Full plastforvirring. Kaster du den komposterbare plastfolien fra Fair Trade-sjokoladen eller kaffelokket fra den miljøbevisste kaffebaren i matavfallet? Da har du også blitt offer for de nye plasttypenes forvirrende effekt.

Biokomposterbar, nedbrytbar, komposterbar, bioplast eller bionedbrytbar. Begrepene er mange, vanskelige og forvirrende. Miljøbevisste kaffebarer og produsenter tar i bruk de nye plasttypene i tro på at de gjør en forskjell.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) er én av mange som tok inn komposterbare engangsbestikk i håp om at de skulle gjøre en forskjell for miljøet.

– Vi fikk beskjed om at vi skulle kaste alt av engangsbestikk i matavfallet, men det viser seg at det ikke er så lett. Systemet er ikke rigget for å ta imot dette avfallet, sier presseansvarlig i SSN Heidi Pettersen.

Mange nye typer plast.

De alternative plasttypene blir stadig vanligere. På plast-skalaen har vi nå fire hovedtyper av plast (se infografikk neste side). I den ene enden finner vi den tradisjonelle plasten, som er oljebasert og ikke nedbrytbar. Denne plasten kan ofte gjenvinnes og bli til nye produkter, men hvis plasten havner i naturen, kan den skape store miljøproblemer.

I motsatt ende av skalaen finner vi biobasert, nedbrytbar plast. Denne er vanligvis produsert av mais, sukkerrør, poteter eller hvete. Det betyr ikke at den nødvendigvis forsvinner i naturen. Mange av de nye plasttypene skaper de samme miljøproblemene som tradisjonell plast. Samtidig hører ikke den biobaserte, nedbrytbare plasten sammen med vanlig plastavfall.

Hvordan skal den jevne forbruker da forholde seg til dette produktet?

– Folk er villige. NTNU-forsker Erica Löfström har forsket på miljøpsykologi og på resirkulering av plast. Hun har blant annet vurdert om ulike plast-typer bør sorteres hver for seg under kjøkkenbenken hjemme hos forbrukerne.

– Det kan være komplisert, så det er viktig å undersøke hva folk er villige til. Generelt er folk villige til å prøve mer enn man kunne forvente seg, sier hun.

For å lykkes med et slikt system, må folk være over-bevist om at de bidrar med noe positivt. I tillegg må det bli lettere å skille de ulike plasttypene fra hverandre.

– Min ti år gamle datter foreslo at man kunne hatt forskjellige farger på ulike typer plast. Det syntes jeg var en god idé, sier Löfström.

Teknologien ikke klar. Bor du i Sogn, vil du kunne kaste komposterbar plast i matavfallet, men ingen andre steder i Norge. Dagny Karin Ugulsvik Alvik er kvalitetssjef ved det interkommunale avfallsanlegget Simas, som er det eneste anlegget i Norge som driver med industriell kompostering av bionedbrytbar plast.

Alvik forteller at de har hatt vellykkede forsøk med industriell kompostering av bionedbrytbare engangsglass fra rockefestivaler. De fulgte prosessen fra uke til uke, og resultatet var at plasten ble brutt ned til så små biter at det ikke gikk an å se.

Simas har nå gått i gang med et nytt forskningsprosjekt der de skal finne ut hvor mye mikroplast som blir igjen ved industriell kompostering. Mikroplast og fremmedelementer er et problem i alle komposteringsanlegg. Kravet er at maksimalt 0,5 vektprosent av komposten kan være mikroplast eller andre fremmedelementer.

Alvik mener at de nye produktene har en funksjon, men påpeker at utviklingen av nye plastprodukter skjer for fort til at avfallsselskapene klarer å stå klar med teknologien til å håndtere avfallet.

– Vi har veldig lyst til å gi de nye produktene en sjanse, men dette er komplekst og vanskelig, sier kvalitetssjefen ved det interkommunale avfallsanlegget.

Norge er for kaldt. NIBIO-forsker Claire Coutris forsker på hvordan plast brytes ned i jord og i ulike avfallsstrømmer.

Hun forstår godt at folk blir forvirret, men mener at det er viktig å forstå at plast kan være så mangt. Mye av den fossilfrie, biobaserte plasten er ikke nedbrytbar. Oftest kan den heller ikke gjenvinnes til nye produkter (se infografikk under).

– Vi kastet avisemballasje som var merket med «OK compost home» i hjemmekompost. Etter et år kunne vi fortsatt lese teksten på plasten, mens matavfallet hadde blitt til fin, svart jord, sier Coutris.

