Det falt mørke skygger over fotball-EM i Tyskland i juni, da de intense spenningene mellom landene på Balkan fant veien inn på stadionet.
| Fakta |
Kosovo> Republikken Kosovo har sitt navn fra det serbiske ordet kos, som betyr svarttrost. > Erklærte uavhengighet fra Serbia 17. februar 2008. > Anerkjent som stat av 96 av FNs 193 medlemsland, men er ikke medlem i FN. > 1,8 millioner innbyggere. Rundt 90 prosent er albanere, mens 5–7 prosent er serbere. > Hovedstad: Priština. > Offisielle språk: Albansk og serbisk. > Blant Europas fattigste land.
Kosovokrigen> Krigen begynte som en borgerkrig i 1998 mellom serbiske styrker og kosovo-albanske separatister, men utviklet seg til en internasjonal konflikt da Nato intervenerte med flyangrep i mars 1999. > Jugoslaviske styrker gjennomførte en godt planlagt kampanje av terror og fordrivelse av kosovoalbanere, ofte beskrevet som etnisk rensing, som førte til en massiv flyktningstrøm. > Nato startet en 78-dagers bombekampanje 24. mars 1999, etter at forhandlingene på Rambouillet-slottet om en fredsløsning brøt sammen. Nato argumenterte for at en militær intervensjon var nødvendig for å forhindre en humanitær katastrofe i Kosovo og for å forhindre at konflikten spredte seg på Balkan. > Det var den største militæroperasjonen i Europa siden andre verdenskrig, og første gang Nato angrep en suveren stat med begrunnelse i begrepet humanitær intervensjon. > En fredsavtale ble undertegnet 10. juni 1999, som førte til at jugoslaviske styrker trakk seg ut av Kosovo. Nato tok i praksis kommandoen over området, selv om det formelt var under FNs administrasjon i samsvar med FN-resolusjon 1244. > Den Nato-ledede internasjonale fredsbevarende styrken KFOR gikk inn i Kosovo 12. juni 1999 og besto på det meste av 50 000 soldater fra 30 forskjellige land. > Kosovo erklærte seg selvstendig 17. februar 2008. Uavhengigheten er anerkjent av kun rundt halvparten av FNs medlemsland, inkludert Norge, men ikke av Serbia, Russland, Kina og flere andre land. > Konflikten mellom Kosovo og Serbia har vedvart, med periodiske voldelige sammenstøt og politiske spenninger. Kilder: Wikipedia, Nupi, Folk og Forsvar
|
«Drep serbere» lød det voldsomme tilropet fra tribunen i kampen mellom Kroatia og Albania 19. juni. Fotballsupportere benyttet anledningen til å vise sin støtte til Kosovo og kritiske innstilling til Serbia, som ikke anerkjenner Balkans yngste stat, og fortsatt mener Kosovo er en del av Serbia. Mange serbere føler hat overfor Albania for å ha tatt fra dem Kosovo i 1941.
Fotballbråk Under EM-kampen mellom Kroatia og Albania i Hamburg 19. juni kom det flere nasjonalistiske tilrop fra tribunen. Hendelsene gjenspeiler de komplekse politiske forholdene og uløste konfliktene mellom landene på Balkan. Fotballen fungerer som et utløp for langvarige spenninger og rivaliseringer. Foto: Luka Stanzll/Pixsell/NTB
Under kampen mellom Serbia og Slovenia i fotball-EM dagen etter svarte serbiske supportere med å rope «Kosovo er Serbias hjerte». Fra tribunen ble det også veivet med ultranasjonalistiske flagg som tegnet opp Balkans konfliktfylte grenser på nytt.
Oppførselen gjenspeilet det anspente politiske forholdet mellom landene på Balkan, der dyptliggende fiendskap og uløste bilaterale tvister fortsatt ulmer.
Det er kun 16 år siden Kosovo fikk sin uavhengighet, og den yngste republikken i Europa har samtidig kontinentets yngste befolkning. Snittalderen er 32 år, og 60 prosent er under 30. De tilhører en utdannet og digitalt innfødt generasjon Z, som ikke har opplevd krig og er åpne for forandring, akkurat som deres store idol Dua Lipa (popstjernen som har delt sin oppvekst mellom London og Pristina).
Med kun 4000 euro i BNP pr. innbygger er Kosovo også Europas fattigste land, men forholdene endrer seg raskt.
Flere analytikere går langt i å mene at Kosovos innovative oppstartsbedrifter, teknologiutvikling, utenlandske investeringer og akademiske prestasjoner kan snu den tidligere serbiske provinsen til å bli et «Balkans Singapore».
Fra januar 2024 kunne kosovere reise til EU-land uten visum.
«Det var en historisk avgjørelse som vil åpne Kosovo for EU og bringe oss ut av gettoen, der diplomati og geopolitikk – fortsatt komplekse saker på Balkan – har henvist oss i 15 år», sier den kosoviske gründeren Darsej Rizaj. Etter IT-studier i Makedonia jobbet han over ti år for noen av verdens største telekomselskaper, og i 2015 startet han IT-konsulentselskapet StarLabs i Pristina, der han nå leder over 200 ansatte.
Siden Kosovo ble selvstendig, har EU-medlemskap vært landets store mål. Veien dit er lang og avhenger blant annet av anerkjennelse fra alle EUs medlemsstater, og fortsatt gjenstår Spania, Hellas, Romania, Slovakia og Kypros.
Men i forbindelse med Kosovos formelle EU-søknad i 2022, knyttet de landets valuta til euro. Det er ennå ikke offisielt godkjent av den europeiske sentralbanken ECB eller av EU, men Kosovos sentralbank mener euroen har bidratt til stabilitet og forenklet transaksjoner både innad i landet og internasjonalt.
