Ikke imponert. Indias statsminister Narendra Modi lar seg ikke imponere av president Trumps ambisjon om en mur langs grensen til Mexico. For selv vil han forsegle de nesten dobbelt så lange grensene til naboene Pakistan og Bangladesh.

«Jeg vet at det vil oppstå problemer, siden noen områder er fjellrike, mens andre består av jungel og elver», sa den indiske innenriksministeren Rajnath Singh tidligere i år.

Ifølge World Factbook er USAs grense til Mexico 3141 kilometer lang. Indias grense til Pakistan sies å være 2912 kilometer, mens grensen til Bangladesh (det tidligere Øst-Pakistan) er 4053 kilometer. I dag er rundt 90 prosent av grensene sperret med gjerder, murer og vanngraver. Arbeidet har pågått mer eller mindre uopphørlig siden 1948. Likevel er det svakheter i byggverket. Der grensene er åpne, kan terrorister og andre ta seg frem uten altfor mye besvær, hevder Singh.

Ny «smartgrense». India har de siste tiårene fått et stort antall ulovlige immigranter fra Bangladesh. Ifølge et anslag kan det være så mange som 15 millioner. Derfor vil den indiske regjeringen i første omgang forsterke østgrensen. Det to meter høye piggtrådgjerdet som markerer mesteparten av den, ser skremmende ut, og på lange strekninger er det elektrifisert. Men det hindrer ikke flyktningene i å smyge seg under det eller omgå det på annet vis.

Bangladesh har rundt 165 millioner innbyggere. Selv grensetraktene er tett befolket. Mange av dem som tar seg inn i India, har slektninger på den andre siden og leter etter jobb. Andre smugler både narkotika og mennesker.

Den indiske regjeringen vil derfor utvikle et grensevern bestående av flere sperringer utstyrt med radar, video og annen overvåkingsteknologi. Selv satellitter skal tas i bruk. Straks alarmen går, skal lette, mobile grensepatruljer kunne pågripe synderne. På grunn av den avanserte teknologien omtales det planlagte grensevernet som en «smartgrense».

Langs grensen til Pakistan er et tyvetall «globale selskaper» i ferd med å evaluere terrenget, ifølge myndighetene. Utfordringene blir spesielt store i Kasjmir, hvor India og Pakistan kontrollerer hver sin del. Helt siden 1947 har det fjellrike området i nord vært en kilde til strid. I 1965 og 1971 utkjempet partene kortvarige kriger om området. I 1972 ble de enige om å opprette en «kontrollinje» for å forhindre nye sammenstøt.

Selv om den overvåkes av FN, brytes freden til stadighet. Regjeringen i New Delhi anklager Pakistan for å «eksportere» terrorisme til India. Et av de verste angrepene fant sted i 2008, da en militant pakistansk organisasjon, Lashkar-e-Taiba, aksjonerte i Mumbai (Bombay). 164 mennesker ble drept, mens 308 ble såret.

Dialog i stampe. Det som særlig bekymrer India, er at den pakistanske staten i mange tilfeller ser ut til å spille en rolle i terrorvirkeomheten. Mistanken går først og fremst til etterretningsorganisasjonen Inter Intelligence Services (ISI). Selv fraskriver Pakistan seg ethvert ansvar.

Ifølge avisen Indian Express skal det nye grensevernet til Bangladesh fullføres i år. Arbeidet med å forsterke grensen til Pakistan vil ta mer tid, og kostnadene blir enorme. Men statsminister Modi sier han ikke har noe valg. Modi, som representerer det hindunasjonalistiske partiet BJP, kom til makten i mai 2014. Halvannet år senere møtte han sin pakistanske kollega Nawaz Sharif i Lahore. Mange håpet at møtet skulle bli begynnelsen på et tøvær, men dialogen kjørte seg fast etter kort tid. I januar fastslo Modi at han ikke vil gjenoppta kontakt før Pakistan har «snudd ryggen til terrorismen».

Opprustning. Mens dialogen uteblir, fortsetter partene å ruste opp. India har en stående hær på vel 1,2 millioner soldater. I år øker landet bevilgningene til forsvaret med nesten 7 prosent – til 54 milliarder amerikanske dollar. Det er penger som kunne ha gått til akutte sosiale oppgaver som helse og utdanning. En fjerdedel av innbyggerne (over 15 år) er analfabeter. Analfabetismen er spesielt utbredt blant kvinner.

India prøvesprengte sin første atombombe i 1974 og har i dag et betydelig kjernefysisk arsenal. I 1998 ble også Pakistan en atommakt, og folket jublet. Landets væpnede styrke består av nesten 700 000 soldater. Samtidig er de sosiale utfordringene enda større enn Indias. Ifølge Unesco kan bare 56 prosent av pakistanerne lese og skrive. Landet omtales ofte som «a failed state», ute av stand til å ta vare på seg selv og sine egne.

«Min religion baserer seg på ikkevold», sa Mahatma Gandhi. Ennå hylles han ved festlige anledninger.

Men å følge ham i praksis, er ikke så lett.