Det kan skje mye på et par tiår. Tilbake i 2006 lå Portugal på en 23.-plass blant OECD-landene når det gjaldt utbredelsen av bredbåndsabonnementer. Kun 14 av 100 var oppkoblet. I 2010 hadde det økt til fire av ti, men portugiserne var fortsatt sinker sammenlignet med nordeuropeernes andel på åtte av ti.
Men så begynte ting å endre seg. Trege kobber-kabler ble erstattet med raske fiberkabler, mens Port-ugal investerte nesten 7 milliarder euro i utbygging av digital infrastruktur.
I dag har flere enn ni av ti husholdninger bredbånd, noe som er blant de høyeste andelene i Europa. Portugiserne ligger også i tetsjiktet for bruk av e-helsetjenester, og digitalsektoren utgjør bortimot en tiendedel av BNP. Det er dessuten høy aktivitet i oppstartsmiljøene.
Godt sted for enhjørninger
«Portugal har skapt syv enhjørninger – selskaper verdt mer enn 1 milliard euro. For et land med litt over ti millioner innbyggere tilsvarer det omtrent 0,7 enhjørninger pr. million. (…) Tyskland har flere enhjørninger totalt, men færre pr. innbygger. Spania, til tross for at de har nesten fem ganger så mange innbyggere, har bare fire», skriver Anda Bologa i Centre for European Policy Studies (CEPA). Hun er ekspert på KI og digital utvikling.
Anda Bologa, Centre for European Policy Studies (CEPA).
Landets geografiske plassering er også gunstig, siden flere av de viktigste transatlantiske internettkablene «lander» i Portugal. Det er tilfellet med EllaLink til Brasil, Equiano og 2Africa til Afrika, og snart kobles en ny nordamerikansk forbindelse til rett sør for Lisboa.
Samtidig har de portugisiske tekmiljøene klart å kapre vertskapsrollen for flere store konferanser og bransjetreff, deriblant Web Summit som trekker over 70 000 deltagere fra 160 land.
Systemsvakheter
Anda Bologa advarer likevel mot å tro at suksessen nå er sikret. Portugal har bygget et fundament for fremtidig utvikling, men om man kikker litt grundigere etter, har det flere svakheter:
«Bare én av syv bredbåndslinjer leverer reell gigabithastighet – langt under det europeiske gjennomsnittet. Som andre steder i Europa bruker bare en tredjedel av små og mellomstore bedrifter skytjenester, og færre enn én av ti har tatt i bruk kunstig intelligens. Mange lovende oppstartsbedrifter flytter til utlandet for å skaffe kapital eller ansette toppingeniører. Offentlig forvaltning, som er hemmet av utdaterte lønnsskalaer, klarer ikke å konkurrere om talenter», påpeker hun.
Et annet svakt ledd er borgernes digitale ferdigheter. Rundt 56 prosent av portugiserne har minimum grunnleggende digitale ferdigheter, noe som er under EU-gjennomsnittet. IKT-spesialister utgjør bare 5,2 prosent av arbeidsstyrken, en andel som er godt under EUs mål på 10 prosent innen 2030.
Det felleseuropeiske problemet
Myndighetene har forsøkt å lappe igjen noen av hullene i satsingen. Blant annet er det innført en reform for beskatning av aksjegevinstene for digitale entreprenører. Tidligere kunne skattesatsene bli opptil 53 prosent. Nå skattes det bare når opsjonene selges, med satser på 14 prosent.
Dette regnes som et av Europas aller triveligste aksjeopsjonsprogrammer, med en rangering foran Spania, Nederland og Sverige. Likevel sliter Portugal fortsatt med det velkjente felleseuropeiske oppskaleringsproblemet. Kontinentet kan skape enhjørninger, men når de skal bli store, mangler det investorer.
«Aksjeopsjonsreformen var et skritt i riktig retning, men den er ikke i nærheten av å matche mulig-hetene i USA. Hvis EU-reglene blir for strenge, flytter jeg», har den portugiskfødte Norberto Guimarães, toppsjef og medgrunnlegger av Talka.ai uttalt. Selskapet, med base både i Silicon Valley og Porto, bruker KI for å tolke kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gester og tale i menneskelige samtaler.
Guimarães misliker ifølge Anda Bologa de europeiske KI-forskriftene: «Disse systemene vil bli utviklet andre steder, og om noen år vil Europa bli tvunget til å importere dem», spår Guimarães.
Gode råd
Anda Bologa har imidlertid en rekke råd til hvordan Portugal kan ta vare på – og videreutvikle – den positive trenden. Det er blant annet viktig at landet får fart på bruken av den digitale infrastrukturen, gjennom målrettede incentiver rettet mot små- og mellomstore bedrifter. Offentlige anskaffelser bør knyttes til bruk av avanserte verktøy.
En gjennomtenkt oppskaleringsstrategi som kombinerer målrettet offentlig FoU og risikokapital-instrumenter, må på plass. Videre bør staten bli en ledende digital kunde, og offentlig forvaltning må reformeres, slik at digitale spesialister får en plass i administrasjonen.
Summa summarum ser eksperten altså fortsatt muligheter for at Portugal kan bli et digitalt foregangsland i Europa.