Negativt fokus. I et reisebrev fra Afrika, skrevet av den amerikanske journalisten og forfatteren Roger Cohen til et foredrag under temaet: Er avisene i stand til å håndtere gode nyheter? – het det: «I løpet av den tiden jeg har levd har livene til de fleste mennesker i verden blitt bedre, friere og rikere … men ikke desto mindre forblir vårt refleksive modus å nedkalle forbannelser over den gjenværende misèren i omtale av jorden. Det gjelder ikke minst for Afrika, der jeg nettopp har vært. I løpet av mitt opphold i Ghana, som for øvrig skal holde valg i desember, hørte jeg både om Vodafone som hadde kjøpt seg inn i Ghana Telecom for 900 millioner dollar – og med det entret et utrolig kompetitivt mobilmarked; nye bredbåndnett som sprer seg med rasende fart … og økonomien har en årlig vekst på seks prosent.»

Det kunne ha vært en overdrevet positiv rapport nærmest for skape en motrefleks mot alle som hengir seg til skildringer av den bunnløse og pågående katastrofen i Afrika. Ikke desto mindre har Cohen denne sommeren og høsten fått følge av de fleste såkalt velrenommerte medier som plutselig synes å ha oppdaget dette andre Afrika. «Afrika skinner»,  kunne det britiske tidsskriftet The Economist fortelle i juli. Av alle kontinenter er det nemlig det afrikanske som har klart seg best gjennom den pågående kreditt- og finanskrisen, med en vekst som fortsatt beregnes til over fem prosent i år.

Har den positive utviklingen i Afrika plutselig nådd den «kritiske masse» som skal til for at vi i den vestlige verden oppdager den?

Imponerende høy snittvekst. Det er i bunn og grunn intet nytt at Afrika stormer fram på den økonomiske himmelen. Veksten har ligget på fem-seks prosent det siste tiåret, noe som er et imponerende tall tatt i betraktning at snittet trekkes ned av land som Kongo, Somalia, Zimbabwe, Sudan og andre feilslåtte stater.

Den robuste veksten henger ikke bare sammen med økte råvarepriser, som Afrika eksporterer mye av. Tvert imot fastslår det internasjonale pengefondet at de økte inntektene fra denne eksporten har ganske lite med saken å gjøre. De leter etter andre forklaringer på den plutselige suksessen, og finner den i økt stabilitet, færre kriger, økonomiske reformer og mer demokrati. Men det aller viktigste for fondet er at privat kapital nå flommer inn i Afrika, og at landene selv investerer mer og har større produktivitet. Omfanget av utenlandsinvesteringene kan riktignok ikke måle seg med de pengestrømmene som hvert år ender opp i andre framvoksende markeder. Ikke desto mindre har summen blitt firedoblet siden årtusenskiftet, og økte med 78 prosent bare fra 2005 til 2006. Det samlede beløpet er i dag på hele 31 milliarder dollar, hvorav to tredeler går til de to landene Sør-Afrika og Nigeria, ifølge den britiske avisen The Guardian.

Det kommer på toppen av andre pengestrømmer og lån. Bare i 2005 ga kineserne åtte milliarder dollar i gaver og lån til land som Nigeria, Angola og Mosambik, og de årlige overføringene fra afrikanske immigranter utgjorde nesten 40 milliarder dollar i 2006, ifølge FNs International Fund for Agricultural Development.

Knyttet til handel. Den aller beste nyheten for Afrika er at disse summene ikke er knyttet til utviklingshjelp, men derimot til handel og marked. I 1999 var handelen mellom Kina og Afrika på snaue seks milliarder dollar. I 2007 var den økt til formidable 73 milliarder dollar, ifølge den amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations.

Inderne følger i kinesernes fotspor. Handelen mellom India og Afrika økte fra beskjedne 960 millioner dollar i 1991 til hele tjue milliarder dollar i 2006. Også handelen mellom afrikanske land har økt, med den sørafrikanske staten som motor. De siste 15 årene har samhandelen mellom Sør-Afrika og resten av kontinentet blitt femdoblet til over syv milliarder dollar, mens investeringene fra samme land har nådd én milliard.

Mange land – mange tall. Men sammen viser de en eksplosiv vekst i både handel og utenlandske investeringer – det være seg direkte investeringer (i fysiske bygninger; såkalte FDI eller Foreign Direct Investment) eller investeringer i aksje- og obligasjonsmarkeder. Ved inngangen til dette året hadde 15 land sør for Sahara egne aksjemarkeder med 500 selskaper på listene til en samlet markedsverdi av ett hundre milliarder dollar, ifølge amerikanske Goldman Sachs.

Et optimistisk Afrika. De positive nyhetene har en tendens til å komme i biter og brokker. Det er et svært kontinent, med mange land som slett ikke «skinner,» men som derimot ris og ristes av gamle spøkelser som krig og folkemord, AIDS og malaria, despoter og undertrykkelse, sult og fattigdom.

250 millioner afrikanere lever i dag i slumbyer. Kontinentet står for halvparten av antall hiv-smittede i verden, viser tall fra FN. Mindre enn en firedel av dem som lever sør for Sahara har tilgang til elektrisitet. Jordbruksproduksjonen er på en tredel av hva man får til i Asia, til tross for at de to var likestilte for 50 år siden.

Men selv disse spøkelsene begynner å bli frynsete i kanten. Antall kriger har sunket med to tredeler, og jordbruket er på vei inn i en ny boom. Et eksempel på det siste er Elfenbenskysten, der bomullsproduksjonen er på vei mot de samme høydene den hadde for seks år siden: Om lag 300 000 metriske tonn.

Et lite knippe nyheter kan tjene som eksempler. I Kongo er man i gang med å bruke opp fem milliarder dollar fra Kina til å bygge 3200 kilometer med jernbane, ditto med veier, 31 sykehus, 145 mindre helsesentre, to nye universiteter og fem tusen offentlige boliger, skriver The New York Times-journalisten Howard W. French.

I Kenya jobber myndighetene frenetisk med å knytte seg til det globale fiberoptiske nettverket. It-tjenester er på vei inn, og økonomien vokser med seks prosent i året.

I Nigeria har brutto nasjonalprodukt vokst med over syv prosent de siste fire årene. De utenlandske direkte investeringene for dette landet alene utgjør 12 milliarder dollar, og valutareservene er på ikke ubetydelige 60 milliarder dollar, ifølge tall fra de nigerianske myndighetene. Stater som for bare få år siden var ridd av kriger, som Liberia, Sierra Leone og Kongo, vokser nå med fem prosent i året, skal man tro avisen International Herald Tribune.

Tanzania, Ghana, Uganda og Rwanda er i full gang med å innføre sosiale velferdsordninger som bedre utdanning og mer helse til folket, skriver den amerikanske journalisten Jonathan Power.

Kommet langt – langt igjen. Ikke å undres over da, kanskje, at et økende antall afrikanere uttrykker optimisme om fremtiden. En undersøkelse gjennomført av Pew Global Attitudes Project i fjor viste at et flertall av innbyggerne i syv av ti afrikanske land mente de hadde det litt bedre eller ganske mye bedre enn for fem år siden.

Et lite skår i gleden er at fremskrittene i Afrika innebærer en vekst fra et ganske lavt nivå, og at det første skrittet handler om å nå opp til tidligere prestasjoner. Ikke desto mindre er håpet at Afrika endelig skal komme ut av «de tapte tiårene» på 1980- og 90-tallet, da snittveksten var på bare to prosent i året.

Så langt er Afrika i hvert fall blankpusset på den ene siden av mynten.