• Foto: Getty Images/Istockphoto

Jakten på «evig liv» lever i beste velgående

Jakten på «evig liv» lever i beste velgående

«Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne leve i 200 år». Uttalelser som dette har fått større gjennomslag ettersom forskere og mangemilliardærer investerer kunnskap og penger i jakten på lengst mulig liv. Mange som lever i dag, vil muligens bli mellom 120 og 150 år. Men hva vil vi egentlig med et lengre liv?

Fra utgave: 10 / oktober 2023

«Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne leve i 200 år», uttalte David Sinclair, leder for et forskningslaboratorium ved Harvard University.

«Jeg spår at det en dag vil være normalt å gå til legen og få resept på en medisin som kan gjøre deg et tiår yngre», sa Sinclair som selv er 54 år, ifølge universitetets nettside.

Forestillingen om en ungdomskilde og evig liv er like gammel som mennesket selv. Likevel er det først det siste tiåret at vitenskapen er kommet på sporet av hvorfor vi eldes og hva vi kan gjøre med det. En mirakelkur mot alderdom er ennå ikke funnet, og ifølge en studie i det anerkjente tidsskriftet Nature kan mennesker muligens leve mellom 120 og 150 år, men ikke lenger enn denne «absolutte grensen for menneskelig levetid», som studien konkluderer. Ikke desto mindre hevder andre forskere at vi faktisk nærmer oss evig liv med raske skritt.

 

Rike menn vil løse døden som en gåte

En av dem som virkelig har satt fart i udødelighetsjakten, er den langskjeggete antialdringspioneren og gerontologen Aubrey De Grey (60). I 2009 grunnla han Sens Research Foundation i California, som vier seg til regenerativ medisinsk forskning, og er verdens første organisasjon dedikert til å «kurere aldring».

 

Alderdomsforsker Etter at han arvet moren sin i 2011, brukte Aubrey De Grey 13 millioner dollar på å grunnlegge organisasjonen Sens Research Foundation, som har som uttalt mål «å bidra til å bygge industrien som må til for å kurere sykdommene knyttet til aldring». Foto: Reuters/NTB

 

Ifølge britiske De Grey er det sannsynlig at mennesker født i dag vil kunne leve til de er 1000 år gamle. Og for å understreke hvor raskt utviklingen plutselig kan gå, når gjennombruddet først kommer, formulerer han det slik: «Den første personen som lever i 1000 år, vil sannsynligvis bare være 10 år yngre enn den første personen som lever i 150 år.»

59 år gamle Aubrey De Greys eneste forbehold er at det er umulig å forutsi når det avgjørende gjennombruddet vil skje.

Selv om udødelighet virker som noe fra science fiction-hyllene, så opptar det i økende grad oppmerksomheten til etablerte forskere og velstående selskaper. I 2013 lanserte Google bioteknologiselskapet Calico Labs, med mål om å «løse» dødens mysterium. PayPals medgründer Peter Thiel (56) har jobbet i årevis for å «bekjempe døden». Amazons 59-årige grunnlegger Jeff Bezos investerte under koronapandemien i biotechselskapet Altos Labs, som vil ta i bruk bioteknologiske metoder for å forynge cellene med mål om å forlenge menneskers levetid.

 

Evig ungdom Amazon-gründeren Jeff Bezos (59) her under New York Fashion Week i september sammen med partneren Lauren Sánchez, investerte i 2021 i biotechindustri med en uttalt tro på at det er mulig å forlenge menneskers levetid. Foto: AFP/NTB 

  

Altos Labs skilter med et styre bestående av ledende og prisvinnende forskere fra hele verden, inkludert en nobelprisvinner fra Japan, som ble hedret for sin forskning på reprogrammering av celler. Både Thiel og Bezos har investert i Unity Biotechnology, som forsker på «aldrende celler» som stopper å dele seg ettersom mennesket blir eldre. Selskapet vil utvikle medisiner som forsinker følgene av aldring.

Ifølge The Washington Post anslås verdien av antialdringsindustrien å nå 600 milliarder dollar innen 2025, så det er også et område med mulighet for enorme gevinster – foruten selve gevinsten ved et lengre liv.

 

Uendelig Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg har uttalt at han interesserer seg for spørsmål om «hva som må til for at vi kan leve evig» og «hvordan vi kan kuerere alle sykdommer». Sammen med kona har han vært med på å grunnlegge «The Breakthrough Prize» som årlig deler ut 3 millioner dollar til forskere som gjør «transformative fremskritt mot å forstå levende systemer og å forlenge menneskelig liv». Logoen for Zuckerbergs selskap Meta symboliserer passende nok en kontinuerlig loop. Illustrasjon: Getty Images/IStockphoto

  

Fra hobby til helhjertet innsats

Forfatter Peter Ward er fascinert av denne jakten på evig liv. Fenomenet er temaet for hans siste bok, «The Price of Immortality». I arbeidet med boken møtte han blant annet medlemmer av et kirkesamfunn i Florida, som kaller seg Church of Perpetual Life. Medlemmene bekjenner seg til troen på at de vil leve evig – ikke bare i himmelsk forstand, men også fysisk.

