Hvordan vil Russland se ut i årene som kommer? Spørsmålet bør oppta oss i Vesten, og vi bør forberede oss på flere forskjellige muligheter. På tankesmien Atlantic Councils nettsider vurderer journalisten og forfatteren Casey Michel fem scenarioer, og gir en anbefaling for hva den vestlige reaksjonen bør bli.
Scenario 1
Putin beholder makten
Fremover mot 2030 bør vi forvente at Putin strammer grepet ytterligere om det russiske samfunnet og samler enda mer makt hos seg selv og lakeiene i Kreml. Kort sagt; utviklingen vil gå i en mer utilslørt diktatorisk retning. Parallelt med dette vil krigen i Ukraina fortsette.
Michel mener den vestlige responsen bør være en videreføring og styrking av dagens tiltak, hvor det overordnede målet er å stanse et ekspansjonistisk Russland. Økt press på land som Tyrkia, India og De forente arabiske emirater for å få dem til å følge det vestlige sanksjonsprogrammet kan bli aktuelt. Hovedutfordringen blir å holde den vestlige alliansen samlet.
Scenario 2
Nasjonalistene overtar
Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjins mislykkede opprør i juni 2023 avslørte hvor misfornøyde nasjonalistene var med måten krigen i Ukraina ble ført på. De kan lykkes bedre ved neste korsvei, særlig dersom krigen igjen begynner å gå dårlig for Russland.
Oppslutningen om ytre høyre vokser, på-peker Michel: «Frustrerte veteranforeninger ekspanderer, arbeidsledige russiske ungdommer lytter i økende grad på nasjonalistisk retorikk, og lokale politikere som ikke kan betale for basistjenester, omfavner en nasjonalistisk populisme for å beholde makten.»
I dette befolkningssegmentet finnes mange som gjerne bytter ut dagens kleptokrati med et nasjonalistisk regime. Michel vurderer dette som det nest mest sannsynlige scenarioet, uavhengig av tidshorisont.
De vestlige mottiltakene vil måtte følge malen fra forrige scenario, men det er mulig at et nytt regime (på kort sikt) vil foretrekke å fryse konflikten i Ukraina. Årsaken er at det først må styrke posisjonen sin internt, i et Russland med stadig knappere ressurser.
Scenario 3
Teknokratisk nullstilling
Før eller siden vil den svekkede økonomien true med å undergrave Russlands geopolitiske posisjon. Stormakts-statusen trumfer alt, og da vil et skifte til teknokratisk ledelse tvinge seg frem. Russland må tross alt fungere på et visst nivå. Den gamle garde vil presses til avgang, muligens i bytte mot rettsimmunitet for lederen.
Teknokratregjeringen vil søke diplomatisk kontakt med Vesten og skaffe seg intern politisk legitimitet gjennom kvasidemokratiske reformer. Ukraina kan bli tilbudt fredsforhandlinger, men Russland vil insistere på å beholde Krym.
Utsiktene til å få en slik regjering i Moskva øker på mellomlang sikt, og en faktor som kan gjøre dette mer sannsynlig enn at nasjonalistene tar makten, er det russiske behovet for vestlig samarbeid i de nødvendige reformprosessene.
Vesten bør takke ja til fornyet dialog, men utvise varsomhet når det kommer til å avvikle sanksjonene, mener Michel. Grunnholdningen bør forbli skeptisk, og eventuelle forbedringer i relasjonene bør behandles som midlertidige.
Scenario 4
Demokratisering
Til slutt, etter år med «militære spesialoperasjoner» i det nære utland og stagnasjon på hjemmebane, får mange russere nok. De mobiliserer i gatene og på arbeidsplassene. Denne gangen er antallet så stort at undertrykkelsesmekanismene overveldes. Maktapparatet i Russland desentraliseres og demokratiseres. I tillegg tas et klart oppgjør med landets imperialistiske ambisjoner.
| Fakta |
Casey Michel> Amerikansk forfatter, journalist og leder for programmet for kleptokratibekjempelse i Human Rights Foundation. > Som journalist har han skrevet for Financial Times, Wall Street Journal, The Atlantic, Foreign Affairs og Washington Post. > Michel har en mastergrad i Russland, Eurasia og Øst-Europa-studier fra Columbia University. > Han har skrevet boken «American Kleptocracy» og utgir i august «Foreign Agents» om utenlandsk lobbyvirksomhet mot amerikanske myndigheter.
|
Michel anbefaler her å følge et enkelt mantra: «Vis tillit, men få den bekreftet.» Et genuint demokratiserende Russland bør selvsagt få bistand til å bygge nye institusjoner og gjennomføre rettferdige rettsoppgjør. Dessverre er det dårlige utsikter for noe slikt.
«Drømmene om et fullstendig demokratisk Russland i overskuelig fremtid er bare illusjoner (…) Men over en lengre tidshorisont – målt kanskje i tiår, snarere enn år – øker sannsynligheten for et slikt resultat», skriver Michel. Og han viser til hvordan andre imperialistiske makter langsomt og gradvis aksepterte sin postimperiale posisjon.
Scenario 5
Kaos, borgerkrig og fragmentering
En mer destruktiv og voldelig demontering av dagens Russland er også mulig, hvis Moskva mister kontrollen og etnonasjonalistiske løsrivelsesbevegelser vinner frem i anarkiet som oppstår.
I så fall får omverdenen mye å tenke på: Atom-våpen må sikres, flyktningstrømmer håndteres, og kommunikasjon må etableres med regionale ledere og eliter.
På kort sikt er dette scenarioet helt urealistisk, lyder vurderingen. Til gjengjeld deler det mange av forutsetningene bak demokratiseringsscenarioet, og kan dermed plasseres innenfor en tilsvarende tidsramme:
«Ingen europeiske imperiemakter klarte å beholde sine imperier til evig tid – hvorfor skulle Russland være annerledes», spør Casey Michel.
Les hele analysen her:
Russia Tomorrow: Five scenarios for Russia’s future
Publisert 2. februar 2024.