Sjelens supermarked Valgfrihet og mangfold er mantra også i sjelens supermarked, og oppskriften på religiøs suksess, skal vi tro redaktør av The Economist, John Micklethwait og magasinets Washington-byråsjef, Adrian Wooldridge. «Hvis du vil for...
Erkjennelsen. «Tiden er kommet for å legge vekk barnslige ting.» Det er 20. Januar 2009, og ordene gjaller over National Mall i Washington D.C. Vinterkulden biter flere millioner oppmøtte i kinnene, men for enkelte er det nettopp disse ordene som varmer mest. De når dypt. De refererer til Det nye testamentet.
På talerstolen står en protestant, med en prest ved sin side. Men de vet at de må favne flere. USAs befolkning utgjør nå det største religiøse mangfoldet i verden. Statsborgere som ønsker bekreftelse under landets viktigste sermoni.
«Vi er en nasjon av kristne og muslimer. Jøder og hinduer og ikke-troende», fortsetter derfor Barack Obama.
Slik viser USAs første afroamerikanske president at han ser alle, uavhengig av trosretning, som amerikanere. Subtilt påpeker han at fortid og fremtid nå møtes, og må forenes på ny; «Vi vet nemlig at den mangfoldige arven vi bærer med oss, er en styrke, ikke en svakhet.»
The Founding Fathers, USAs grunnleggere, sikret religionsfrihet ved å splitte stat og kirke. Pilegrimer ble frigjort fra forfølgelse, og tro kunne praktiseres i dets mange former. Med alle verdens religioner nå samlet under ett tak, er USAs ut-fordring å skape et positivt religiøst mangfold – av både troende og ikke-troende. Det fordrer en aktiv innsats fra alle parter, noe også pastor Rick Warren påpeker i sin preken under innsettelsen av Obama, ved å inkludere sitat fra jødiske og muslimske bønner.
Historisk og bemerkelsesverdig, kommenterer ekspertene etter innsettelsessermonien; USAs 44. president har skjønt det. Gud er tilbake. På godt og vondt.
Sjelens supermarked. Opplysningstiden spådde dens død. Religion var utdøende, uforenelig med modernismen. Det var kun et spørsmål om tid. Naturvitenskap ville viske kirkens mirakler vekk med skepsis, og psykiatrien ville dreie de store spørsmålene mot oss selv. Likestilling ville spenne bena under de patriarkalske strukturene som prestene lente seg på, og vitenskap ville forsterke menneskets tro på seg selv, snarere enn troen på Gud. Selv i USA la man Bibelen bort, og anså kirken i økende grad som et sted hvor fattige og uutdannede søkte tilflukt fra livets prøvelser.
I dag er det åpenbart at nettopp de kreftene som skulle legge religionen død; demokrati og og det frie marked, teknologi og sunn fornuft, har gjort troen sterkere, skal vi tro redaktør av The Economist, John Micklethwait og magasinets Washington-byråsjef, Adrian Wooldridge. I boken «God is Back. How the Global Rise of Faith Is Changing the World», er deres oppfordring klar:
«Hvis du vil forstå dette århundrets politikk, så har du ikke råd til å ignorere Gud, enten du tror på Ham eller ei.» Ved å nøste seg gjennom USAs historie til dagens religiøse landskap internasjonalt, forklarer de hvordan religion har kunnet blomstre i moderne tid og hva det gjør med politikken.
«Hvis du vil forstå dette århundrets politikk, så har du ikke råd til å ignorere Gud, enten du tror på Ham eller ei.»
USA tok tidlig avstand fra den europeiske monarkiske modellen, der konger opptrådde som Guds forlengede arm med en statsreligion i ryggen. I USA måtte kirkene snarere forholde seg til de samme spillereglene som markedet forøvrig. Konkurranse og valgfrihet. Vinn eller forsvinn.
En ny immigrasjonslov i 1965 førte en rekke nye religiøse grupper til landet og endret det religiøse landskapet på ny. Samtidig ble det klart at de kristne kirkene måtte gjøre seg relevante for å overleve. Slik oppsto et sosialt evangelium, der økonomisk ulikhet, rasisme, kjønnsdiskriminering og amerikansk militarisme ble diskutert.