Ifølge Ward har ideen om evig liv mange trofaste tilhengere.

– Selv om det de jakter på er helt uoppnåelig, dedikerer de fortsatt livet til saken. Kultgrupper, forskere og teknologimilliardærer blir forent i deres overbevisning om at de med tiden vil finne en måte å gjøre mennesker udødelige på, forklarer Ward.

 

Det kjedelige svaret

Selv om jakten er preget av åpenbare usikkerhetsmomenter forstår Ward at folk føler en tiltrekning mot dette.

– Fra eldgamle mytologier til moderne science fiction har jakten på evig liv vært inngrodd i oss mennesker. Jeg tror det skyldes noe dypt inne i oss, sier han.

– Tenk på at vårt første instinkt som art er å overleve. Vi tar bare den ideen og driver den videre. Vi er biologisk programmert til å prøve å overleve uansett.

Fakta

Maksimal levetid

> For 30 år siden var rundt 95 000 mennesker i verden over 100 år. I dag er tallet godt over en halv million.

> Statistikere i FN spår at det om 25 år vil være ca. 3,7 millioner over 100 år. I år 2100 vil tallet runde 25 millioner, ifølge FN.

> Franske Jeanne Calment innehar rekorden som den eldste personen i historien. Hun levde fra 1875 til 1997 og ble 122 år gammel.

> I tidsskriftet Nature har en rekke forskere regnet ut hvor lenge et menneske teoretisk kan leve, dersom det ikke blir utsatt for en ulykke, dør av kreft eller hjerteproblemer. Selv om vi lever et godt og langt liv, kan vi maksimalt bli mellom 120 og 150 år, er konklusjonen fra flere forskere.

Kilder: FN og Nature

 

I sin bok snakker Ward med mennesker som virkelig tror på evig liv. Mange av dem synes det er vanskelig å snakke negativt om det, fordi det kan være vanskelig å innrømme at man har betalt store summer uten merkbar suksess. Noen erkjenner imidlertid i boken at de er blitt lurt.

– Så lenge vi har vært fascinert av ideen om udødelighet, har det vært folk som har villet utnytte det. Svindlerne har alltid vært der – det har alltid vært noen som ville overbevise folk om å ta livseliksiren, sier Ward, som mener «den moderne ekvivalenten» typisk er de risikable stamcelleklinikkene og lignende behandlingssteder.

– Hvis du streber etter et langt liv, er det beste du kan gjøre å spise sunt og trene – ikke jage etter mirakelkurer eller eksperimentelle behandlinger. Jeg vet at det er det kjedelige svaret», sier Ward.

At det vil ta lang tid før techmilliardærende får oppfylt drømmen sin om å kolonisere Mars, tror han bidrar til iveren etter å investere i forskning som kan forlenge deres tid på Jorden.

 

Alvorlig innvirkning på samfunnet

I boken tar Ward også for seg de samfunnsmessige konsekvensene av antialdringsbølgen. Det vil for eksempel skape gigantisk ulikhet om en gruppe superrike blir supermennesker.

– Hvis aldersreverserende behandlinger eller medisiner blir oppfunnet, vil det sannsynligvis bare være tilgjengelig for de rike. Vi kan ende opp med et todelt samfunn av dødelige og udødelige mennesker, påpeker Ward, som til tross for at han ikke tror på noe evig liv i fysisk forstand, er sikker på at store endringer er på vei.

– Hvis vi kan forlenge livet med 30 eller 40 år – noe som er realistisk i nær fremtid – vil det fortsatt ha en alvorlig innvirkning på samfunnet. Politikerne vil for eksempel få enda flere eldre å tilfredsstille. Og det vil ta enda lenger tid før en generasjon dør ut og før nye ideer vinner frem, påpeker forfatteren.

– Uten å høres for dramatisk ut, er det selvfølgelig en evolusjonær grunn til at folk dør. Vi blir eldre, vi bidrar til arten, og så dør vi når vi ikke har noe mer å bidra med, skisserer Ward.

I 1907 ble spanske Maria Branyas Morera født i California, og hun lever i skrivende stund ennå. Hun fylte 116 år 4. mars og skal nå være verdens eldste nålevende menneske. Da hun tok over tittelen etter den franske nonnen Lucile Randons, som døde i januar, 118 år gammel, fortalte Morera til Guinness rekordbok hva hun mener er nøkkelen til et langt liv: «Orden, ro, et godt forhold til familie og venner, kontakt med naturen, følelsesmessig stabilitet, ingen bekymringer, ingen anger, mye positivitet og hold deg unna giftige mennesker».

«Lang levetid handler også om å være heldig – og god genetikk», understreket hun.