Claire Coutris er usikker på den langsiktige gevinsten av å bruke bionedbrytbar plast i Norge.Hun tror økt bruk av biobasert og nedbrytbar plast kan føre til at folk bruker engangsprodukter med god samvittighet, i stedet for å gå over til produkter som kan brukes igjen.

– Jeg tror det er sannsynlig, særlig fordi merkeordningen er veldig umoden. I laben har vi testet produkter som er merket med «100 prosent biodegradable» i en prosess som ligner på industriell kompost. Dette er mye hardere kompostering enn en vanlig kompostbinge, men produktene ble nesten ikke påvirket av prosessen, de ble bare litt deformert, sier hun.

Dermed kan det bli mer, og ikke mindre plast i naturen når bruken av nedbrytbar plast øker. Coutris nevner landbruket som et eksempel. Der har flere begynt å ta i bruk biofilm, nettopp fordi de slipper å sende den til gjenvinning. I stedet kjører de filmen ned i jorden når de pløyer.

Testforholdene i den nye EU-standarden om bionedbrytbar markdekningsfilm er angitt til 25 grader.

– Her i Ås er gjennomsnittstemperaturen i bakken 5 grader, så jeg lurer på om den forsvinner fort nok til ikke å akkumuleres i jorden over årene, sier Coutris.

Likevel er hun foreløpig ikke særlig bekymret for at den norske maten skal bli full av plast.

– Plastbitene må bli veldig små før de kan bli tatt opp i cellene til planter, dyr eller mennesker. Kroppen har gode mekanismer for å skyve større biter ut i tarmen, men hvis mengdene blir skyhøye, kan det selvfølgelig bli vanskelig å beskytte seg mot, sier hun.

Vet lite om den nye plasten. Foreløpig finnes det få studier av hvor godt nedbrytningen av plast fungerer. Forsker Hanne L. Raadal ved Østfoldforskning har nylig gått i gang med en studie av nettopp dette i samarbeid med blant annet NIBIO-forsker Claire Coutris og avfallsselskapet Simas.

– Jeg tror ikke vi kommer dit at vi på generell basis kan si at bionedbrytbar plast er bedre eller verre enn annen plast. Det kommer helt an på hvilken funksjon produktet har. Det kan være veldig bra at en pose blir brutt helt ned i et biogassanlegg dersom den skal brukes til innsamling av matavfall som skal til et biogassanlegg. Men om bionedbrytbar plastemballasje blir sortert som plastavfall sammen med gjenvinnbar plast, kan den ødelegge hele gjenvinningsprosessen, sier Raadal.

Foreløpig kan hun ikke se at bionedbrytbar plast vil få en stor plass i det norske markedet, men hun tror det kan være en fordel i nisjeprodukter, som for eksempel til innsamling av matavfall.

– Da må vi vite at produktet blir nedbrutt i prosessen sammen med matavfallet, og i tillegg må vi vite hvordan produktet er produsert. Først når vi kan analysere den totale miljøpåvirkningen, kan vi vite hvilke materialer som er best å benytte til hva, sier Raadal.

Selv mener hun plastproblemet først og fremst må løses ved å redusere plastmengdene og sikre at plastavfall ikke havner på avveie, men blir samlet inn gjennom de systemene vi har.

– Og den plasten som kommer på markedet, bør absolutt være resirkulerbar og bli resirkulert etter bruk. Det fordrer også at vi som forbrukere er flinke til å sortere, og at både forbrukere og større innkjøpere etterspør produkter med resirkulert plast, sier forskeren.

Raadal får støtte fra Erica Löfström som har forsket på miljøpsykologi og resirkulering av plast.

– Spørsmålet er om vi i det hele tatt skal lage ny plast nå, når det allerede finnes så mye plast i systemet. Kanskje vi bør stenge loopen og bruke den plasten som allerede er i omløp. Det finnes også mye plast i havet som vi må ta inn i loopen, sier hun.

Hun mener at det er feil å tenke at vi må finne mer miljøvennlige alternativer til plast.

– Vi ser at veldig mange er villige til å minimere forbruket sitt. Vi klarer det hvis vi må, og jeg tror vi har kommet så langt at vi må gjøre en radikal forandring i forbruket vårt ganske snart. Jeg tror vi kan klare små forandringer på kort sikt, og at vi kan klare en ganske stor strukturell omstilling i Norge på kanskje 20 år.