Aktiv bruk av markedskrefter og forbrukerrettet frelse, gjennom blant annet TV og radio, ble selve oppskriften på religiøs suksess. I en verden drevet av nettopp de samme markedskreftene, førte globalisering de markedsrettede evangelistene ut i verden. Nå har amerikanske megakirker – med karismatiske ledere som leser bibelen fra sin Ipad – tilhengere i alle hjørner av kloden. Sjelens supermarked er blitt normen globalt, skal vi tro Micklethwait og Wooldridge.
Men suksessen peker også i retning av et behov for åndelig føde. 92 prosent av alle amerikanere oppgir at de tror på en Gud. Det har gitt religionene en mulighet til å riste av seg sitt anti-intellektuelle rykte, og en solid religiøs venstreside har nå fotfeste i USA. Obama er deres største symbol, etter Gud naturligvis.
Frykt ikke. Europa har de siste årene vært travelt opptatt med å diskutere Muhammed-karikaturer, blasfemi, burkaforbud, samt forbudet mot å bygge minareter, mens amerikanerne har valgt en annen fremgangsmåte. De spør kort og godt; hva må til for å unngå xenofobi? Fremmedhat og frykt for ukjente levesett skal heller ikke denne gang få kneble deres samfunn. De vet å gripe mulighetene i mangfoldet og lære av sine feil.
Angrepene 11. september i 2001 utløste en bølge av xenofobi, uttrykt gjennom hærverk, rasisme og drap.
I dagene som fulgte braste en bil gjennom vinduene på en moské i Cleveland. I Chicago omringet en mobb moskeen og ropte rasistiske slagord. Hindu templer ble angrepet, og muslimske kvinner måtte få følge på vei til jobb. Sikher ble oppfattet som slektninger av Osama bin Laden på grunn av deres turban og skjegg, og i Arizona endte det med at en sikh ble skutt og drept mens han plantet blomster utenfor bensinstasjonen sin.
Hatbølgens styrke sjokkerte og vekket et helt folk. Innen kort tid var de pårørende overøst med støttebrev og blomster, og under en offentlig minnegudstjeneste for den drepte sikhen i Arizona møtte flere tusen mennesker opp.
«Vi så en veldig praktisk og amerikansk get busy and learn-respons til tragedien», skriver professor Diana Eck i sin bok «A New Religious America». Muslimene var raskt ute med å fordømme angrepet 11. september og åpnet dørene til moskéene på vidt gap. Kort tid etter var såkalte interfaith dialogues i gang i en rekke stater, der ulike trosretninger møttes for å lære og diskutere.
«Våre fiender har mislykkes i å splitte oss. Vi er ett folk. Vi er amerikanere. Vi bryr oss ikke om du er født i Misjonsdistriktet eller Midtøsten. Vi som er samlet her i dag – muslimer, jøder, kristne, sikher, buddhister, hinduer – sier til denne nasjonen og verden at kjærlighet er sterkere enn hat», sa Californias guvernør Gray Davis under et interfaith-møte i San Francisco kort tid etter terrorangrepet.
«Våre fiender har mislykkes i å splitte oss. Vi er ett folk. Vi er amerikanere. Vi bryr oss ikke om du er født i Misjonsdistriktet eller Midtøsten.»
«Etnisitet og minoriteters rettigheter i det amerikanske flerkulturelle samfunn har vært det dominerende tema i vår samtidshistorie. Nå trer religiøst mangfold frem som den største utfordringen i det 21. århundre,» hevder
professor Eck i sin bok.
«Om det blir den største, er usikkert, men at medias fokus på islamske fundamentalister gjør mangfoldsarbeidet utfordrende, er åpenbart. Fundamentalister finnes i enhver religion, men det ser ikke ut til at media vil høre om kristen eller jødisk fundamentalisme, eller bekymre seg for buddhistiske eller hinduistiske fundamentalister. De er vanskelige å sensasjonalisere», påpeker professor Daniel Rodriguez.
