skyggesider sett fra et ungarsk perspektiv.

Béla Bátorfi, tannlege

I år 2000 fikk Bátorfi tilbud av en britisk tannlege om å åpne en base i London, hvor han kunne gjøre konsultasjoner og så sende pasienter til billig behandling i Budapest.

Bátorfi takket ja og fikk lisens til å praktisere i Storbritannia. Nå kunne den ungarske tannlegen lokke så mange briter som mulig til å legge behandlingen til Ungarn. Bátorfi var både en dyktig tannlege og en overbevisende formidler, så ideen ble en umiddelbar suksess.

«Det er få steder hvor Ungarn har en ledende posisjon, men tannturisme er én av dem», lød det selvsikkert fra Bátorfi i flere intervjuer med internasjonal presse på 2000-tallet.

På klinikken i Budapest satte han prisene i britiske pund og tilbød pasienter gratis henting på flyplassen av privatsjåfør. I Londons gratisaviser og The Times satte han inn annonser og reklamerte for seg selv: «Beviset på Dr. Bátorfis arbeid og kompetanse er de over 35 000 pasientene han har behandlet. Dr. Bátorfi er ærlig og alltid klar til å dele sin kunnskap og ekspertise med sine pasienter», sto det i annonseteksten. Han var ikke alene om å lokke utenlandske tannturister til Ungarn, men sto for en høy andel.

Pasientene strømmet på, og inntektene fra dem gjorde dr. Bátorfi til en særdeles velstående mann. Ifølge ungarske medier brukte han omtrent 200 000 dollar på fire eksklusive tannlegestoler fra det japanske selskapet Morita. Modellen kalles «tannlegestolens svar på en Rolls-Royce», og det finnes angivelig bare fire andre stoler av tilsvarende type. Den ene eies av Vladimir Putins tannlege, den andre av Angela Merkels tannlege. De to siste Morita-stolene eies av en privat svensk tannklinikk, fortsatt ifølge ungarske medier.

Orbáns tannlege biter fra seg

Mens Bátorfi vanligvis bare møtte sine utenlandske tannturister én eller to ganger, dukket Viktor Orbán trofast opp til sine halvårlige kontroller. Og da Orbán kom til makten i Ungarn i 2010, gjengjeldte han den gode servicen fra sin gamle venn og gjorde ham til en fremtredende – og politisk – frontfigur for landets tannlegeforening. I Orbans fire første år som statsminister delte regjeringen hans ut statsstøtte på rundt 10 millioner dollar til selskaper og organisasjoner under Bátorfis innflytelse.

Tilbake i Storbritannia likte ikke de britiske tannlegene den nye konkurransen fra ungarske tannleger. I 2012 bestemte British Dental Associ-ation (BDA) seg for å suspendere dr. Bátorfis tillatelse til å praktisere i Storbritannia i ett år. Anklager om at han skal ha utført feilbehandlinger ble spredt i britiske medier. Men så grep den ungarske regjeringen inn, og gjennom diplomatiske kanaler fikk de BDA til å droppe suspensjonen.

Det var en seier for både Orbán og hans mangeårige tannlege. «Statsministerens tannlege ble opphøyet til et nasjonalt symbol på Ungarns evne til å sette rikere land på defensiven», som Sasha Issenberg skriver i sin bok.

Pasienter sparer tusenvis av euro

På 2010-tallet fortsatte Ungarns tannturisme å vokse. I 2017 reiste mer enn 2,5 millioner mennesker til Ungarn for å få helsebehandling – tannlegebesøk utgjorde det store flertallet, ifølge tall fra landets statistikkbyrå. Etter en nedgang da folk ikke kunne reise under koronapandemien, har tannturismen de siste to årene kommet tilbake på nivået før pandemien.

Ifølge en rapport fra Semmelweis-universitetet kan pasienter fra vest- og nordeuropeiske land spare 50–70 prosent ved å gå til tannlegen i Ungarn. De typiske tannlegeturistene i Ungarn er mellom 45 og 60 år, og de bruker i snitt mellom 3000 og 4000 euro på behandlinger.

I spissen for Council of European Dentists (CED), den europeiske tannlegeforeningen, står danske Freddie Sloth-Lisbjerg. Han er selv tannlege og kjenner godt til konseptet tannturisme fra sitt politiske arbeid.

«Det er betydelig høyere inntjening knyttet til behandling av utenlandske turister enn av egne borgere under statlig tannpleie», sier han.

Freddie Sloth-Lisbjerg, leder for Council of European Dentists (CED), den europeiske tannlegeforeningen.

Når smilet stivner

I 2022 publiserte CED sin offisielle holdning til tannturisme i rapporten «Dental tourism and cross-border Healthcare». Den er ikke akkurat positiv: Manglende tid til planlegging, kontroll og oppfølging. Manglende vekt på forebygging og kunnskap om pasienten. Slik lyder noen av advarslene. Tannturisme sies også å være forbundet med en del overbehandling.

«Innenfor tannlegeverdenen er ikke 4 for 3-priser alltid et godt tilbud», påpeker Sloth-Lisbjerg.

Han legger til at det er mange eksempler på pasienter som har angret på behandlingen i utlandet, men at få vil stå frem. Det er Sloth-Lisbjergs oppfatning at flere av behandlingene som gjøres i land som Ungarn, «aldri ville bli utført av en seriøs dansk tannlege».

«Når vi en sjelden gang står overfor en pasient der det har gått galt, er det plutselig langt til Budapest. Og som pasient kan man ikke forvente at den danske tannlegen eller det danske systemet kan hjelpe», understreker han.

Det danske selskapet Av Min Tand hjelper danske og nordiske pasienter med å finne frem i det gradvis økende utvalget av tannturismedestinasjoner.

«Vi har sendt mange pasienter til Ungarn, hvor de har spart mye», sier eier Asger Mønster Frydkjær og tar med at selskapet også sørger for at pasienten kan få tilskudd fra staten til sin behandling i utlandet.

Det er fortsatt spesielt mye å spare på å få utført omfattende kronebehandlinger i Ungarn. Men ifølge Frydkjær har faktisk mønsteret endret seg litt de siste årene, fordi noen danske klinikker er bevisste på konkurransen og derfor er åpne for å matche noen av de østeuropeiske prisene.

Han forteller at når en tannlege har lokket med lave priser, erfarer mange for sent at det ikke er noen garanti, eller at det dreier seg om en dårligere behandling.

Vil vokse så lenge det er penger å spare

Ifølge lederen i CED er overbehandling noe av det verste med tannturisme.

«Det gjør vondt i et tannlegehjerte å se at unødvendige behandlinger blir utført, selv om de er flotte og faglig korrekte», sier Sloth-Lisbjerg.

«En annen uheldig bivirkning er at mange av de ungarske tannlegene som velger å jobbe med behandling av turister, ikke er tilgjengelige for lokalbefolkningen, som de egentlig er utdannet til å ta seg av. Det er en slags lokal hjerneflukt», påpeker han.

Sloth-Lisbjerg er likevel helt sikker på at tannturismen vil vokse videre.

«I en tid hvor Instagram og andre sosiale medier fremmer en narsissistisk kultur med vekt på utseendet, forventer jeg en økende oppmerksomhet omkring og etterspørsel etter kosmetiske tannbehandlinger.»