Vanskelig for forhandlerne. Norgesgruppen er ett av selskapene som har diskutert de nye plastproduktene. Produktsjef Bjart Pedersen er klar på at kunnskapen knyttet til komposterbar plast og hvordan den oppfører seg i norsk natur er for mangelfull. De har derfor satt som et minimumskrav at leverandøren må kunne dokumentere nedbrytbarhet i norsk natur, og at produktet skal ha tydelig merking som sikrer tiltenkt bruk og miljøeffekt.

– Dette er vanskelig å få til, og vi har derfor svært få produkter i sortimentet som er nedbrytbare. Det eneste rene produktet vi har i dagligvaresortiment av komposterbar plast, er såkalte hundeposer, sier han.

Disse er de usikre på om de vil ha i sitt sortiment lenger da det fra et forsøplingsståsted ikke er noe særlig bedre.

– Vi har tenkt at hundeposer kan være lurt å tilby i bionedbrytbar plast i tilfelle noen mot egen kunnskap slenger posen i naturen. Da er det bedre at den forsvinner på kortere tid.

Forhandleren Tingstad, som proklamerer sin stadige jakt på bærekraftige produkter, er heller ikke overbevist om at komposterbar plast er et godt alternativ. I en e-post, skriver Tingstad:

«Vi markedsfører ikke med ordet «komposterbar», ettersom en del av de nye materialene på markedet ikke vil kunne komposteres uten tilgang på industrielt kompostanlegg. Det finnes noen slike anlegg i Norge, men det er ikke der avfallet fra de fleste forbrukere som har kjøpt take-away havner. Produktene vil altså ikke kunne gå i vanlig matavfall ved kommunal innsamling.»

Engangsbestikk av komposterbar plast er omfattet av forbudet mot enkelte plastprodukter som trolig kommer neste sommer.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge, som har kjøpt engangsbestikk fra Tingstad, har i første omgang bestemt seg for å slutte å anbefale studentene sine å kaste bestikket i komposten.

– Vi river oss i håret, for dette funket ikke så bra som vi hadde håpet, sier presseansvarlig Heidi Pettersen.

Engangsplast forbys trolig neste sommer.

3. juli 2021 får EU-landene omsetningsforbud mot enkelte engangsprodukter av plast, som bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner, samt take away-matbeholdere av isopor. Forbudet vil også omfatte komposterbar plast. EU-direktivet kan også få betydning for Norge, og Miljødirektoratet har derfor laget et forslag om tilsvarende forbud i Norge. Forslaget hadde høringsfrist 19. juni i år.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Mepex og Eunomia skrevet en rapport om temaet. Rapporten viser at mye av plastsøppelet som blir funnet på norske strender, omfattes av forbudet i EU-direktivet. Et forbud kan ifølge rapporten redusere bruken i Norge med 1,9 milliarder engangsprodukter, det vil si rundt 3600 tonn plast årlig.Rundt 6 millioner av disse produktene, 8 tonn, ville sannsynligvis havnet i naturen.

I fjor sa daværende klima- og miljøminister Ola Elve-stuen (V) at enkelte plastartikler kunne forbys allerede innen sommeren 2020. Nå foreslår Miljødirektoratet heller å innføre forbudet samtidig som i EUs medlemsland, altså 3. juli 2021. I påvente av et forbud har Norgesgruppen sluttet å kjøpe inn engangsartikler i plast. Nå selger de ut det de har på lager.

Uten tilleggsvirkemidler regner Miljødirektoratet med at engangsproduktene av plast vil bli erstattet av engangsprodukter uten plast. Mepex-rapporten lister opp en del alternative engangsprodukter, men mange av disse kan føre til nye problemer. Trebestikk er dyrt, og kan gi flis. Sugerør av papp trekker til seg fuktighet. Papptallerkener inneholder ofte vann- og fettavstøtende per- og polyfluorerte stoffer som kan være farlige for helse og miljø.

Cola-flasker av 100 prosent resirkulert plast.

Alle plastflasker fra Coca-Cola i norske butikkhyller vil fra andre kvartal i 2021 være laget av 100 prosent resirkulert plast.

I dag består flaskene av 25 prosent resirkulert materiale. Overgangen vil spare produksjonen av 4300 tonn ny plast, såkalt jomfruplast, årlig og reduserer klimautslippene med 28 prosent, ifølge selskapet. Vann av merket Telemark av Bonaqua, en del av Coca-Cola Norge, fikk flasker av 100 prosent resirkulert plast tidligere i år.

I dag er det dyrere med resirkulert plast enn jomfruplast, noe som har fått miljøorganisasjoner til å foreslå en innføring av en materialavgift på jomfruplast for å gjøre en omlegging til resirkulert plast mer lønnsom.

