Trolig store mørketall. – Korona ses av mange her som bare én av mange kriser, sier Mahad Wasuge, sjef for den somaliske tankesmien Somali Public Agenda.

Dagen han gir et intervju fra sitt hjem i hovedstaden Mogadishu i begynnelsen av mai, har de offisielle dødstallene nettopp begynt å stige raskere enn tidligere.

– Det virkelige antallet dødsfall er sikkert mye høyere enn det vi får opplyst. Mange dør hjemme av ulike grunner, fordi de ikke har tilgang til helsetjenester eller fordi de av ulike grunner ikke vil oppsøke tjenestene.

Flyplasser, skoler, universiteter og koranskoler ble stengt med en gang da det første bekreftede tilfellet ble registrert 16. mars. 20. mai var det rapportert om 1534 bekreftet smittede og 59 døde av en befolkning på 15 millioner. Verst rammet er hovedstaden og dens region Benadir sørvest i landet. Der snakket borgermesteren 2. mai om 500 døde bare i denne regionen.

– Viruset sprer seg raskt over landet, og det finnes ingen ressurser til å spore smittekontakter. Statistikken er svært svak. Regjeringen unnviker å snakke om hvor mange de har testet. Vi kan bare teste hundre pr. dag, sier Wasuge.

Han forteller at folk flytter fra hovedstaden til mindre steder og ut på landsbygda, noe som bidrar til smittespredningen.

– Men det som kanskje er enda mer alvorlig, er at mange fortsetter å samles i moskeene om kveldene, sier Wasuge.

Somali Public Agenda skriver i en rapport om stigmaet forbundet med covid-19, at den somaliske kulturen bygger på tett omgang, og at mennesker prioriterer å besøke, ta seg av og trøste dem som har det vanskelig. Derfor er det vanskelig å isolere en som er blitt syk.

– Det er lav bevissthet om sykdommen. Somaliere avskyr karantene og synes ikke de skal isoleres. Derfor skjuler de symptomer så godt de kan, noe som sprer viruset, sier Wasuge.

Konsekvensen av stigmaet omkring sykdommen er omfattende smittespredning, og at spredningen sannsynligvis er mye større enn de offisielle tallene viser.

Få mulige tiltak. I begynnelsen av mai var det bare ett statlig sykehus som med lav kapasitet tok imot covid-19-pasienter. De øvrige statlige og private sykehusene kunne på grunn av manglende ressurser ikke ta imot koronapasienter. Mahad Wasuge sier at samfunnet fremfor alt har behov for å beskytte de eldre, øke bevisstheten omkring sykdommen og åpne flere sykehus for disse pasientene.

– Men jeg tror det blir vanskelig. Vi har ingen ressurser slik det ser ut nå. Det som gjenstår er å la smittespredningen gå sin gang til vi oppnår flokkimmunitet.

Å isolere seg når man er syk, er vanskelig ettersom mange bor trangt. Å jobbe hjemmefra er ikke noe å tenke på for dem som er avhengige av å jobbe på markedene der trengselen kan være svært høy. Mange, fremfor alt på landsbygda og blant 2,6 millioner internt fordrevne, mangler rennende vann og såpe for å vaske hendene.

Samtidig som viruset trolig kommer til å ta mange liv, sier Degan Ali, somalier og bistandsarbeider i 20 år, at dødsstøtet mot økonomien er mer skadelig. Mennesker risikerer å sulte i hjel i stedet for å dø av covid-19.

– Vi har mistet en stor del av vår største inntektskilde, pengeoverføringer fra somaliere i den vestlige delen av verden. Den andre, eksporten av storfe, risikerer å falle kraftig om Hajj (valfarten til Mekka, red.anm.) avlyses i juli.

Degan Ali forteller at matprisene stiger, at restauranter og turistbyråer er hardt presset, og at den allerede svake staten, som bare helt nylig lyktes i å implementere et skattesystem, nå mister store skatteinntekter.

Nødvendig med lokalkunnskap. – Vi bør gjøre det som kan gjøres for å bremse smittespredningen. Men det krever at internasjonale givere lever opp til avtalen om Grand Bargain som de underskrev i Istanbul for fire år siden: at en fjerdedel av all internasjonal bistand skal gå direkte til lokale organisasjoner i mottagerlandene.

– Givere sender mange millioner til store institusjoner som FN og internasjonale organisasjoner som har evakuert sitt personell og bedt dem bli hjemme på grunn av covid-19. Disse organisasjonene har ingen ressurser på plass for et effektivt arbeid mot krisen, men fortsetter å få store øremerkede bidrag mot covid-19.

Ali mener at de store organisasjonene mangler forståelse for hvordan saker og ting fungerer i Somalia, at beslutningene bli langsomme og ineffektive når man ikke har personell til stede.

– Med penger direkte til de lokale organisasjonene ville vi kunne mobilisere somaliske leger i diasporaen til å hjelpe legene på stedet via internett og med opplæring av personell, vi kunne påvirket de religiøse ledernes informasjon til å skape økt bevissthet, og vi kunne gi støtte til private sykehus.

– Kampen mot ebola viste at forståelse er nøkkelen. Det går ikke å slåss mot en alvorlig smitte uten å forstå landet og dets kultur. Det som kanskje funker i Sverige eller USA, fungerer ikke automatisk i Somalia.

Et lysglimt i kampen mot koronaviruset er at landet har en ung befolkning med en gjennomsnitts-alder på rundt 17 år. Omtrent 75 prosent av befolkningen har ikke fylt 40 år.