I februar ble det sågar lovfestet av Kosovos myndigheter at euro nå er eneste gyldige betalingsmiddel.
Det har vært kontroversielt, særlig i serbiskdominerte områder av Kosovo, der den serbiske dinaren var mye brukt. Serbere utgjør Kosovos største minoritetsbefolkning på rundt 5–7 prosent, men har vært i nedgang siden krigen i 1999.
Og forholdet til nettopp Serbia må stabiliseres før Kosovo kan ha sjans hos EU. Landet må også implementere politiske, rettslige og økonomiske reformer og slå ned på korrupsjon og organisert kriminalitet.
Darsej Riza, som plukker opp unge talenter til sin IT-virksomhet og lærer dem opp i en egen undervisningsbedrift, kjenner på motgang fra omverdenen: «Vi betaler for fordommene hos dem som fortsatt anser Kosovo som et land i tredje verden», sier han.
Men de er mange som står klar til å vedde på en lysere fremtid for Kosovo. Musikkprodusent Rinor Ukimeri, som startet Kosovos første sangkonkurranse, We Sing, mener landet er fullt av talenter, og sier:
«Vi må bare se etter dem!»
Familiebedrift Andi Zhubi (i midten) driver den anerkjente restauranten Renaissance i Pristina sammen med sine brødre Patriot (bak) og Venet (t.h.) og fetter Oruc (t.v.). Restauranten ble grunnlagt av Zhubis far som døde i 2023, 61 år gammel. «Jeg har også lyst til å få litt erfaring i utlandet, men så å vende tilbake til Kosovo. Dette landet trenger de unge, og å forbedre utdanningssystemet», sier Andi Zhubi. Foto: Alessandro Gandolfi/Parallelozero
I ensom majestet En gutt sitter alene og røyker en sigarett og hører på musikk på en forlatt plass bak Grand Hotel Prishtina. Det en gang så ærverdige statseide jugoslaviske hotellet sto ferdig i 1978 og var regnet som et av de beste hotellene i regionen. I dag er det i privat eie og en skygge av hva det en gang var. Hotellet er svært nedslitt, og de fleste av de over 350 rommene står stort sett tomme. Alle foto: Alessandro Gandolfi/Parallelozero
Dataundervisning En gutt får undervisning i dataprogrammering og teknologi ved Digital School i Pristina. Det private selskapet ble grunnlagt av Darsej Rizaj i 2015 og er blitt en franchise som tilbyr opplæring til barn og unge i 11 ulike land.
Ungt arbeidsmiljø De ansatte ved StarLabs' hovedkontor i Pristina sitter ute i lunsjpausen. Selskapet ble startet av Darsej Rizaj (38) i 2016 og er nå blitt det største teknologiselskapet i Kosovo. Selskapet utvikler programvare og tilbyr IT-tjenester og kundesupport og har over 200 ansatte.
Velstående bydel Marigona Hill sørøst for Pristina er et eksklusivt nytt boligområde for den velstående delen av befolkningen. Området består av rundt tusen boliger og leiligheter samt butikker, treningssentre og andre tilbud.
Populær platebar Berat «Strella» Gashi spiller plater ved Tillt Radio & Vinyl Bar som han åpnet for to år siden etter at han vendte tilbake fra London. Det er en nettradiostasjon som også er et populært sted for dem som liker bra musikk og gode drinker.
Varig verdensarv Det serbiske ortodokse klosteret i Peja, Patriar-katet i Peja, ble etablert på 1200-tallet. I 2006 ble det oppført på Unescos liste over verdens kulturarvsteder. For å få besøke klosteret må man gjennom politikontroller og legge fra seg passet ved inngangen.
Druer på tanken Ibrahim Daka er logistikksjef hos en av de beste vinprodusentene i Kosovo, Bodrumi i Vjetër utenfor byen Rahovec sør i landet. «Det er produsert vin her i over 2000 år, fordi byen har over 289 soldager i året», forteller han. Alle foto: Alessandro Gandolfi/Parallelozero
Monsterstort Ved inngangen til kinoen inne på Prishtina Mall står det en stor Tyrannosaurus rex-skulptur. Kjøpesenteret ligger sør i hovedstaden og ble bygget i 2023. Med sine 115 000 kvadratmeter regnes det som det største kjøpesenteret i Sørøst-Europa.
God stemning En kameratgjeng hygger seg på Quick Bar Shisha i Prizren. Byen er populær blant turister og kjent for sin skjønnhet og historiske betydning.
Monument over krigen Pristina, hovedstaden i Kosovo, har rundt 200 000 innbyggere. I forgrunnen ligger den ortodokse katedralen Kristus frelseren, som ble påbegynt i 1992, men som aldri ble ferdigstilt på grunn av krigen i 1999. Alle foto: Alessandro Gandolfi/Parallelozero
Dyp kløft Rugova-kløften med elven Bistrica e Pejës er 23 kilometer lang og opptil 1000 meter dyp. Den ligger like ved grensen til Makedonia og er et paradis for turgåere og klatrere.
I svart hvitt Tre studenter besøker en utstilling av den montenegrinske kunstneren Gjelosh Gjokaj ved Nasjonalgalleriet i Pristina.
Natteliv Unge mennesker danser og koser seg på den populære nattklubben Zone Club. Pristina har helt siden Jugoslavia-tiden vært kjent som en kul by med et pulserende uteliv.
På tå hev Håpefulle, unge dansere trener på ballettrinnene foran speilet på en danseskole i Pristina.