Coca-Cola skal gå over til 100 prosent resirkulerte flasker i hele Vest-Europa. Sverige var først ut i år, mens Coca-Cola i Norge og Nederland legger om omtrent samtidig.

– Vi er verdensmestre på pant, men vi har brukt altfor lite av det vi samler inn. Nå viser vi hva man kan oppnå med dette gode systemet, sier Per Hynne, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola European Partners Norge til E24.

I Norge blir 95 prosent av alle brusflasker samlet inn.

Kilde: E24

Forvirring om gjenbruk.

Det er ikke bare de nye plastproduktene som skaper forvirring. Tradisjonell plast skaper også misforståelser. Bedrifter kommuniserer svært ulikt med sine kunder.

Motsatt konklusjon. Hennig-Olsen is og Diplom-Is får sin emballasje laget av samme fabrikk og av det samme materialet, men måten isprodusentene kommuniserer til sine kunder på, er helt ulike. På undersiden av Diplom-Is sine 2-litersbokser står det: «Gjenbruk meg gjerne til oppbevaring av all type mat. Etter bruk sorteres jeg som plastemballasje.»

Hennig-Olsen is har tolket det annerledes. Begge isboksene er laget av plasttypen Polypropen, eller PP. Begge er produsert av RPC Superfos, begge er testet for migrasjon i henhold til EU-reglementet (se faktaboks), begge er godkjent for gjenbruk av mat, gitt at kriteriene for temperaturen overholdes, og begge inneholder det samme produktet – nemlig is. Men her stopper også likhetene.

Paal Hennig-Olsen, pressekontakt i Hennig-Olsen, sier at plastemballasjen som brukes i deres produkter, er laget for å tåle fete og frosne varer. Han forteller at slik de har forstått det, vil giftstoffer fra emballasjen kunne gå ut i maten om den varmes opp eller brukes til å lagre varm mat.

– Bruk boksen til å legge skruer og sånt i, sier han og forteller at dette er beskjeden de har fått fra sin produsent.

De forholder seg til Mattilsynets generelle anbefaling som er at det er best å bruke emballasjen til det den er laget for, og ingenting annet. Grunnen til et slikt generelt råd, er at Mattilsynet ikke kjenner til om det er noen forskjeller mellom alle de ulike emballasjene som gjør at de kan ha ulike bruksbegrensninger.

Tåler ikke mikro. Hvorfor i all verden er det gitt så ulike beskjeder til to produsenter av samme produkt? RPC Superfos i Danmark forklarer at de må forholde seg til strenge EU-regler for hva matemballasje kan og ikke kan inneholde. Deres første reaksjon ved vår henvendelse var at det hadde skjedd en misforståelse. De forklarer at all matemballasje testes nøye og skal tåle oppbevaring av alle typer mat. Boksene skal tåle oppvarming til 100 grader i 15 minutter, men ikke mikrobølgeovn. RPC Superfos tok i etterkant av vår henvendelse kontakt med både Diplom-Is og Hennig-Olsen is og mener de nå har rettet opp i misforståelsen.

Anne Borgen Sturød ved Diplom-Is sier at de opprettholder beskjeden til sine kunder som er i tråd med det RPC Superfos anbefaler. Hennig-Olsen vil heller ikke endre praksis før Mattilsynet eventuelt går ut offentlig med nye anbefalinger. Pr. i dag viser Mattilsynet kun til de generelle rådene.

Forskjellen mellom oppbevaringsbokser kjøpt på for eksempel Meny, Ikea eller hos Tupperware handler først og fremst om tykkelse på plasten og produsentenes tanke rundt bruken av emballasjen. Oppbevaringsboksene som du kjøper til flergangsbruk er laget av PP eller PE akkurat som isboksen, men de er laget for å tåle gjenbruk i lang tid. Isbokser og annen matemballasje er tynnere og tåler derfor ikke å bli gjenbrukt like lenge.

Ikke noe universalsvar. Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima sier at gjenbruk er bærekraftig, men ikke nødvendigvis det universale svaret.

– Før fantes det gjenbruksflasker, men tester viste at engangsflasker i PET som gikk i gjenvinningsloopen, kom bedre ut miljøregnskapsmessig enn det å transportere dem, vaske dem og transportere dem tomme tilbake. Jo mer vi kan bruke om igjen, jo bedre er det, men det er vi forbrukere som må ta ansvaret for dette selv, sier Kvalvåg Pettersen.