Vil styrke nasjonal identitet. En stor russisk minoritet, sterke bånd til Moskva, og en nesten 7000 km lang grense mot Russland. Likevel: I oktober 2017 signerte Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev, som har sittet med makten siden 1991, et dekret som innebærer at det latinske alfabetet gradvis skal erstatte det kyrilliske. Endringen er en del av 77-åringens såkalte strategiske plan for landets modernisering. Målet er å styrke kasakhisk nasjonal identitet, knytte sterkere bånd til de andre landene med tyrkiske språk, og gjøre at innbyggerne kan få mer ut av internett, som domineres av det latinske alfabetet.

Myndighetene i den oljerike innlandsstaten har de siste årene fremstilt ønsket som rent pragmatisk:

– Det er ingen undertekst eller noe geopolitisk signal i Kasakhstans intensjon om å bytte, forsikret landets tidligere utenriksminister Erlan Idrissov da han møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i januar 2013. 

Rød klut. Usbekistan var det første av de sentralasiatiske landene som byttet ut det kyrilliske alfabetet. Utfasingen ble bestemt allerede i 1993. Sakte, men sikkert, har latinske bokstaver kommet inn i alt fra lærebøker og gatenavn til reklamer og offisielle dokumenter.

Latiniseringsønsket i Kasakhstan, og hvordan det påvirker opinionen i det lille (og i stor grad Moskva-subsidierte) nabolandet Kirgisistan, kommer ikke spesielt overraskende. I Russland har det imidlertid vært sterke reaksjoner, både i tradisjonelle og sosiale medier. 

– Det var som en rød klut. Mange i Russland begynte straks høylytt å diskutere rettighetene til etniske russere i de tidligere sovjetrepublikkene, skriver Farkhod Tolipov, doktor i statsvitenskap og leder for den usbekiske NGO-en Kunnskapskaravanen, i publikasjonen The Central Asia-Caucasus Analyst. Han understreker at i Sentral-Asia er analfabetismen så godt som borte, hvilket betyr at man kan lære seg latinske bokstaver uten å gi opp det kyrilliske helt. I Usbekistan blir kyrillisk fortsatt mye brukt, spesielt i aviser, TV og reklame.

Det latinske alfabetet er heller ikke et helt fremmed alfabet i Sentral-Asia. I 1930-årene, i den tidlige sovjetperioden, hadde de tyrkiske språkene i unionen et felles latinsk alfabet – yangälif («nytt alfabet»). Moskva ville kvitte seg med det arabiske alfabetet i disse landene både for å distansere dem fra den muslimske verdenen og for lettere å utdanne folk. Stalin besluttet imidlertid å erstatte disse med alfabeter basert på kyrillisk i 1940. 

Apostrofkritikk. President Nazarbajev mener at overgangen ikke vil bli særlig problematisk, ettersom unge allerede lærer engelsk på skolen. Han har bestemt at det nye latinske alfabetet ikke skal inneholde diagrafer (to bokstaver ved siden av hverandre som lager én lyd, som ch) eller diakriter (tegn over, under eller gjennom en bokstav, som ä og ç). Med andre ord ønsker han ikke en versjon av det latinske alfabetet som ligner det man bruker i Tyrkia, Aserbajdsjan og Turkmenistan. I stedet er det presentert en versjon med 23 ordinære latinske bokstaver (ikke c, w og x) og ni med apostrofer, som vil angi distinkte kasakhiske lyder. Denne versjonen, som riktignok baserer seg på QWERTY-tastaturet vi kjenner her, har fått mye kritikk for ikke å være kompatibel med webbaserte løsninger.

Apostrofer støttes ikke i filnavn, og skaper krøll med både e-poster, domener og skylagring.

– Ideen om latinisering er både beleilig, nyttig og populær – men bare hvis myndighetene er i stand til å utvikle en fornuftig løsning. Dessverre viser apostrofversjonen at det er de ikke ennå, sier Zhar Zardykhan ved KIMEP University i Almaty til den New York-baserte nyhetsorganisasjonen Eurasianet.

Uli Shamiloglu, professor ved avdeling for kasakhisk språk og tyrkiske studier ved Nazarbayev University i Astana, peker i en analyse samme sted på et fenomen som for ham som kazan-tatar (fra den autonome regionen Tatarstan i det sørvestlige Russland) er av større personlig betydning enn det digitale og akademiske:

Folk som snakker kazan-tatar eller kasakhisk, og ikke er flytende i det som tilsynelatende er morsmålet, bruker russiske uttaleregler i sitt eget språk når de for eksempel palataliserer enkelte konsonanter som står foran vokal. Dermed får de en russisk aksent.

– Jeg har til og med møtt kasakhisktalende som lærer tyrkisk, og som snakker tyrkisk etter de samme russiske reglene. Dette fenomenet vil etter all sannsynlighet forsvinne hvis skolebarn bruker det latinske alfabetet fra et tidlig stadium.

Valg av fellesskap. En alfabetendring skjer imidlertid ikke uten kostnader – økonomiske, men også sosiale. Usbekistan har hatt tre alfabet-skifter i løpet av 80 år, og mer eller mindre plutselig gjort vanlige folk til analfabeter hver gang.

Om latinsk alfabet er bedre egnet enn kyrillisk for å skrive tyrkiske språk, og om det er kulturell frigjøring eller kulturell tortur, er langt fra ferdig debattert. At Sentral-Asia består av en rekke folkeslag på tvers av landegrenser, og at språket man bruker avhenger av etnisitet snarere enn statsborgerskap, byr også på visse utfordringer. For eksempel har usbekere i Kirgisistan, landets største minoritet, fått tilsendt nye lærebøker fra Usbekistan med latinsk alfabet, mens i Kirgisistan bruker lærerne kyrillisk.

Uli Shamiloglu opplever at de fleste motargumentene mot latinsk alfabet er forankret i sovjetideologi.

– Skal Kasakhstan for alltid identifiseres med Det russiske imperiet eller Sovjetunionen? Eller vil landet bli sett på som en del av et større verdenssamfunn, inkludert det europeiske fellesskapet, som det også er en del av?