Han underviser i Religion and Hispanic Studies ved Pepperdine University i California, og ser hvordan mangel på kunnskap fører til frykt, og at denne frykten forsterker ulikhetene fremfor å belyse likhetene;
«Redselen bunner i frykten for å miste sin egen identitet.»
Den gyldne regel. «I kristendommen heter det at 'Du skal elske din neste som deg selv'. Den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn, og fantes også i de store verdensivilisasjonene før vår tidsregning. Å ta utgangspunkt i nettopp dette, er essensielt i arbeidet med religiøst mangfold», påpeker Timothy Pownall, direktør for The Pacis Project in Faith Based Diplomacy ved The Straus Institute for Dispute Resolution i California.
«Det forventes av alle troende at vi skal være den beste vi kan, og behandle vår verste fiende med kjærlighet og respekt. Blir du kjent med fienden, er det vanskelig å hate og lettere å forhandle», sier professor Pownall.
Ved fredsforhandlinger i Midtøsten og interfaith dialog i USA opplever han å bli møtt med tiltro og åpenhet. Pownall tror det skyldes at han selv er kristen.
«Det nytter ikke å komme busende inn i Midtøsten og be partene om å legge religion til side for å diskutere politikk. Når vi setter oss ned med Bibelen og Koranen ser vi likhetene ved tradisjonene og tar utgangspunkt i dem. Slik skapes tillit», sier han.
Pownall erfarer at religion kan brukes diplomatisk for å skape fred, dersom kunnskap og overbevisning er tilstede, men at dette undervurderes politisk. Han tror også at land som Norge, med en statskirke der majoriteten av medlemmene er passive, snubler i både sin bistandspolitikk og ved fredsforhandlinger fordi religionens robuste stilling utenfor Europa undervurderes.
«Nordmenn er drevet av en kulturell impuls til å gjøre godt. Dere har et stort hjerte, men dere har ikke funnet deres sjel», sier Pownall.
Også Rodriguez er overrasket over Europas håndtering av sitt nye religiøse mangfold og opplever at debattene er preget av mangel på kunnskap og bevisste religiøse holdninger.
«Statskirkene i Europa har ført til sekularisering. Mange forstår ikke hva det vil si å tilhøre en menighet og har flere passive generasjoner bak seg. Konfrontert med muslimene blir dere redde. Det skremmer at de kan relatere seg til noe som er høyere enn staten. Man spør, hvis ting kollapser, hvor er lojaliteten? Institusjonene som skor seg på denne frykten er media og politikerne», understreker professor Rodriguez.
Han mener at USAs dynamiske religiøse mangfold skyldes fraværet av en statskirke og dermed muligheten til å heve en trosretning over en annen. Forfatterne Micklethwait og Wooldridge støtter Rodriguez i dette synet, og oppfordrer til avvikling av den engelske stats-kirken.
Tolerant mangfold. Da The Pew Forum on Religion & Public Life kartla USAs religiøse landskap for et par år siden, oppdaget de at landets religiøse mangfold ikke bare er dedikert. Det er også særdeles tolerant. Syv av ti har tiltro til flere religioner og erkjenner at det finnes flere veier til frelse enn den de selv har valgt.
Da Barack Obama i sommer tok opp de omstridte immigrasjonslovene på ny, påpekte han nok en gang hvor avgjørende innvandring har vært for USAs fremgang og suksess gjennom historien. Tilstede var landets fremste evangelistiske pastorer, en gruppe normalt kjent for sine konservative verdier, men også for sitt mangfold. Fremmøtet viste at demokratene med Obama har visket vekk stempelet som et religionsfiendtlig parti, og at de med evangelistene ombord har gode kort på hånden i konkurransen med den konservative opposisjonen.
Kilder: LA Times, New York Times, Wall Street Journal, barackobama.com, pewforum.org, «A New Religious America: How a ’Christian Country’ Has Become the World’s Most Religiously Diverse Nation» av Diana L. Eck, «Mot til å håpe» av Barack Obama, «God is Back. How the Global Rise of Faith Is Changing the World» og «The Right Nation», begge av John Micklethwait og Adrian Woolridge.